Blogg

Derfor ble ikke Dead Island anmeldt

Alt har en veldig naturlig forklaring.

Det er ikke lett å spå at et polsk lavbudsjettsspill skal eksplodere, selv om jeg burde vite bedre enn å undervurdere nerders forhold til zombier og sjansen til å bløgge dem. Techlands Dead Island har erobret Europa som en hjerneparasitt, og toppet salgslistene i en rekke land. Det er egentlig en ganske rørende historie om hvordan noen endelig lager et spill man tilsynelatende har etterspurt i alle tider (et sandkassespill hvor man kvester zombier, hallo?) også selger det faktisk så godt som det burde.

Gal du, fyr.
Gal du, fyr.

Dead Island er likevel ikke et særlig godt spill i mine øyne. De drøye 15 timene jeg har investert i spillet har vært ensformige, meningsløse og uinspirerte. I starten gikk spillet stort sett ut på å hamstre nok ubrukelige våpen til å kunne slå ihjel pregløse kjøttroboter kjapt nok. Etter hvert fikk jeg tak i våpen som holdt stand, men da begynte fiendene til gjengjeld å tåle såpass mye bank at det ikke var gøy å drepe dem lenger.

Jeg fant ingen glede i å finne nye gjenstander, fordi de stort sett baserte seg på den samme oppskriften uansett. Der spill som Diablo III gjør det fryktelig spennende å hamstre nye gjenstander, føles det som et nødvendig onde i Dead Island. At spillet er så proppet fullt av større og mindre feil som stadig spenner bein på meg er en annen sak. Det ble fort et ork å spille det polske stjerneskuddet alene.

Urettferdig bedømmelse

Det er ingen tvil om at Dead Island byr på en helt annen opplevelse om man er flere. Samarbeid kan løfte de fleste opplevelser, og en som baserer seg på å hive hammere i hodet på vandrende døde bør nok nytes på dette viset. Jeg husker at det samme hjemsøkte Borderlands – et fantastisk actionrollespill som en kvartett, et regelrett gørrkjedelig skytespill om man skulle prøve seg alene.

Det kan være støggvær i Syden òg.
Det kan være støggvær i Syden òg.

Jeg har ikke hatt mulighet til å spille sammen med andre enn de tilfeldige spillerne man kan slå følge med. Å danse etter rytmene til en irritabel tysker 30 ferdighetsnivå over meg er ikke spesielt givende. Konsekvensen av det er at jeg har trasket rundt mutters alene, og det har vært kjipt. Enkelt og greit. Dead Island er ikke et særlig godt spill i utgangspunktet, og når man ikke får fullt utbytte av det som faktisk er moro så faller alt sammen.

Årsaken til at jeg fikk ansvar for å anmelde spillet i det hele tatt er at vi på grunn av sviktende ressurser og opptatte hovedanmeldere ikke var i stand til å ta det da det kom. Jeg var veldig opptatt i samme periode selv, men bestemte meg for å gjøre et forsøk da ting løsnet litt. Etter hvert har det gått opp for meg at dette ikke er et spill som burde spilles alene, noe Techland kanskje burde vært tydeligere på i promoteringen, og derfor ønsker jeg ikke å gi det noen karakter.

Det er åpenbart at jeg har vært ute av stand til å vurdere hele opplevelsen Dead Island, og da føler jeg at det er like greit at jeg holder meg unna. Våre anmeldelser skal være dyptpløyende, rettferdige og solide. Det kan jeg ikke by på i dette tilfellet, og da er det ikke rett at jeg river spillet sønder og sammen flere uker etter utgivelse.

Fullt av feil

Jeg beklager at det har tatt oss så lang tid å komme til denne beslutningen, optimalt sett hadde vi visst dette for et par uker tilbake. Om noe burde samarbeidsopplevelser som Dead Island og Borderlands i større grad gjøre det tydelig hva som er hovedfokus. Jeg hadde følt meg snytt om jeg handlet et av dem for å spille alene.

Det der er han jeg styrte.
Det der er han jeg styrte.

Samtidig vil jeg bedyre hvor forferdelig kjedelig jeg syntes Dead Island var i enspiller. Fiendene bokser deg stadig på rumpa, gjerne flere ganger på rad, og det er en irriterende tidkrevende oppgave å reise seg opp igjen. I første halvdel av spillet faller våpnene så kjapt fra hverandre at du aldri rekker å få noe forhold til dem. Stemmeskuespillet høres ut som noe fra revyen på Romolslia Barneskole og animasjonene er som smeltet voks. Oppdragene er høyst banale, og tar deg på heisaturer overalt uten at du noen gang føler en viss spenning av verken oppgavene du må utføre eller belønningen du mottar for dem.

Historien tar ikke mye plass, og det er strålende, for den er stappfull av plotthull og logiske brister. Om du ikke har noen å spille med så handler du enkelt og greit ikke Dead Island. Om du har tre gode venner som stiller opp, kan saken være en annen. Det vet jeg ærlig talt ingenting om.

Kommentarer (57)

Forsiden akkurat nå

Til toppen