Anmeldelse

Civilization IV: Warlords

I månedene som har gått siden Civilization IV kom ut, har spillets klassikerstatus bare blitt klarere og klarere. Etter hundrevis av timer med spillet har nok de fleste funnet en rekke små irritasjonsmomenter og ting de skulle ønske var løst annerledes, men dette klarer på ingen måte å ødelegge moroa. Andre spill kommer og går, mens Civilization IV fortsetter å underholde nærmest i det uendelige. Det er rett og slett vanskelig å se for seg en fremtidig spilltilværelse uten dette fabelaktige strategispillet.

Nå har Firaxis kommet med den første ekspansjonspakken til Civilization IV, og som navnet Warlords tilsier, fokuserer den på krigføring og krigsherrer. Pakken introduserer seks nye sivilisasjoner, og gir oss i tillegg flere små og store muligheter vi ikke hadde før. Den største innmaten i Warlords-pakken er imidlertid de nye scenariene, hvor vi må jobbe for å oppnå spesifikke mål, gjerne innenfor en begrenset periode. Disse scenariene benytter seg gjerne av unike teknologitrær og gameplaymuligheter, og noen av dem kommer også med unike enheter som ikke dukker opp i hovedspillet.

Vikinghjelmer med horn

Norske gamere blir utvilsomt glade for å høre at våre egne vikinger (som for anledningen har horn på hjelmene sine, noe de ikke hadde i virkeligheten) er blant de seks nye sivilisasjonene Firaxis introduserer med Warlords. Vikingene har berserkere som sin unike enhet, og handelspost som sin unike bygning. Unike bygninger er nytt for Warlords-pakken – hver sivilisasjon får én unik bygning, som erstatter en vanlig bygning og gir eieren spesifikke fordeler, akkurat slik som de unike enhetene. Vikingenes handelspost erstatter fyrtårnet, og gjør at alle båter som bygges i en by med handelspost får lengre rekkevidde. Dette er selvsagt veldig hendig, selv om kan være litt begrenset hvor mye du får brukt det.

De andre nye sivilisasjonene er ottomanere (tyrkere), kartageere, keltere, koreanere og zuluer. I tillegg får vi noen ekstra ledere for eksisterende sivilisasjoner, slik som Winston Churchill for Storbritannia og Josef Stalin for Russland. Statslederne får også noen nye egenskaper, som ikke bare er å finne hos de nye lederskikkelsene, men som også har blitt fordelt utover de eksisterende lederne. De nye sivilisasjonene og lederne gir spillet litt større variasjon, og vikingene blir utvilsomt populære her til lands, men hvor mye de påvirker gameplayet kommer generelt veldig an på om du liker å velge én sivilisasjon og holde deg til den eller om du liker å eksperimentere med ulike sivilisasjoner.

Innholdsmessig lettvekter

Hva nye bygninger, teknologier og enheter angår, får vi ikke spesielt mye. Vi får ingen nye teknologier, og utenom scenariene får vi bare et par nye enheter; triremer, som er en tidlig type krigsskip, og trebuchet, som er et beleiringsvåpen som ligger et sted mellom katapult og kanon. Vi får også en ny bygning (stall) samt tre nye underverker. Det ene av disse er den kinesiske muren, som faktisk er ganske kul; eieren av dette underverket får nemlig en stor mur rundt hele landet sitt. Muren kan til og med sees tydelig fra verdensrommet, i motsetning til virkelighetens versjon.

Jeg må nok innrømme at jeg hadde forventet litt mer på dette området – selv om nyhetene er greie, er det ingen av dem som virkelig setter preg på gameplayet. Joda, trebucheten kan være ekstremt effektiv (også i direkte kamp mot forsvarere) og den kinesiske muren ser veldig heftig ut, men i det store og hele er det lite her som gjør at det å spille Warlords føles annerledes enn standard-spillet og at gamle strategier må endres.

Krigerske personligheter

De store generalene vi får tilgang til i Warlords påvirker imidlertid gameplayet i langt større grad. Disse fungerer som krigerens svar på store kunstnere, ingeniører og vitenskapsmenn, og skapes automatisk når enhetene dine totalt oppnår en viss mengde erfaringspoeng. Relativt fredelige sivilisasjoner vil sannsynligvis få en eller toppen to av disse, mens krigerske sivilisasjoner vil oppleve å få den ene etter den andre. Dermed blir spillet litt mer balansert, da det å få rikelig med de andre typene store personer vanligvis er lettere når man holder fred og konsentrerer seg om kultur og vekst.

Store ledere kan enten brukes i byene (for å gi økt militærproduksjon eller ekstra erfaring til nye enheter) eller ute på slagmarken. Der kan de slå seg sammen med eksisterende tropper, noe som gir disse unike promoteringsmuligheter, samtidig som du kan fordele ut en mengde erfaringspoeng til dem og/eller andre enheter på samme sted. Store generaler kan være med å vippe vanskelige situasjoner i din favør, men er langt fra noen uovervinnelige gude-enheter, og må brukes med omhu (noe de datastyrte spillerne dessverre ikke er spesielt gode til). En hendig sak er at enheter som ledes av en general kan oppgraderes gratis, og mister heller ikke erfaring under oppgraderingen.

