Anmeldelse

Darkwatch

I Darkwatch har den ville vestens døde våknet opp, og nå skaper de mer kvalm enn Bandidos og Hells Angels til sammen.

Side 1
Side 2

Overnaturlige krefter
I tillegg til å bruke våpen får du også enkelte vampyrkrefter som du kan bruke for å gi deg selv en liten fordel mot de utrettelige likene. Disse kommer hovedsakelig i to variasjoner; en god, og en slem. Etter hvert som du spiller kommer du over enkelte situasjoner hvor du må velge mellom en god og en ond løsning, og hvis du gjør snille ting låser du etter hvert opp "snille" egenskaper, mens hvis du gjør slemme ting låser du opp slemme egenskaper. I tillegg endres spillopplevelsen noe basert på hvordan du spiller, og spillet kommer også med to forskjellige avslutninger.

Gameplayet i Darkwatch er med andre ord ikke helt hjerneløst, selv om det hele tiden preges av action. Rent gameplaymessig minner spillet litt om Serious Sam-spillene og Painkiller, med massevis av (generelt) uintelligente monstre som gjør sitt beste for å ta knekken på deg hvor enn du måtte befinne deg. Ofte må du dessuten drepe alle fiendene i et område for å komme videre, så det å prøve å snike deg unna er et heller uaktuelt alternativ. Enkelte steder må du bruke de små grå litt, men stort sett er det avtrekkerfingeren det slites mest på.

Heldigvis er variasjonen i spillet rimelig god, og du får hele tiden nye utfordringer å bryne deg på. Det er heller ikke slik at du alltid må traske rundt med beina som fremkomstmiddel. Spillet lar deg blant annet ri på den demoniske hesten din og kjøre et slags pansret kjøretøy med påmontert maskingevær (Darkwatch er åpenbart en organisasjon langt forut for sin tid). Det er med andre ord tvilsomt at du blir lei med det første, selv om spillet aldri disker opp med noe spesielt nytt og overraskende.

Kooperativ flerspiller
Darkwatch på PS2 kommer med en funksjon vi stadig maser om, men stort sett aldri får, nemlig kooperativ flerspiller. Hvis du har en venn og en ekstra håndkontroller kan dere samarbeide om å spille gjennom enspillerkampanjen, noe som er skikkelig morsomt. Stemningen ødelegges en tanke av at spillet fortsatt "tror" det kun er én spiller (i stedet for at Jericho får en partner, får vi bare to versjoner av den skyteglade banditten), men den ekstra moroa du får av å samarbeide med en annen spiller veier så absolutt opp for denne lille svakheten.

Jeg skulle faktisk ønske flere utviklere fulgte High Noon sitt eksempel - så lenge vi får kooperativ flerspiller, gjør det faktisk ikke så mye om funksjonen ikke er helt perfekt gjennomført. Med tanke på selve gameplayet har jeg uansett ingenting å utsette på modusen. Ellers får vi også mulighet til å kjempe mot hverandre, men denne modusen begrenses rimelig kraftig av det faktum at spillet ikke støtter onlinebasert flerspiller (slik Xbox-versjonen gjør). Akkurat dette er visstnok en av grunnene til at utviklerne valgte å gi PS2-folket kooperativ flerspiller i utgangspunktet.

Fabelaktig stemning
Darkwatch leverer hele tiden en mørk og dyster stemning, som egentlig er kulere enn den er skummel (selv om det helt klart er ting her som vil klare å skremme vettet av yngre spillere - spillet har faktisk fått attenårsgrense, og det er ikke helt uten grunn). Stemningen skapes av flott og velprodusert grafikk som kanskje ikke gir deg hakeslepp, men som lykkes veldig godt i å presentere en troverdig, guffen spillverden. Ting som ragdollfysikk og gode karakteranimasjoner trekker også opp.

Lyden er minst like god. Musikken er skikkelig kul, og passer perfekt til spillet. Melodiene minner om det vi kjenner fra typiske westernfilmer, men kommer med et mørkere og skumlere preg (Ennio Morricone sin klassiske tittelmelodi til The Good, The Bad and The Ugly er også til stede i en noe modifisert versjon). I tillegg får vi et rikt utvalg stemningsfulle lydeffekter, og detaljer som at de svevende dansepikene skriker "my arm!" når du kapper av dem en arm eller to er kronen på det svært profesjonelle lydverket.

Konklusjon
Darkwatch er, som sagt, ikke tidenes mest innovative spill. Den flotte stemningen, den solide presentasjonen, det veldesignede gameplayet og det kule "vampyr i ville vesten"-konseptet gjør det imidlertid til et spill som slett ikke trenger å skamme seg når det sammenlignes med andre spill i sjangeren. Som enspillerspill representerer det god og bunnsolid underholdning i flere timer, men det er det kooperative flerspillermoduset som virkelig gjør Darkwatch til et spill du bør kjøpe, så fremt du har noen å spille med.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden