Anmeldelse

Breed

Året er 2610 og biomekaniske romvesener har okkupert jorda. Menneskehetens eneste håp er romskipet USC Darwin som nylig har kommet hjem fra en fjern romkoloni.

Side 1
Side 2
Side 3

Krig er en lagsport
Grensesnittet er slik at du kan kontrollere hvem du vil i teamet ved å scrolle opp og ned i teamlisten. Dermed kan du styre skarpskytteren for å rydde veien fra lang avstand (anbefales sterkt), eller du kan styre fyren med den største børsa hvis du vil ruse rett inn i kampen og skyte vilt. Dette gir deg muligheten til å løse oppdragene på din egen måte og det er jo flotte saker. Hver person kan kun bære to våpen og det er både logisk og det gjør at spilleren (i teorien) må tenke litt taktisk. Du kan finne andre våpen enn de du får når oppdraget starter, men de er veldig få og du må vanligvis lete lenge etter dem. Det er i grunnen aldri nødvendig heller siden de medbrakte våpnene pleier å være mer enn tilstrekkelige for å løse oppdragene. Men det kan nå være moro å rusle rundt og utforske de digre landskapene, da.

Du kan også bruke laservåpnene til fienden, men de er så dårlige at de gidder du neppe å plukke opp så fremt du ikke går tom for ammo. Etter som det ikke finnes så mye som en speiderkniv til å bruke i nærkamp er du nemlig helt forsvarsløs hvis begge skyterne dine går tomme. Ekstra ammo og helsepakker finnes heldigvis i små mengder rundt omkring på brettene. Litt irriterende er det at omlading ikke alltid skjer automatisk, særlig når du står midt i en intens skuddveksling. Når du er ute og flyr skjer valg av mål automatisk, men du kan også velge neste mål med backspace-tasten. Dette fungerer stort sett greit men de gangene du skal velge ut ett mål blant mange andre blir det alt for tungvint. Flyene er lette å fly og landskapene kommer virkelig til sin rett når de beskues fra flysetet. Grafiske effekter og lydeffekter er godt utført.

Oppdragene forløper slik at du får oppgitt et antall navigasjonspunkter som du skal følge på veien mot målet. Du velger helt selv hvordan du skal komme deg til disse punktene, men du må besøke dem i riktig rekkefølge siden det ofte startes skriptede hendelser når du når punktene. Oppdragene henger sammen i serier hvor 3-4 oppdrag utspiller seg i det samme området og du fortsetter da neste oppdrag der du avsluttet det forrige. Dette gir en følelse av flyt og sammenheng.

Motstanderne er bare sånn passe intelligente. De har én unnvikelsesmanøver og de prøver av og til å skjule seg bak hindringer, men for det meste kommer de bare joggende rett mot deg og møter selvfølgelig en solid skur av bly. Selv om det altså kan være litt artig å utforske de store landskapene er ikke grafikken den aller beste etter dagens standard, og utforskingen gir sjelden noen særlig taktisk gevinst. Dette fordi det er ganske langt mellom hver bygning, ekstra våpen eller andre interessante ting. Vanskelighetsgraden er ganske moderat – unntatt i det siste oppdraget. Da åpnes plutselig alle sluser og skytingen blir så hektisk at din eventuelle suksess beror mest på flaks.

Flerspiller fungerer teknisk greit men siden spillet bare støtter noen få "deathmatch"-varianter finnes det mange andre spill som er mye mer interessante. Det er ikke noe stort Breed-samfunn der ute heller, selv om spillet har vært ute i Tyskland en god stund. De gangene jeg har prøvd å gå online har jeg bare funnet noen få servere med et fåtall spillere.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden