Anmeldelse

Cossacks II: Napoleonic Wars

Det eksisterte en tid da krig var en gentlemansport, anført av herrer fra noble familier. Til tross for dette døde folk i hopetall på slagmarken også i gamle dager. Denne slagmarken er din arena i Cossacks II: Napoleonic Wars.

Side 1
Side 2

Napoleon Bonaparte var en svært liten mann med et stort talent for krigføring. Han erobret omtrent hele Europa før han gikk i den samme fellen Hitler skulle gå i flere hundre år senere: Invasjonsforsøk mot Russland (Sovjetunionen) midt på vinteren. I etterklokskapens beste ånd har du nå sjansen til å gjenta den lille store manns bedrifter, og samtidig unngå å gjøre de samme feilene han gjorde. Oppfølgeren til en av klassikerne i strategisjangeren er endelig klar, og du kan formelig lukte kruttrøyken når du river av plasten som forsegler spillet.

Mange kokker
Cossacks II omfatter en rekke moduser. Du har kampanjemodus (fungerer også som opplæring), fulgt av hovedmodusen ("Slaget om Europa"), i tillegg til historiske/tilfeldige enkeltslag og flerspillerdelen. Måten man presenterer opplæringsdelen er i seg selv svært god, men jeg savner en mer grundig gjennomgang av spillets ulike finesser. Går man glipp av viktige poenger kan spillopplevelsen raskt bli skadelidende av dette.

Hovedmodusen fremstår som en lettversjon av spillene fra Total War-serien. Her begynner du ditt felttog (du velger nasjon før det hele starter) med å studere et oversiktskart over Europa. Du avgjør selv hvor dine tropper skal forflytte seg i forhold til dine strategiske preferanser. Erobringer og innsamling av ressurser er vitale for din militær suksess. Selvsagt gjelder dette like mye for dine fiender, og det kan raskt bli en svært aggressiv krig. Trenger du ekstra tid for å bygge opp styrkene dine eller foreta annen ressurssankning, kan du alltids bruke diplomati for å få våpenhvile. I begynnelsen virker oversiktskartet og dets attributter som en god løsning, men etter hvert som du spiller vil mangelen på dybde, detaljer og overraskelsesmomenter gjøre spillopplevelsen noe monoton.

Kampene er tross alt det som er viktigst i Cossacks II, og her får du god valuta for pengene. Enorme slag blir fort et vanlig syn, og det ser unektelig imponerende ut når striden raser på sitt verste. Bruken av "hurtigkamp" eller historiske slag er meget god. Her får du kjapp underholdning av god kvalitet uten å måtte ta hensyn til utenforstående faktorer. Ingenting er som å føre dine armeer mot fienden etter taktfaste trommer og stolte fanebærere, særlig når antallet soldater er enormt. Dessverre kan du risikere at mange soldater gir mye søl, og da sikter jeg ikke til blodsprut.

Rød sone
De store troppekonsentrasjonene viser seg å være et tveegget sverd, det er ikke bare positive sider ved antallet væpnede menn i spillet. Et minus er at man i store slag ofte mister dynamikken i kampene og det strategiske gir vei for et voldsomt kaos. Pauseknappen er din beste venn i slike situasjoner, men selv den kan ikke redde deg ved hver korsvei. Resultatet blir at du ofte føler at det er tilfeldig hvorvidt du vinner enkeltkamper eller ikke, for ikke å snakke om hele slag. Spillet sliter også relativt ofte når det er mange enheter på skjermen, noe som dreper litt av poenget med troppeansamlingene. Jo flere soldater, jo mer moro vil mange si. Dessverre ødelegger hakking og tidvis frysing av bildet mye av denne gleden.

Timing er av ytterste konsekvens for å oppnå suksess i Cossacks II. Rekkevidden til dine geværer er oppdelt i tre farger: Grønt, gult og rødt. Kommer fienden innenfor den røde sonen er det bare å fyre løs, og de vil falle som dvaske fluer. Skyter du for tidlig eller venter for lenge vil dine menn slite med å vinne. Dette er kanskje det største spenningsmomentet i spillet; hvilken side fyrer av på det riktige tidspunktet? Feiler du her vil du være solgt uten forsterkninger, for dette var før automatriflenes forenklende tidsalder.

Husk å bruke riktig formasjon på dine styrker til enhver tid; lang rekke når det skal skytes, boksformasjon når det skal marsjeres og "hul boks" når du er omringet av hissige fiender. Det skader heller ikke å flankere din motstander med kavaleri eller møre dem opp med noen velplasserte kanonkuler. Forsøk deg frem slik at du lærer å utnytte de fordeler terrenget tilbyr. Høyde for bedre skuddrekkevidde og skog for beskyttelse fra fiendtlig ild. Er du under intenst bombardement kan du bare stikke en tur ut i sumpen, der kanonkulene ikke detoneres ved nedslag.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden