Sniktitt

Call of Duty 4: Modern Warfare

Slå, kjenn, vend, spenn. Vi kastet oss med i betatestingen av det som kan vise seg å bli Infinity Wards mesterverk.

Betatester er noe jeg som spilljournalist helst holder på en armlengdes avstand. Jeg er redd for at en buggete og dårlig opplevelse kan farge min holdning til det ferdige produktet, og underbevisst møte det med en negativ vinkling. I dette tilfellet kunne jeg ikke dy meg. Førstepersonsskyter- og krigsspillentusiast som jeg er, kom jeg ikke unna at «Redeem Code»-feltet i Xbox Live-grensesnittet skinte mot meg som selveste perleporten. Jeg gikk inn, og borte ble jeg.

Se trailer fra spillet

Vis større

Trailer: Call of Duty 4: Modern Warfare #2

Stikkord:
  • action
  • krig
  • spill
  • xbox 360
  • pc
  • playstation 3
  • call of duty
  • modern warfare
  • skyting


Nyheten om Call of Duty-seriens steg ut av den vesteuropeiske nazigjørma var varmt velkommen ettersom serien på mange måter hadde begynt å råtne på rot. Den nye og moderne settingen er sammen med at Infinity Ward igjen står bak roret, de to viktigste grunnene til at jeg har gjenvunnet min tro på serien.

Finpussing av flerspiller

Det at Infinity Ward lanserer en flerspillerbeta over Xbox Live forteller hvor bestemt de er på å lage en raffinert og flott flerspilleropplevelse. Betaen som mange tusen skyteglade har trålet de siste par ukene gjelder altså kun for flerspillermoduser, og man får prøve mange elementer med spillet over tre flotte brett.

Til tross for at man skal være forsiktig med å skamrose spill på bakgrunn av deres prestasjoner på et så tidlig stadium, klarer jeg ikke å skjule min entusiame. Jeg har en bråte med spill liggende inne til testing, men jeg tar meg selv gang på gang med en AK-47 inne i betaen. Uten mulighet for å karre til meg noen ferdighetspoeng eller å nå høyere rang, ligger startfilen på 360-harddisken som om det skulle være en glamourmodell som sprader toppløs ned Karl Johan. Du prøver så hardt du kan, men maktesløs kapitulerer du til slutt og se.

Jeg er av oppfatningen at utviklere av skytespill på et tidlig stadium må bestemme seg og stake ut en tentativ kurs på hvor de vil spillet skal gå. De beste spillene på nett er de som kun er beregnet for å spilles på nett (Battlefield-serien, Counter-Strike). Vice versa er de beste enspiller-spillene også de som kun har en enspillerdel. Half-Life-serien og BioShock er gode eksempler på dette. Det kan se og høres ut som om Infinity Ward faktisk prøver å ro begge elementene i land.

Potensielle fallgruver

Det er selvfølgelig vanskelig å si noe konkret om Call of Duty 4s enspillerdel, men jeg håper av hele mitt hjerte at Infinity Ward har studert Treyarchs verk med treeren for å se hvordan det helst ikke skal gjøres. Jeg er ingen motstander av lineært gameplay og historiefortelling gjennom mellomsekvenser. Jeg er derimot svært kritisk hvis dette ikke gjøres med omtenksomhet og presisjon. Et spill med en lite troverdig og kjedelig historie, hvor du samtidig føler at du blir presset gjennom opplevelsen som om det skulle være verdens trangeste kaviartube, er millimetere unna å være en katastrofe. Kjenner jeg Infinity Ward rett, unngår de nok å falle i de dypeste skyttergropene.

Etter innledende serverproblemer og barnesykdommer, ser det virkelig ut til at flerspillerdelen har fått opp dampen. Å finne andre å spille mot går som en lek, uansett om dere er flere kompiser som vil spille sammen eller ikke. I grensesnittet for å finne kamper og lignende skulle jeg ønske at de hadde vendt seg mer mot det klassiske nettflerspiller-grensesnittet som for eksempel Warhawk benytter seg av. Hvorfor kan vi ikke få velge hvilken server vi vil gå inn på? Hva om serveren hadde et flagg ved sin side, slik at jeg slapp å erge meg over at jeg gikk inn på en rumensk server driftet på et 28.8-modem?

