Blogg

Tilbake til Karkand

Et vakkert men ubalansert gjensyn med Battlefields yngre dager.

De som kjøpte Battlefield 3 Limited Edition fikk også gratis tilgang til den nye kartpakken som kom tidligere i desember. Alle de andre må betale i underkant av 100 kroner for utvidelsen.

Back to Karkand, som pakken heter, var tilgjengelig for Playstation 3 den 6. desember, mens Xbox 360- og PC-plattformen måtte vente til 13. desember. Rent prinsipielt synes jeg det er uheldig at utviklere/utgivere selger ut eksklusiv tilgang til nedlastbart materiale, og i dette tilfellet overrasket det meg at DICE i det hele tatt ville gjøre dette, med tanke på at spillets hjemmebane uten tvil er PC-en.

Jeg har nå spilt utvidelsen i godt og vel en uke, og det er nok mer korrekt å kalle det en moderat kartpakke snarere enn en utvidelse. Jeg finner det av denne grunn ikke verken verdifullt eller særlig interessant å lage en anmeldelse av den, og kommer heller til å oppsummere mine inntrykk i dette blogginnlegget.

De trange gatene i Strike at Karkand er selve definisjonen på «Close Quarters Battle».
De trange gatene i Strike at Karkand er selve definisjonen på «Close Quarters Battle».

Folkets favoritter

Back to Karkand gir oss et gjensyn med fire av de mest populære kartene fra tidligere Battlefield-spill: Strike at Karkand, Gulf of Oman, Wake Island og Sharqi Peninsula. Det er gjensynet og gjenskapelsen av disse i Frostbite 2-motoren som er hovedessensen i selve pakken, og på mange måter er dette en ubetinget suksess. Jeg har et nesten skammelig antall timer bak meg på disse kartene, og jeg har derfor et ganske klart bilde i hodet mitt over hvordan disse så ut tilbake i Battlefield 1942 og Battlefield 2. Gjenskapelsene er intet annet enn vakre, og dette er kanskje den klareste visuelle manifestasjonen jeg har fått av det tekniske aspektets fremskritt siden midten av 2000-tallet. Detaljgraden, ødeleggelsene, lyssettingen og avstanden du kan se er like fascinerende som du hadde sett for deg, og i de første rundene føler du deg mer som en japansk turist med speilreflekskamera enn en amerikansk eller russisk soldat.

I tillegg til nye kart har spillet også fått en del nye våpen og kjøretøy, noe som i første omgang er mat for militærfetisjistene. Det er morsomt å få inn klassikere som de franske FAMAS- og britiske L85A2-riflene, og kjøretøy som for eksempel raske buggyer med fastmonterte våpen transporterer deg hurtig over store avstander. Ingen av disse bringer likevel markante endringer som gjør at spillerne må legge om eller modifisere taktikken sin, og dette gjør også tilleggene smått ubetydelige.

På et systemnivå har spillet lagt til ulike oppdrag for hver av klassene, som ved full måloppnåelse låser opp nye våpen. Disse er morsomme, og gir spillerne noe å trakte etter. Oppdragene består av delmål som varierer fra å spille de nye kartene en viss tid, til å nedlegge et visst antall fiender med bestemte våpen. Et veloverveid tillegg, som får mang en soldat til å finne frem et stykke bortgjemt utstyr fra sekken sin og ta det i bruk.

Med inntoget av Frostbite 2, gnir Karkands entreprenører seg i hendene.
Med inntoget av Frostbite 2, gnir Karkands entreprenører seg i hendene.

Favoriserer snikskyttere

Back to Karkand inneholder også modusen «Conquest Assault», som i praksis er det samme som «Conquest», bare at det ene laget ikke har noe fast startpunkt, men starter med å kontrollere alle flaggene på et brett. Dette laget må da hindre motstanderen i å ta over flaggene, og i siste instans sørge for at de ikke blir slått nesegrus som følge av at de mister alle kontrollpunktene. Jeg synes heller ikke at denne nye modusen bringer spesielt mye nytt til spillet, og da sitter man egentlig igjen med en utvidelsespakke hvor spillerne får tilgang til fire nye brett.

Jeg skal ikke klage på å få fire nye brett som man kan boltre seg med dette fantastiske spillet på, men jeg tar meg selv flere ganger i å ville tilbake til de vanlige Battlefield 3-kartene. Det største problemet jeg opplever med en del av de oppussede kartene er at deres fundamentale utforming ikke later til å være tilpasset akkurat dette spillet. Snikskytterne blir veldig farlige på brett som Strike at Karkand og Wake Island, hvor avstandene er store og det er et utall gode gjemmesteder for sniker med 12x-siktet. Jeg sier ikke at folk ikke skal få spille snikskytter, men fordelene må balanseres ut med at det for eksempel ikke finnes posisjoner som effektivt dekker flere sentrale kontrollpunkter på samme tid. Få ting er så frustrerende som å løpe fra hushjørne til hushjørne på nåde fra Vår Herre mens du hører prosjektilene hamre inn i murveggene rundt deg.

Back to Karkand er en grei kartpakke, men jeg skulle likevel ønske den gav noe mer til spillet. Nå er det stort sett bare nostalgi og økte insentiver for spillerne til å finne seg en statisk liggende posisjon hvor de skamløst plukker ned arbeidsfolkene på serveren og bryter opp det fine tempoet i spillet. Misforstå meg rett, jeg setter pris på oppussingen av de gamle kartene, og jeg har hatt det mye morsomt med dem, men flere av de «vanlige» Battlefield 3-kartene bærer preg av å være langt bedre designet til akkurat dette spillet. Neste gang vil vi ha flere samarbeidsoppdrag, nye kart, og våpen eller utstyr som gjør at spillerne må avpasse spilltaktikken til de nye utfordringene slagmarken gir.

Kommentarer (24)

Forsiden akkurat nå

Til toppen