Blogg

Jeg gleder meg til: Legend of Grimrock

Det er på tide å renske en labyrint for monstre igjen.

Da jeg startet denne bloggen skrev jeg at jeg blant annet ønsket å skrive noen poster om spill jeg så frem til. Jeg ønsket å fokusere på spill som ikke får veldig mye oppmerksomhet ellers. Nå har det egentlig ikke blitt like mye aktivitet på denne bloggen som jeg kanskje hadde ønsket, men i dag er det på tide med en liten oppdatering. Spillet jeg tenkte å ta for meg er rollespillet Legend of Grimrock.

Jeg har fulgt spent med på utviklingen av dette spillet helt siden det opprinnelig ble kunngjort i sommer, og da de finske utviklerne i forrige uke lanserte en video fra spillet var det ikke lenger noe spørsmål: Dette spillet skal kjøpes på utgivelsesdatoen.

Om det er noen av dere som har fulgt litt med på profilsiden min og ting jeg har skrevet, har dere kanskje lagt merke til at jeg liker rollespill. Og jeg liker mange typer rollespill. Jeg liker Skyrim-aktige «åpen verden»-spill, jeg liker mer lineære og historiefokuserte rollespill som Dragon Age: Origins, jeg liker roguelike-rollespill som Nethack (og det relativt ferske Dungeons of Dredmor, som jeg har på Steam-kontoen min men fortsatt ikke har fått testet) og jeg har til og med kost meg med et og annet JRPG.

Grottekravling er tingen

På åtti- og nittitallet hadde vi en type rollespill vi sjeldent ser i dag, nemlig tredimensjonale «dungeon crawlere». Et godt eksempel på denne sjangeren er Lands of Lore, som jeg faktisk fullførte tidligere i år (og skrev tilbakeblikk på). Lands of Lore startet som en kuriositet. Jeg likte oppfølgeren godt da jeg spilte den en gang i det forrige millenniet, men hadde aldri prøvd originalen og hadde lyst til å teste den. At jeg skulle bruke et titalls timer på å pløye meg gjennom spillet hadde jeg ikke forestilt meg, men det tok ikke lang tid før jeg ble skikkelig hektet.

Lekker grafikk.

Lands of Lore, og andre spill i denne undersjangeren, kjennetegnes av at spillmiljøet er oppdelt i usynlige ruter. Du kan navigere deg i de fire himmelretningene, og kan okkupere én rute av gangen. Når du beveger deg fremover «hopper» du fra en rute til den neste. De samme reglene gjelder selvsagt for monstrene du må kjempe mot. Dette høres kanskje ut som en stor begrensning, men det gir spillene et litt annet fokus enn moderne rollespill. Fokuset blir på å utforske hver minste krok av de ofte labyrintaktige miljøene, samtidig som du bruker begrensningene til din fordel når du havner i kamp.

Denne typen spill hadde også ofte et større fokus på gåteløsning enn det som er vanlig i dag. Hemmelige dører og dødelige feller var viktige elementer du måtte forholde deg til, og noen ganger kunne spillene tilby virkelig vanskelige nøtter.

Som du sikkert har gjettet er Legend of Grimrock et spill som følger den gamle «dungeon crawler»-modellen til punkt og prikke. Det tar bevisst utgangspunkt i spillmekanismer de store rollespilllutviklerne i stor grad omtrent på midten av nittitallet (for å følge etter pionerer som Ultima Underworld og The Elder Scrolls: Arena), og gjør tilsynelatende få forsøk på å endre eller modernisere dem.

Magi.

Utviklerne ønsker nok å strømlinjeforme brukergrensesnittet litt for dagens marked, og spillet inkluderer muligheten til å titte fritt rundt deg (etter som omgivelsene faktisk er tredimensjonale og ikke bruker «jukse-3D» slik som de fleste gamle spillene i denne sjangeren). Men målet er altså lage en god, gammeldags «dungeon crawler» – men med moderne presentasjon.

Skal vi dømme etter videoen og skjermbildene de har gitt oss, er dette noe de ser ut til å lykkes godt med. Videoen viser ikke bare massevis av kamp (hvorfor skal alle rollespill ha edderkopper, forresten? elendige kryp!), men også enkle hjernetrimelementer. Jeg kan ikke si jeg skjønner magisystemet helt, men grensesnittet ser ut til å indikere at vi får stor frihet til å kvitte oss med monstre på ulike magiske måter. Dessuten ser spillet faktisk svært lekkert ut.

Helt siden jeg fullførte Lands of Lore har jeg ønsket meg noe tilsvarende, men med moderne presentasjon. Jeg har selvsagt ikke noe i mot eldre spill (om jeg hadde det ville jeg neppe ha fullført Lands of Lore i utgangspunktet), men jeg savner denne typen rollespill i dagens spillmarked. Jeg tror selvsagt ikke at Legends of Grimrock kommer til å danke ut Skyrim, Risen 2 eller Mass Effect 3, men ikke alle spill behøver å være blockbustere. Noen ganger er det gøy å bare slappe av med en labyrint full av monstre.

Legend of Grimrock skal visstnok komme før året er omme.

Les også
Anmeldelse:

Siste fra forsiden