Blogg

Spillfest hos søta bror

Jeg tok tempen på Gamex - Sveriges største spillmesse.

Et lite kvarters kjøretur nord for Stockholm sentrum ligger Kista, et industri- og kontorområde hvor mange av Sveriges største bedrifter holder til. Her finnes man også et relativt stort messeområde, og i forrige uke innkvarterte jeg meg i det T-formede hotelltårnet som lå vegg i vegg, og tok fatt på to dager med spillmesse i gult og blått.

Fin bod. Bare synd at hovedattraksjonen forsvant.
Fin bod. Bare synd at hovedattraksjonen forsvant.

Nyetablert og fersk

Gamex ble arrangert for andre år på rad, og selv om den ikke kan sammenlignes med E3 eller Gamescom, inneholdt messen like fullt de ingrediensene man forventer. Ikke minst skal pressen ha sitt. Derfor hadde jeg også fått avtalt et par intervju, blant annet med produsent for Syndicate hos EA Partners, Ben O’ Donnel. Alt det spennende han fortalte meg kan leses i en egen artikkel om få dager.

Messeområdet var relativt kompakt, og en gjennomvandring tok ikke mer enn noen minutter. Likevel oppdaget man noe nytt nesten hver gang man tok en runde i lokalet. Plassen var utnyttet godt, må vite, og ikke alt som var utstilt brølte like mye etter oppmerksomhet. Battlefield 3 gjorde imidlertid det. Med store bannere i taket og et stort antall testmaskiner både for PC og konsoll, tok denne krigeren rollen som et av messens naturlige midtpunkt.

Klar til kamp!

Erkekonkurrenten Modern Warfare 3 hadde stilt opp sin leir et stykke unna, basert rundt et stort telt stappfullt med prøvesmaking av det nært forestående produktet. Og publikum var tydeligvis sultne, for køen strakte seg rundt mesteparten av teltet stort sett hver gang man tittet bortom. Sympatien i hallen var delt, og gjennom hjemmelagde plakater viste folket sin støtte til enten den ene eller den andre krigskjempen. Engasjementet var rørende, og fikk nesten frem tårene selv hos hardt garvede pressefolk. Men bare nesten.

Også mindre utviklere fant sitt publlikum.
Også mindre utviklere fant sitt publlikum.

Infinity Ward var representert ved spilldesigner Jesse Buchanan. Og selv om han av strategiske grunner ikke ønsket å svare på spørsmål knyttet til konkurransen mellom sin spillserie og Battlefield, innrømmet han naturlig nok at det hersket en spent og forventningsfull stemning i leiren i dagene før slippdatoen. Han bedyret likevel at de var godt forberedt:

Oppsiktsvekkende og uventede uttalelser som dette hadde vanligvis fått meg til å ringe redaktør Tor-Steinar sporenstreks og be om hele forsiden, men i dette tilfellet var det en sulten mage som måtte prioriteres. Heldigvis for den lå et av Sveriges største kjøpesenter snaut ti minutters gange unna, og hva er vel bedre enn en liten spasertur som mosjon før en stor porsjon føde inntas hos burgerkongen? Som en unødvendig tilleggsopplysning kan jeg bekrefte at det ble mer enn en tur ned dit i løpet av de to dagene besøket varte.

Denne karen fikk som vanlig mye oppmerksomhet.
Denne karen fikk som vanlig mye oppmerksomhet.

Gamle helter i ny dimensjon

Nintendo hadde som seg hør og bør kapret en relativt stor andel av messegulvet. Gjennom flere rader med 3DS- og Wii-maskiner var det fritt frem for lek og moro, og en av titlene jeg hadde sett frem til å få testet her var Super Mario 3D Land. Jeg presset meg brutalt gjennom ansamlingen av små, søte barn (les: sto tålmodig og ventet på tur fordi jeg ikke hadde hjerte til annet) og fikk til slutt tatt en liten titt på Marios nyeste plattformeventyr.

