Combat Mission: Shock Force foregår i 2009, hvor USA har funnet nok en militær hengemyr å sette seg fast i. Denne gangen er det Syria som skal tas, og du blir en viktig brikke i aksjonen. Konflikten mellom Syria og USA blir selvsagt ikke rettferdig; USA er totalt overlegen på de fleste områder, og det er praktisk talt utenkelig å se for seg at Syria kan vinne. Det de imidlertid kan gjøre, er å påføre de amerikanske styrkene store tap. Det er dette du må unngå.

Dynamisk invasjon

Enspillerkampanjen er delvis dynamisk, og lar deg ta del i en serie ulike nøkkeloperasjoner i den tenkte invasjonen. I motsetning til mange andre spill er det ikke slik at du må vinne et oppdrag for å komme videre. Om du ikke lykkes med å nå målene dine vil dette i stedet få konsekvenser for hvordan kampanjen utspiller seg videre. I praksis er det slik at hvis du taper må du ta visse omveier ved at det puttes inn et ekstra oppdrag her og der. Systemet er enkelt, men det fungerer og er et forfriskende snev av realisme i en sjanger hvor alt stort sett går på å vinne eller forsvinne.

Realisme er, generelt sett, et område hvor Combat Mission: Shock Force imponerer. Alle enhetene, våpnene og kjøretøyene er autentiske, og oppfører seg i teorien akkurat slik de skal. Utviklerne gir deg også en haug av muligheter til å kontrollere styrkene dine ned til minste detalj. Dette er muligheter du må utnytte deg av, for Shock Force er langt fra noe arkadespill. Her er fokuset på skikkelig taktikk, og hvis du spiller det som et gjennomsnittlig sanntidsstrategispill vil du raskt bli frustrert.

Apropos «sanntidsstrategispill», det er verd å nevne at Combat Mission: Shock Force kan spilles på to måter; enten i sanntid (hvor du kan pause spillet og gi ordre) eller i et turbasert modus der du gir ordre, og så ser en sekvens i sanntid hvor ordrene bli utført, før du så gir ordre på nytt. På denne måten ser spillet ut til å forsøke å appellere både til tilhengere av turbaserte strategispill og de som liker sanntidsstrategi.

Abrams og Stryker

Oppdragene du må utføre tar som regel utgangspunkt i begrensede operasjoner, og du får aldri kontroll over veldig store hærstyrker samtidig. Om du er heldig får du en håndfull Abrams-stridsvogner, som kan brukes til å lage hakkemat av det meste syrerne har å stille opp med, og da gjerne på så lang avstand at de aldri helt ser hva som treffer dem. Ryggraden i styrken din vil stort sett være Stryker-vognene (samt en og annen Bradley), som kommer i en rekke ulike utgaver avhengig av hva hovedoppgaven deres skal være. Noen har påmontert kanon, mens andre primært brukes til å transportere infanteri i.

Et viktig spørsmål du må ta stilling til er om du vil holde infanteristene dine i Stryker-vognene, eller om du vil sende dem ut. Stryker-vognene er pansret, og kuler preller generelt av som om de skulle vært erter, så i utgangspunktet er det definitivt tryggest å holde dem inne. Men om en syrisk stridsvogn eller antistridsvognsoldat skulle være innenfor rekkevidde, kan du risikere å miste hele gruppen i ett enkelt smell, og det er selvsagt ikke spesielt moro. Infanteristene kan også forskanse seg i bygninger eller bruke varmesøkende Javelin-raketter (disse vil du lære deg å elske), og for å utnytte seg av disse mulighetene må de selvsagt ut av vogna.

Komplisert og brukerfientlig

Det er tydelig at Combat Mission: Shock Force er myntet på erfarne spillere – folk som har erfaring med serien og sjangeren generelt. Øvingsdelen, som av en eller annen grunn først ble lagt inn etter butikkutgivelse, gir bare et begrenset inntrykk av mulighetene i spillet, og gir lite detaljerte instruksjoner om hvordan man skal hanskes med det kompliserte brukergrensesnittet og de mange mulighetene spillet gir. Standard hjelpefunksjoner som informasjonsbobler som dukker opp når du holder musepekeren over en knapp eller et område på skjermen finnes heller ikke.

Selv hadde jeg kun begrenset erfaring med forgjengerne, og jeg opplevde Shock Force som et svært vanskelig spill å komme inn i. Ikke bare tok det lang tid å lære spillet å kjenne, men det var også en frustrerende prosess, med mye prøving og feiling. Hadde jeg kjøpt dette spillet for mine egne penger, og ikke fått jobben med å anmelde det, er sjansene store for at det hadde forsvunnet opp i spillhyllen etter et par timer, og jeg måtte konstatere at jeg hadde kastet pengene mine bort på et spill som tilsynelatende hatet meg.

Soldater uten hjerne

For å gjøre situasjonen verre, er det ikke slik at Combat Mission: Shock Force er vanskelig på grunn av intelligente motstandere. Utviklerne har skrytt mye av at de syriske forsvarerne i dette spillet har egne mål som de vil prøve å oppnå, uavhengig av hva som er dine mål. Vel, saken ser ut til å være at målene deres som regel består i å holde seg i ro, og vente på at du skal komme til dem. Geriljataktikk som «hit and run»-angrep finner de så og si aldri på, og de eneste gangene de klarer å overraske er når utviklerne har utstyrt dem med tyngre våpen enn du hadde forventet, eller når de bare dukker opp ut av det blå (fordi de skal simulere fiender utkledd som sivile – og sivile synes ikke i spillet).

Vi skal imidlertid ikke finne på å anklage utvikler Battlefront for rasisme, saken er nemlig at amerikanerne er minst like dumme som syrerne. Jeg har ikke sett så mye rar oppførsel siden barnehagen, og med tanke på at syrerne i det minste sitter i ro i stedet for å løpe rundt som hodeløse kyllinger, er dette noe som kan være svært problematisk. Selv når du gir veldig spesifikke ordre vil du oppdage at styrkene dine drar i motsatt retning, eller løper ut i åpent terreng for å leke blink. Det å sende folk inn i bygninger er ekstra farlig, og bør bare forsøkes hvis du absolutt må. Kjøretøyene dine blir også ekstremt lett forvirret.

Det er altså flere elementer som konspirerer til at Combat Mission: Shock Force blir vanskeligere enn nødvendig. Først og fremst er det et komplisert spill, noe som i seg selv er helt greit. Mangelen på god øvingsdel og innebygd hjelp er definitivt ikke like greit, og et kronglete brukergrensesnitt gjør vondt verre. Det hjelper absolutt ikke at du i tillegg må hanskes med noen av de mest inkompetente soldatene siden Blåjakkene, samt en bråte andre småproblemer som gjør at ting ikke alltid oppfører seg som de skal. Battlefront har lansert to oppdateringer etter lansering, men selv om de har gjort situasjonen noe bedre, er det fortsatt mye å sette fingeren på.

Verd slitet?

Spørsmålet blir dermed om Combat Mission: Shock Force er verd slitet. Mitt svar er ja, men bare til en viss grad. Når du kommer inn i systemet, og forstår hvordan du skal styre troppene dine slik at du på best mulig måte kompenserer for den svake intelligensen deres, kan dette være et svært tilfredsstillende spill. Det er herlig å legge komplekse planer, og så se hvordan de fungerer i praksis. Shock Force belønner skikkelig bruk av taktikk og solid planlegging, og det er forfriskende.

Samtidig skal det så lite til før den gode følelsen forsvinner. Når du ser Abrams-stridsvognen din gå opp i røyk fordi den kjørte motsatt vei av det du ba den om, er det vanskelig å ikke forbanne spillet, Battlefront og alle som måtte være så uheldige å ha noe som helst med spillet å gjøre. Combat Mission: Shock Force virker på mange måter som det ideelle taktiske krigsspillet, men i praksis klarer det bare delvis å innfri potensialet. Dette irriterer meg, for jeg har lært meg å like dette spillet, og jeg har sympati for det utviklerne prøver å gjøre, men jeg kan ikke gi god karakter på grunn av godt potensial.

Et lyspunkt kommer i form av flerspillerstøtte, både over nettverk og på samme datamaskin. Når man spiller mot andre mennesker vil man i det minste oppleve at det faktisk er to aktive sider i konflikten, og ikke én aktiv styrke som angriper passive forsvarere. Et potensielt problem er at siden syrerne er såpass underlegne, teknologisk sett, kan det være lite fristende å spille dem. Hva vil du helst ha på din side, en toppmoderne M1 Abrams eller en T-72 fra syttitallet? Men det er jo selvsagt en interessant utfordring å spille med oddsene mot seg, og mange vil nok sette pris på muligheten.

Combat Mission: Shock Force presterer å se både uhyggelig stygt og ganske lekkert ut samtidig. Militærkjøretøyene er spillets stjerner – de er detaljerte, godt animerte og generelt utrolig tøffe. Soldatene er også overraskende detaljerte, og bidrar i alle fall ikke til å ødelegge helhetsinntrykket. Den jobben klarer imidlertid omgivelsene med glans. Dette spillet foregår i de kjedeligste og mest primitive 3D-landskapene noensinne. På tross av at spillet ser gammelt ut, og tydeligvis ikke bruker mye systemressurser på kunstig intelligens, presterer det likevel å kjøre temmelig mye tregere på systemet mitt enn en uferdig (og sannsynligvis uoptimalisert) versjon av ultralekre World in Conflict.

Konklusjon

Liker du tanken på et taktisk krigsspill med massevis av muligheter og realisme, kan Combat Mission: Shock Force bli akkurat det spillet du er på jakt etter. Dette spillet har potensial til å ta sjangeren med storm, men før det kan skje, må Battlefront sørge for at enhetene dine drar dit du sender dem, at fienden gjør noe mer enn å bare sitte stille, og at gameplayet blir lettere å lære. Inntil de gjør det, vil jeg anbefale deg å vente, og heller stikke innom nettstedet deres en gang i blant for å se hvordan de ligger an.

Combat Mission: Shock Force bør, i sin nåværende form, kun være et aktuelt kjøp for de spesielt interesserte, som er villige til å grave dypt for å finne gull. De kan utvilsomt få mye glede av spillet, for det har mange spennende elementer og et solid taktisk fundament.