Vil du være vasallen min?

Den største gameplaymessige nyheten i Warlords er vasallstater. En vasallstat er en stat som er totalt underlagt en annen stat, og som ikke kan gå til krig eller erklære fred på egenhånd. Om "sjefsnasjonen" erklærer krig, må vasallen automatisk gjøre det samme, men det positive er at den overlegne sivilisasjonen automatisk forsvarer vasallen om den blir angrepet. Dessuten tjener sjefsnasjonen litt glede på forholdet (mens vasallstaten taper litt), og kan i tillegg kreve tributt av vasallen sin.

En stat kan bli en annens vasall enten gjennom kapitulasjon eller på fredelig vis. De datastyrte spillerne liker denne muligheten, og det er ikke uvanlig å se en enkelt nasjon med flere vasaller. Dette fører gjerne til blokkdannelser hvor to eller flere sterke nasjoner får sine egne vasaller, og når de først erklærer krig mot hverandre, har det en tendens til å gå veldig hardt for seg. Resultatet er at vi får flere kriger som med rette kan kalles verdenskriger, noe som absolutt bidrar til å gjøre gameplayet mer spennende.

Detaljerte scenarier

Størsteparten av innholdet i Civilization IV: Warlords kommer ikke i form av gameplaymessige nyheter, men nye scenarier. Disse er detaljerte, interessante og velproduserte, og kommer ofte med unike enheter, teknologier og andre gameplaymuligheter. I viking-scenariet har du for eksempel muligheten til å overta byer for så å selge dem tilbake til den tidligere eieren for en viss mengde gull. Det kanskje mest omfattende scenariet omhandler foreningen av Kina, og her får vi ikke bare nye enheter og teknologitrær, men også et helt annet system for religion enn i hovedspillet.

De øvrige scenariene omhandler for eksempel mongolernes herjinger, krigen mellom Hellas og Sparta og Romerrikets tidlige år. Alle er i stand til å tilby mange timers god underholdning, og flere av dem har også høy gjenspillingsverdi, da du kan spille dem som flere fraksjoner og dermed oppleve nye utfordringer hver gang. Det siste scenariet gir deg rollen som barbarer, hvor målet rett og slett er å ødelegge all sivilisasjon. Her får de andre sivilisasjonene en viss mengde år til å utvikle nasjonene sine, før du slippes løs som apokalypsens riddere på en verden som aner fred og ingen fare. Skal jeg være helt ærlig, er dette definitivt mer interessant på papiret enn det er i virkeligheten - Civilization er bygd opp rundt det å skape, og det destruktive barbar-scenariet blir raskt ensformig.

Hvor mye glede du får fra scenariene avhenger i stor grad av hvordan du liker å spille Civilization. Noen vil utvilsomt sette stor pris på disse målrettede og begrensede scenariene, mens andre sannsynligvis ikke synes Civilization er like interessant når de ikke får bygge opp sitt eget rike fra starten av, gjennom det fullstendig åpne gameplayet hovedspillet tilbyr. Det kan rett og slett litt rart å plutselig skulle ta over et ferdigbygd imperium for å nå spesifikke mål innen et begrenset antall turer.

I og med at scenariene er en såpass stor del av Warlords-ekspansjonen, betyr dette at folk som i utgangspunket ikke er veldig interessert i slike scenarier (som det forøvrig finnes mange av på nettet allerede) egentlig ikke får så utrolig mye ut av ekspansjonen. Hvis de i tillegg liker å spille litt fredelig, får Warlords enda mindre verdi, etter som pakken rett og slett ikke inneholder særlig mye nytt innhold for fredelige spillere.

Konklusjon

Civilization IV: Warlords må kunne kalles en god, men konservativ ekspansjon. Den inneholder få store nyheter eller gameplayendringer, og Firaxis har heller ikke gjort noe med de få problemene spillet allerede har. Nyhetene vi får er imidlertid implementert på en svært velbalansert og naturlig måte, og selv om ekspansjonen nok må kalles en innholdsmessig lettvekter, er kvaliteten på innholdet akkurat så høy som vi forventer fra Firaxis. Etter at Warlords først er installert, er det uaktuelt å noensinne gå tilbake til originalversjonen.

Krigerske eller svært målrettede spillere vil utvilsomt få veldig mye glede ut av Civilization IV: Warlords, og bør snarest ta en tur til butikken. Scenariene, vasallstatene, og de nye sivilisasjonene og underverkene gjør definitivt at ekspansjonen også burde være interessant også for andre Civilization-avhengige, men den er langt fra noen nødvendighet. Om du liker å spille litt fredelig, kan du med andre ord trygt vente til Warlords går ned i pris før du går til innkjøp.

Vurdering


Sid Meier's Civilization IV: Warlords Windows Windows 7/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 28. juli 2006
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: 2K Games
  • Utvikler: Firaxis

Kommentarer (21)

Forsiden akkurat nå

Til toppen