Activision

Dine meritter blir nøye loggført og du kan hele tiden gå inn og sjekke din rang, antall drepte, fiender tatt ned på rad og så videre. Rangsystemet er velsmurt, og fungerer flott på samme måte som i for eksempel de siste Battlefield-spillene. Call of Duty 4 innfører imidlertid en ekstra dimensjon. Når du stiger i rang får du tilgang til ulike «perks» som kan være alt fra C4 til ekstra granater, rakettkastere eller kuler med utarmet uran. I tillegg til dette kan du ved hjelp av en rekke utfordringer knyttet til våpnene, låse opp ekstramateriell til disse. Dette er alt fra rødpunktsikter til granatkastere og bedre grep (a.k.a. M4 noobtube).

God våpenfølelse

Les også
Anmeldelse:

Våpnene blir selvfølgelig svært sentrale i slike spill. Følelsen og balansen mellom disse er for meg ofte avgjørende for spillets levetid. Det høres kanskje sært ut, men jeg liker å «føle» våpenet jeg skyter med. Per dags dato har jeg aldri spilt med en bedre våpenmodell enn den til Counter-Strike, men Call of Duty 4 ligger på øverste hylle. Jeg føler merkbar forskjell på våpnene, både med tanke på treffsikkerhet og gjennomslagskraft. Rekyl og egenspredning er også godt innregnet i kalkylen som til slutt utgjør våpenets endelige kulebane. Det er godt å se et spill som straffer panikkslagne førstereisgutter. Hvis du får panikk og klemmer inn avtrekkeren på en M249 eller AK-47 til båndet/magasinet er tomt, treffer du ikke en døyt med mindre du er på veldig kort avstand. Det lønner seg å ha is i magen og kontrollere bygene på de helautomatiske våpnene.

Fysikkmodellen og det generelle grafiske nivået presterer over norm og på grensen til sterkt imponerede. Brettene er til tross for gode løsninger av ganske vanlig standard etter betaen å bedømme. De byr kanskje ikke på så mye nytt, men muligheten for å skyte gjennom vegger og lignende er ikke selvskrevne i slike spill. Denne funksjonen kan med fordel justeres litt til den endelige versjonen. Greit nok, en AK-47 med helmantlet 7,62mm penetrerer mye, men ikke en halv meter massiv betong. Jeg er heller ikke sikker på hvor heldig tilfeldige startpunkt er når man spiller lag mot lag. Uten klare frontlinjer er det tidvis svært vanskelig å navigere som lag, og fiender kan brått dukke opp bak din posisjon.

Som et slags hinder mot totalt kaos, er det lagt inn ganske gode insentiver for å spille defensivt. Hvis du klarer å drepe tre fiender på rad uten å dø selv, vil du skaffe hele laget ditt en UAV-skanning som gjør at du i noen sekunder kan se hvor fienden befinner seg. Fem på rad gir muligheten for å kalle inn flystøtte, mens syv på rad gir deg et helikopter som kretser rundt slagmarken og skyter ned fiender for deg til det selv blir skutt ned.

Konklusjon

Jeg skal være vag i min ordlegging når det gjelder å sette Call of Duty 4 opp mot andre skytespill denne høsten, ettersom det kommer spesielt én stor utfordrer (believe!). Når det er sagt, Modern Warfare ser ut til å kunne gi en av de beste flerspilleropplevelsene på konsoll noensinne. Jeg er overbevist om at både jeg og andre skyteglade vil legge ned mange timer i spillet som kommer ut for Xbox 360, PlayStation 3 og PC i starten av november. Her lukter det kvalitet lang vei.

Siste fra forsiden