Anmeldelse

Clive Barker's Undying

Det er to sjangre vi sjeldent ser noe til på spillmarkedet i dag: Grøss og romantikk. Det er antageligvis også de sjangrene det er vanskeligst å produsere et spill av. Men noen har lykkes, jeg kan nevne Alone in the Dark, Realms of the Haunting og Thief. Med Clive Barker´s Undying er det igjen klart for å dempe lyset, skru opp lyden, og la seg skremme inn i natten.

Side 1
Side 2
Side 3

Unreal Tournament-motor
Undying har tatt i bruk den imponerende Unreal Tournament motoren. Dette merkes ikke bare på det rent grafiske, men kommer godt til syne også på alle de gærne vesnene som forsøker seg på deg. Selv de svakeste kan være dødelige, ikke bare p.g.a. deres kraft, men fordi de beveger seg på en like intelligent måte som UT botene. En bot er et datastyrt vesen, som brukes i førsteperson skytespill som Quake, Unreal o.l. Det betyr at du til enhver tid er nødt til å være presis med dine treff for å lykkes.

Hvis du har spilt Unreal Tournament, vet du hvor gode botene er. EUndying har ikke forandret noe på dette. Monstrene dukker, stuper og sirkler rundt deg i kampens hete. I blant føles det som om en kjemper mot monstre med en intelligens som stammer fra et monster fra en annen verden. Dette gjør det til en virkelig krevende oppgave å nedkjempe enkelte fiender.

Akkurat der ligger et problem med Undying. Blir du drept av en av disse forferdelige spøkelsene er du nødt til å restarte brettet der det begynnte. Det kan en overleve, takket være muligheten for å lagre. Men hver "boss" har sin egen lille videosekvens hver gang du dør, og denne kan du ikke hoppe over helt uten videre, så du blir nødt til å se den i sin helhet hver eneste gang.

Både våpen og trolldom kan du raskt få tak i via et bra meny system. Og alt blir automatisk oppgradert ettersom hva du finner på din vei. Ammunisjon, medisinpakker, bensinbomber og dynamitt kan også plukkes opp. I tillegg samler Patrick på alle dialoger han har med folk, og notater han finner blir også arkivert.

En av de mest interessante og nødvendige trolldommene du får utlevert, er den du begynnner med. Med bruk av Scrye kan du se hva som har skjedd tidligere på det bestemte stedet, eller i andre dimensjoner. Det betyr i realiteten at du har to verdener å utforske på hvert brett. Dette tilførte mye til spillets opplevelse. Det er enkelte steder du kan se endel sprø ting, men kan du også overse og aldri få med deg det.

Det er allikevel relativt få våpen å velge mellom. De første du får utdelt er ganske enkle og trege, gjør altså ingen stor skade. De andre er nesten for kraftige, en føler at en omtrent jukser. Men det er en annen litt merkverdig sak jeg la merke til med våpenutvalget. En av våpnene heter "Molotov Cocktail", og for de som ikke kjenner til dette våpenet er det en glassflaske med brennbare væsker som eksploderer når den treffer bakken, eller får hard medfart på andre måter. Brukes som en slags granat. Kult nok, men problemet er at dette våpenet ble oppfunnet av noen finske ingeniører under andre verdenskrig, mens dette spillet historisk sett finner sted i 1920.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden