Sniktitt

Dead Rising: Chop Till You Drop

Dead Rising ble en klassiker da det kom ut på Xbox 360 høsten 2006. Her var zombieslakten både spennende, morsom, hektisk og den kom med et herlig humoristisk tilsnitt. Nå er det ikke lenge før en ny versjon av dette spillet kommer ut i form av Dead Rising: Chop Till You Drop på Wii. I utgangspunktet snakker vi om det samme spillet. Du er fortsatt fotojournalisten Frank West som havner på et gigantisk kjøpesenter full av blodtørstige zombier, og du må jobbe for å løse mysteriet rundt denne småbytragedien.

Zombie-slakt

Vis større

Video: Dead Rising: Chop Till You Drop #2


Blodsprut

Her snakker vi gladvold og paniske øyeblikk om hverandre. Dette er ikke bare et actionspill, det har faktisk racingelementer i seg også. Det å klare oppdrag på en viss tid, for deretter å få karakter og belønninger for raskt og effektivt arbeid, er overraskende tilfredsstillende. Historien er kanskje ikke revolusjonerende på noen måte, men den skaper en viss ramme rundt spillet – og en god del av tiden din går med til å undersøke hva som egentlig foregår i denne småbyen du befinner deg i.

I tillegg har du selvsagt en haug andre ting å bedrive ut fra det sikre rommet som fungerer som et slags pauserom for vår helt. Her får du gjerne beskjed om å hente overlevende på angitte plasser, og det er her stoppeklokka kommer inn i bildet. Det blir som en hinderløype der blod og gørr spruter i alle retninger på din ferd gjennom et hav av ekle zombier. Dette er intenst, kaotisk og ekstremt morsomt – adrenalinet flyter fritt i spillskrotten.

Det som skiller Wii-versjonen fra den vi så på Xbox 360 gameplaymessig er først og fremst kontrollene. Her kan du bruke den bevegelsesfølsomme Wiimoten til det meste, men det er ikke alltid like vellykket. Det å slå med jernstenger ved å veive fra side til side er for eksempel litt for omstendelig, og enkle trykk på A-knappen er langt mer effektivt. Videre kan du gå inn for spesialangrep på skadede fiender, også dette gjøres ved enkle bevegelser med Wiimoten. Igjen blir det en smule upresist, da spesielt i pressede situasjoner.

Nei, dette er ikke ketsjup.
Nei, dette er ikke ketsjup.

Da frister det mer å bare stille seg opp og fyre av en av dine skytevåpen. Eventuelt gå bananas med et balltre, helt til det knekker og du må finne noe nytt å angripe de udøde med. Våpenutvalget er det nemlig ikke noe galt med i Chop Till You Drop. Her kan du slå løs med parkbenker, gassbeholdere eller trille over massene med handlevogner og gressklippere. Hvis ikke en slik gressklippertur gir deg et småondt smil rundt munnen er du kald - for kald.

Mange slemminger

Fiender er det mer enn nok av i dette spillet, og de aller fleste er av det vanlige treige-men-blodtørstige-zombie-slaget. Noe variasjon får du imidlertid utover i spillet. Det kryr merkelig nok av hvite kongepudler her i gården. Disse er også udøde og enda mer mannevonde enn de levende representantene for rasen.

Fra luften truer zombiepapegøyer, og når alle disse tre grupperingene angriper samtidig blir det et rent helvete i parkområdene på kjøpesenteret. Sjefskamper vil du også oppleve, slik som den mot en spinnvill klovn med sagblader istedenfor armer. Kan det bli mer absurd?

Når man skal drive massakre er det viktig å kle seg for anledningen. Dette blir merkelig nok kjapt en sentral bonusdel av spillet. Du kan kle deg i et mylder av latterlige kostymer der du løper rundt og farger den nypolerte steingulvet i senteret rødt. Slikt gir Chop Till You Drop en så bisarr vri at du ikke kan unngå å bli sjarmert, ja nærmest småforelsket.

Tunge våpen er en ren fryd å bruke.
Tunge våpen er en ren fryd å bruke.

Uansett hva du kler deg i har du ganske dype lommer. I inventarmenyen kan du gjemme unna det meste av mindre gjenstander, fra skytevåpen til helbredende matvarer. Videre er kartet ofte helt nødvendig for å finne frem på en effektiv måte, til tross for at en pil hele tiden peker deg i den retningen du bør bevege deg.

Visuelt er ikke dette spillet i nærheten av det vi fikk servert på Xbox 360. Spillet er ganske grøtete og tegnedistansen fjerner litt av følelsen at du kjemper mot uslåelige horder. Zombiene dukker liksom bare opp noen meter foran deg, og det holder ikke mål. Lydmessig er Wii-versjonen helt kurant. Stemmegivingen fungerer relativt godt, og voldslydene er ikke annet enn midt i blinken.

Konklusjon

Wii-eiere får ikke servert skikkelig gladvold så alt for ofte på sin konsoll, så Dead Rising: Chop Till You Drop blir utvilsomt godt mottatt av den litt eldre Nintendo-garde. Det vi har testet er både morsomt og intenst, selv om kontrollsystemt ikke er så nyvinnende og gjennomført som det burde vært. Vi gleder oss likevel til å slakte og mose enda litt mer, og vi kommer med en anmeldelse av Chop Till Your Drop rundt utgivelsesdatoen 27. februar.

Kommentarer (61)

Forsiden akkurat nå

Til toppen