3D-effekter nekter en medfødt synsfeil meg å oppleve, så hvorfor jeg så frem til akkurat dette møtet vet jeg egentlig ikke. Det hadde vel noe med at jeg alltid har likt den lille rørleggertassens eventyr å gjøre. Selv uten den fantastiske ekstra dimensjonen som alle snakker så varmt om var det likevel artig å spille, og ut i fra det lille jeg fikk prøvd virker det ganske opplagt at vi her får servert mye av det gode gamle. Dette er Mario slik vi kjenner han, riktignok med 3D- og 2D-plattformmoro blandet i hverandre. Men det er jo også slik vi har lært å like den italienske rørleggeren, gjennom herlig nostalgi ispedd moderne teknologi.

Søvnløs og forelsket

Det var likevel et annet spill som sjarmerte meg mest under messen, og det kom helt ut av det blå. Jeg hadde blitt invitert til et par timers prøvespilling av det kommende rollespillet Kingdoms of Amalur: Reckoning tidlig fredag formiddag. Selv om jeg stilte opp til dyst uten å ha noen spesielle forventninger, og i tillegg var trøtt som en julestrømpe etter forbausende dårlig søvn i det hypermoderne glasstårnhotellet, endte Reckoning opp som et av spillene jeg vil holde et ekstra øye med fremover.

Reckoning sjarmerte en trøtt presserepresentant fra Norge.
Reckoning sjarmerte en trøtt presserepresentant fra Norge.

Nå kan det godt hende det var nettopp trøttheten som gjorde meg ekstra mottakelig for spillets slakke og behagelige læringskurve, men jeg tror likevel det er mulig å glede seg over dette spillet også i mer våken tilstand. Ikke minst virket kampsystemet veldig tilgjengelig og spillbart. Min kollega Lars var for øvrig i London og testet dette spillet for noen uker siden, og hvilke tanker han gjorde seg kan du sjekke ut her: Sniktitt: Kingdoms of Amalur: Reckoning.

Tropico 4 var et annet høydepunkt, om ikke akkurat for spillet i seg selv. På fredagen hadde den solbrillekledde diktatoren fra coveret stilt seg opp foran standen for å teste spillet egenhendig. Opptrinnet gikk for seg som en heller merkelig seanse hvor ingen så ut til å ønske å nærme seg standen, og det så heller ikke ut som at det var spesiellt mange som la merke til eller brydde seg om hvem som sto og spilte. Selv om resultatet var slik enhver diktator drømmer om – makten til å styre alt alene – var nok ikke eksponeringseffekten helt den som Tropico 4 kunne ønsket.

PS Vita var også på plass, men det var kun utstilt et eksemplar på messegulvet. Dette var i tillegg fjernet fra standen store deler av tiden, så det ble dessverre ikke anledning til noe testing for undertegnede. Trøsten ble et par runder med snøfjøl og SSX. Spillet slippes i januar, og det er bare å glede seg, for inntrykket jeg sitter igjen med er både luftig og imponerende. Dette ser ut til å bli akkurat passe spinnvilt og usannsynlig.

Partysvensker.
Partysvensker.

Smått og godt

Årets Gamex var ikke arenaen for de store avsløringene innenfor spillbransjen. Blant underholdningssøkende og positive svensker virket imidlertid ikke det å legge noen stor demper på stemningen. Her fikk store og små en anledning til nærkontakt med mer eller mindre aktuelle spill, og folk koste seg med alt fra DanceStar Party til det originale Super Mario Bros. Rent publikumsmessig virket messen å være en ubetinget suksess. Blant annet bivånet over 900 mennesker fredagens scenepresentasjonen av Mass Effect 3, og besøkstallet ble rapportert å være ny rekord.

Det var heller ikke bare kjente utviklere som stilte ut spillene sine. Flere uavhengige produsenter hadde også satt opp boder som ble godt besøkt av publikum. Blant annet svenskene i Image & Form, som var på plass med sitt lille og morsomme spill Anthill til iOS. Vårt nabofolk ligger et solid stykke foran oss når det gjelder spillutvikling, og det gror tydeligvis godt også under kjemper som DICE og Starbreeze.

Den generelle spillinteressen er stor i Norge. En fast messe her i landet ville nok kunne bidra til økt interesse også rundt selve produksjonsaspektet. Samtidig ville enkelte fått anledning til å ta seg en tur innom, observere og se litt mer nøye på hva spill egentlig er. Det kunne kanskje vært oppklarende i disse tider, hvor spill utpekes til syndebukk for både og det ene og det andre.

Kommentarer (2)

Forsiden akkurat nå

Til toppen