Sniktitt

Crazy Taxi 3

For oss som har frekventert spillehaller de siste årene, er Crazy Taxi ingen nyhet. Allerede for fire år siden hadde annenhver spillehall minst ett eksemplar, og det var sjelden man fikk spille i fred uten å ha et halvt dusin tilskuere rundt seg.

Ikke overraskende var det Segas egen Dreamcast-konsoll som fikk eksklusive rettigheter til det opprinnelige spillet. Det gjaldt også for spill nummer to, men for spill nummer tre var ikke Dreamcast lenger aktuell. Nå var det Xbox som gjaldt, og spillet har til nå kun vært å finne på Microsofts sorte boks, men kommer i disse dager også til PC.

I Crazy Taxi er konseptet som følger: Velg en av spillets mange karismatiske taxisjåfører, sett deg bak rattet og trykk klampen i bånn på jakt etter kunder. Når du stopper ved en kunde, hopper han inn i baksetet og gir deg x antall sekunder på å komme deg fra A til B, og jo raskere og hardere du kjører, desto mer penger blir det i kassa. Ettersom spillet i utgangspunktet var å finne på spilleautomat, er det selvsagt også med ei klokke som teller sakte men sikkert ned, og når den når null, er spillet over.

Klin crazy
Det som dog gjør Crazy Taxi 3 litt mer unikt enn andre arkade-bilspill, er nettopp ordet "Crazy" i tittelen. Dette betyr for eksempel at mellomromtasten gjør at bilen hopper ti meter rett opp i lufta, og at bilen sitter som støpt på veien om en nittigraders sving kuttes i hundre og femti kilometer i timen. Spillet har også et litt useriøst, humoristisk preg over seg, og det skal passasjerene ha mye av æren for. Her er det alt fra presten som sitter og hoier og skriker fordi han må rekke gudstjenesten til cheerleaders som hviner og fniser i baksetet når det går unna i svingene.

Undertegnede var aldri borte i spill nummer to, men sammenlignet med det første spillet i serien, ser det ut til at Crazy Taxi 3 byr på mye nytt. For det første er det nå tre forskjellige ”byer” å kjøre i. Ved siden av ”West Coast”, som var med i den originale utgaven, får man nå også mulighet til å kjøre i Las Vegas-inspirerte ”Glitter Oasis”, med sine glorete lys og store ørkensområder. På kjøpet får vi også ”Small Apple” (som også var med i toeren), der skyskraperne dominerer bybildet akkurat som sin storebror New York.

Utvalget av sjåfører er forskjellig fra by til by, og valget av sjåfør og bil påvirker også kjøreegenskapene, selv om en ikke finner den typiske oversikten med akselerasjon, toppfart, kjøreegenskaper og så videre. Mens for eksempel Gus har en tynn bil som er lett å svinge med, har Genas bil de beste bremsene og den raskeste akselerasjonen. I de forskjellige byene er også utvalget av musikk noe forskjellig, men jevnt over er det for det meste punk-rock a la Offspring etc. det går i.

Mange bekker små
Den største nyheten, derimot, er å finne i spillmodusen ”Crazy X”. Her kan en bryne seg på en rekke nye småspill, som for eksempel å få til et hopp på over fire hundre meter, hoppe igjennom en ring x antall ganger i løpet av ett minutt, eller en variant av amerikansk fotball der en skal prøve å score touchdown i andre enden av banen, mens personbiler, lastebiler og andre kjøretøyer så godt de kan prøver å dunke deg ut over sidelinja. Ikke alle spillene er tilgjengelige med en gang, og for å få tilgang til flere må de tilgjengelige klares først. Spillene blir etter hvert svært utfordrende, og derfor er det viktig å lære seg et par supertriks som ”Crazy Dash” (pangstart) og ”Limiter Cut”, der toppfarten på bilen øker. Eksempelvis aktiveres det siste trikset ved at man (mens man kjører) slipper gassen, setter giret i revers, setter giret tilbake i drive og gasser videre.

Ettersom denne utgaven av spillet er en uferdig utgave, som ikke nødvendigvis er lik produktet som vil stå i butikkhyllene om noen uker, skal en være forsiktig med å uttale seg for mye, men det virker som om kravene til maskinvare er relativt høye sammenlignet med lignende titler. Testmaskinen vår har i dette tilfellet vært en AMD XP2500 med et GeForce3-basert skjermkort, og selv om titler som Grand Theft Auto: Vice City og Need for Speed: Underground flyter akseptabelt på samme maskin, slet vi med å oppnå jevn flyt i grafikken i dette spillet, uten at grafikken er noe bedre på sistnevnte.

Konklusjon
Crazy Taxi 3 er kanskje ikke spillet som frir helt til de mest "hardcore" bilspillentusiastene av oss, men for den som liker et lett, lekende og humoristisk bilspill, kan Segas yngste PC-barn være et godt valg. Spillet forventes å nå butikkhyllene her i Norge i slutten måneden eller begynnelsen av mars.

Siste fra forsiden