Anmeldelse

Comanche 4

Endelig er den her, og nå basert på en ny grafikkmotor. Voxel-motoren som Novalogic har brukt i de tidligere utgivelsene av Comanche-serien er nå borte og grafikken har fått et skikkelig løft, på lik linje med Delta Force: Land Warrior. For de av dere som har tidligere spilt Comanche 1 til 3 vet dere hva dette går ut på, nemlig non-stop helikopter-action fra start til slutt.

Side 1
Side 2
Side 3

Godkjent AI
AI-en i spillet virker fint, jeg har ingenting negativt å si om det. Fiendtlige helikoptre og fly fyrer av flares for å forvirre stingerne, og bruker terrenget fint. Samme kan jeg si om bakkestyrkene, de reagerer ganske raskt, og gir spillere en god utfordring. Når man befant seg innenfor en eller annens radarsone hører man en pipelyd. Dessverre var det vanskelig å se om det var en heatseaker eller radarstyrt rakett som kom mot meg, men som regel var det ikke noe problem. I tillegg ser man en indikator på hvor radarsignalene kommer fra, noe som gjør det ganske greit å gjemme seg eller slå dem ut.

FARP benyttes for å reparere skader og å reloade våpnene samt sette opp hvilke og mengden du ønsker for hver type. Dette gjør du altså ved å fly etter den gule pila til du ser en slags markering på bakken, eller en H på radaren. Dette står nærmere beskrevet i manualen og i training mission. Trykker du F8 mens du er landet på en FARP kan du velge hvilke våpen du ønsker etc. Selv så jeg lite bruk for Hellfire, da alt skjer så fort, og valgte som oftest full hydra isteden. Disse er ikke guidede missiler, men Comanchens datamaskiner regner ut hvor målet du går etter vil være når missilet har nådd den. Dermed vil du alltid kunne treffe noe som står stille i alle fall.

I tillegg har du to typer targeting. Aktiv targetmode betyr at du har valgt et target. Når du fyrer av noe vil det gå dit målet er, og overstyrer passiv targeting. Passiv targeting går bare ut på at der siktet er vil rakett eller kulene treffe. Dette er greit å bruke for bygninger og slikt, men med en gang du velger aktivt et target så overstyres dette. I oppsettet kan du velge om du skal velge nærmeste mål eller ikke. Selv så jeg liten vits i dette, da man hele tiden er i bevegelse for å unngå å bli truffet, og ikke står noe særlig stille.

Mission objective completed
Det er totalt 6 kampanjer i spillet, og de gir forskjellige typer utfordringer for spilleren. De fleste av disse er "search and destroy", men det finnes nok variasjon i disse til at man ikke går så fort lei. En har også oppdrag som går ut på å beskytte byer og lignende, samt snike seg inn bak fiendtlige linjer. For eksempel var det ett oppdrag hvor man skulle snike seg inn, slå ut et drivstoff-tankanlegg i fillebiter for å få fiendtlige helikoptre i en felle. I tillegg er enkelte ganske vanskelige, og en del av disse er dessverre ganske korte. Selv opplevde jeg en del slike stunder hvor jeg følte "Var dette alt?", mens enkelte oppdrag er enormt vanskelige.

Spillet har altså blitt mere hektisk, alle oppdragene krever mere av spilleren, da mye skjer på en gang. Drone-angrepet er en av disse oppdragene. Disse fikk spillet til å hakke en del da det ble mye eksplosjoner og slikt, men spillet er anbefalt for P3-700, så det kan være årsaken. Likevel ble det noen timer bak stikka, og siden kontrollene var så bra vendte jeg tilbake til Comanche 4 titt og ofte.

Siden en kan spille oppdragene om igjen så fant jeg stadige nye strategier å benytte, og det er generelt lite ventetid for å laste oppdrag. Jeg savner kanskje litt lengre oppdrag, hvor man har tid til å planlegge angrepet litt, samt dirigere litt mere artilleri rundt omkring. Dette var det jeg syntes var det morsomste med forgjengerne, at man hadde tid til å snike seg litt rundt, og sjekke hvor fienden var osv. I denne versjonen har man bestandig det såpass travelt at man ikke får tid til slikt.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden