Anmeldelse

Counter-Strike: Condition Zero

Et lenge etterlengtet bidrag i Counter-Strike-familien har endelig kommet oss i hende, og det til redusert pris. Spillformen har blitt endret fra de første ryktene nådde nettet, men løsningen er absolutt ikke helt bak mål.

Side 1
Side 2

De datastyrte medspillerene og motspillerene er til tider ganske imponerende. Her er det til en viss grad lagspill, litt som å snuble over en tilfeldig, åpen server et sted i Norge en sen natt. Praten går livlig på radiosystemet og etter godt gjennomførte runder hender det rett som det er at en av medspillerene dine kommer med et lite utbrudd eller to. Variasjonen kan være litt liten med tanke på at de prater ganske mye, men nytteverdien i meldingene er uansett det viktigste. Du kan selvfølgelig bidra med radiomeldinger selv, og de andre spillerene vil svare på disse etter sin egen formening om hva man bør gjøre.

Hjelp for selvhjelp
For de som ikke har kjennskap til spillet fra tidligere, er det mer enn nok med hjelp å få. Hjelpemeldingene ruller nesten konstant over skjermen, slik at du iallefall skal klare å komme deg inn i spillet ganske raskt. Måten det hele er integrert i spillet på fungerer overraskende bra, og burde være velkomment for alle nybegynnere. Det visuelle utseendet på grensesnittet har også fått en ganske heftig oppdatering og ser mye mer profesjonelt ut enn tidligere.

Dersom du har en drøm om å spille terrorist i oppgavemodusen, må jeg nok dessverre ødelegge nattesøvnen din. Du har kun mulighet til å spille den "snille" siden, slik at alle oppgavene dine enten vil være å redde gisler eller å forhindre at terroristene får sprengt en av bombeplassene. Det betyr også at du kun har tilgang til den ene sidens våpen i oppgavemodusen og at du ellers må ta til takke med det som motspillerene skulle finne på å kjøpe. Medspillerene dine er ganske motvillige til å kaste fra seg våpenet sitt og skaffe seg et bedre et, noe som virker litt merkelig for alle som har brukt et par minutter på spillet tidligere. Samtidig mener de også at så lenge du er i live, så er det din jobb å disarmerere bomben. Dette mener de selv om du befinner deg på helt motsatt side av brettet og aldri vil nå fram i tide, så da står de heller og ser dumme ut mens de venter på den løpende helt.

Skip o'hoi, kaptein!
Skulle du være så uheldig å dø på slagmarken kan det hende du må belage deg på et par minutter med forholdsvis uinteressant kamp mellom de datastyrte spillerene. Det er ingen måte å få dette til å gå fortere på, og dersom du går ut til menyen eller lignende stoppes spillet automatisk. Dermed må du pent sitte der og se på hvordan de sniker seg rundt kanter eller sitter og venter på at motspillerene skal dukke opp. Lite spennende, men du kan alltids sette ned rundetiden eller gjøre egne justeringer via konsollen (som er helt identisk med en standard Counter-Strike-server). Spillerene er imidlertid ganske glade i å snu seg rundt og panorere siktet fra side til side, så ta en sjøsyketablett eller to før du setter deg ned.

Lagspill er det viktige i et spill som dette, og der har man gjort en ganske god jobb i utviklingen av den kunstige intelligensen i CS:CZ. Medspillerene er fast bestemt på at du er deres kommanderende og vil følge dine ordre så lenge de mener at det er en fornuftig ting å gjøre. Hver enkelt av medspillerene du kan velge å ha med på laget ditt har forskjellige egenskaper, og enkelte av de er absolutt ikke lagspillere. De løper gjerne sammen med deg, sørger for å dekke deg når du henter gislene eller disarmerer bomba. Motspillerene har som tidligere nevnt forskjellige innstillinger som sier hvor gode de er, og det er forholdsvis god spennvidde mellom de forskjellige innstillingene.

Litt enkel musikk har også klart å snike seg inn i spillet, men kun i hovedmenyer og etter at de enkelte oppgavene er utført. I et spill som i stor grad baserer seg på lyd, er det flott å se at man ikke har gått i fella med å inkludere musikk i selve kampopplegget. De forskjellige spillerne på laget ditt har til en viss grad forskjellige stemmer og det er som tidligere bakgrunnslyder på enkelte av brettene.

Konklusjon
Counter-Strike: Condition Zero er nok ikke spillet de fleste har ventet på, men det som har blitt levert er på ingen måter helt bak mål. Med tanke på at spillet også selges til en redusert pris her til lands, er det flere gode grunner til å gå til innkjøp av dette produktet en gang i fremtiden. De automatiserte spillerene er de beste som har blitt gjort tilgjenglige for Counter-Strike hittil, og kan være et velkomment bidrag for mange spillere. I forhold til andre spill kan nok underholdningsverdien og nyskapningen bli litt fraværende. Dersom du er interessert i Counter-Strike og kanskje kan tenke deg en litt annen vri på ting, kan det imidlertid være en idé å ta en nærmere titt på CS:CZ.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden