Korridorvandring
Condemned er et svært lineært spill. Selv om utviklerne har forsøkt å forvirre såpass at brettene nesten skaper en illusjon av frihet, så blir det bare med nesten. Dermed blir det mye korridorvandring, men det blir ikke så kjedelig som en skulle tro. Nerven og frykten holder deg nemlig hele tiden på tå hev. Noe som er litt mer skuffende er mangelen på interaktivitet i spillet. Her møter du enkelte dører som kan ødelegges med økser, mens andre ikke får en ripe om du hugger til.
Usynlige vegger foran store åpninger er også et problem, sammen med det faktum at du verken kan dukke eller hoppe når det passer deg. Disse begrensningene sørger for at miljøene du beveger deg i føles langt mindre organiske enn de burde vært. Videre vil det uten unntak dukke opp en A-knapp på skjermen når du faktisk kan påvirke miljøet rundt deg. En litt kjedelig løsning synes jeg.
Hvilke spill i våre dager er komplett uten bonuser og litt statistikk? For å skaffe deg litt ”cred” på Xbox Live får du gamerpoeng når du fullfører brett og finner skjulte bonuser. Du får også poeng for å plukke opp døde fugler (relatert til historien) og metallobjekter. For meg blir dette mer et forstyrrelsesmoment enn noe annet, derfor ga jeg blanke i lete aktivt rundt på brettene etter slike objekter. Men hvis du synes det er moro vil selvsagt varigheten få seg en liten løft.
Spillet er nemlig ikke fryktelig langt, og gjenspillingsverdien i en slik historiebundet tittel er begrenset. Likevel er jeg ikke skuffet: Det verste som finnes er langtekkelige og kjedelige spill – slik er definitivt ikke Condemned. Etter hvert brett får du også servert litt statistikk om hvordan du presterte i kampen for ditt eget liv. Fiffig, men det bryter kanskje litt opp i flyten. Det gjør for øvrig autolagringen også. Lagringspunktene kunne med hell vært plassert bedre for å sikre den nevnte flyten.
Lys og varme
Skygger og lys er de sentrale områdene når det kommer til Condemneds grafiske presentasjon. Derfor er det svært gledelig å se at disse elementene fungerer svært godt. Fiendens og din egen skygge vil sette hjertet i halsen på deg gang etter gang, og pulsen din vil pumpes opp til nye høyder. Dynamisk lyssetting spiller inn som en viktig samarbeidspartner her, og enkelte partier stråler formelig av gode effekter. Miljøene er godt designet, med stor detaljrikdom. Likevel kunne man ønsket seg en litt større variasjon fra brett til brett. Fiendene ”pene” å se på, men variasjonen kunne med hell vært større også her. Til slutt er det seksjoner der det blir problemer med hakking, da spesielt i kampsituasjoner. Noe sånt burde være mulig å luke bort på en kraftig konsoll som Xbox 360.
For å gjøre deg skikkelig redd blir lyden ekstra godt understreket når stillheten dominerer. Condemned passer i så måte perfekt til et skikkelig surround-anlegg. Bare det at du kommer borti en tomflaske kan gi deg en støkk, og når du virkelig er forfulgt er det rett og slett helt jævlig. Fiendens pesing og grynting gjorde meg til tider livredd. Skytevåpnene er litt slappe, jeg synes de mangler en smule mer trøkk. Til gjengjeld er slagvåpnene mye bedre. Du kan høre skallen briste og ansiktsvev ”splattes” under trykket fra jernrøret ditt. Musikken ligger som en mystisk og god bakgrunn, mens stemmegivningen er av fin kvalitet når dialog/monolog blir aktuelt. Condemned kommer for øvrig ikke med noen flerspillerdel. Alt du kan gjøre er å sammenligne statistikk med andre via Xbox Live.
Konklusjon
Jeg har ingen rene underbukser igjen, og det bør være et komplement til Condemned: Criminal Origins. Jeg ble skremt et utall av ganger som Ethan Thomas, og gikk like ofte nervøs rundt i dunkle ganger og korridorer. Visuelt er det skygge og lys som imponerer mest, mens lyden støtter godt opp til å lage en ekkel atmosfære. Dessverre er ikke alt fryd og gammen for denne psykologiske thrilleren. Den kunstige intelligensen er svak og forutsigbar, spesielt hvis du har litt avstand til fienden. Spillet er også fryktelig lineært, og miljøene er lite interaktive. Likevel sørger en god historie for mengder av underholdning og nerve. Hvis du går for dette bør du umiddelbart gi familien beskjed om at boksershortser, eventuelt tangatruser, står øverst på ønskelisten til jul.
