Anmeldelse

Dead to Rights

I Dead to Rights spiller du politimannen Jack Slate. Sammen med partneren din, Shadow, er du en av de få politimennene i Grant City, som fremdeles ikke er korrupte. Dere kjemper en bortimot håpløs kamp mot korrupsjon og en kriminalitet som har gått helt av hengslene. Når Jack en dag blir tilkalt til en skuddveksling, og finner faren din død i en pøl av blod, snur hele verden seg på hodet for han.

Side 1
Side 2

Han kastes ut i en kamp om makt, politikk og store mengder gull. Dette spillet føyer seg inn i samme sjanger som Max Payne. Med store mengder minispill og en del morsomme vrier kan det vise seg å bli et av vårens bedre spill.

Amerikansk fotball?
En gang var Grant City en blomstrende gullgraverby, men den tiden er for lengst forbi. Da de en gang så rike gullårene sto der og gapte, som åpne sår i landskapet, snudde alt. Siden den gang har det meste gått nedover med Grant City. De kriminelle har fått nesten fritt spillerom og korrupsjonen går hele veien til topps. Midt oppe i det hele står du, Jack Slate, en av de få ærlige politifolka igjen i denne syndens hule. Partneren din er hunden Shadow, og sammen slår dere ned på kriminaliteten som best dere kan. Det er dog ikke lett når de fleste andre rundt dere er en del av den styggedommen dere hardt prøver å bekjempe. Det blir ikke bedre av at du blir kalt ut til en skuddveksling på en byggeplass. Ingen ting kunne nemlig ha forberedt Jack Slate på det han vil se der; sin egen far liggende død, i en dam av sitt eget blod.

Det er slik det hele begynner, etter å ha kjempet ned en gruppe bevæpnede "byggningsarbeidere" i opplæringsmodus finner du faren din liggende der. I DTR er det altså ingen vei utenom opplæringsmodus, da det utgjør hele første kapittel i spillet. Godt er det, for i dette spillet er det utrolig mye du som spiller kan gjøre. Derfor er det greit med en lang og god opplæring i alle spillets finesser. Jack Slate vet at faren bare hadde en virkelig fiende og tar opp jakten på han tvert. Etter en kort filmsekvens stikker Jack fra byggeplassen for å ta opp jakten på farens nemesis, Augie Blatz. Han holder som vanlig til i strippeklubben han driver. Etter å ha jaktet han gjennom strippeklubben, et diskotek og gaten på utsiden av klubben tar du han igjen hjemme i hans egen leilighet. Her venter en overraskelse, Augie bundet og avvæpnet, sittende i en stol. Du har blitt lurt, noen har bestemt seg for å bli kvitt deg. Augie blir drept, men ikke av deg. Du blir dømt for drapet og skal henrettes i den elektriske stol. Det neste du ser er Jack i fengselet. Her skal du gjøre det du kan for å rømme før du blir grillet i den elektriske stolen.

Litt Max Payne, men med mye nytt
DTR er på mange måter ganske likt Max Payne. Historien har noe av det samme "dårlig snutefilm"-preget og deler av gameplayet kan virke likt. Slemme, korrupte og skruppelløse skurker har tatt et familiemedlem av dage. Du går som politi mot sjefenes anbefaling og tar opp jakten på morderne. I Max Payne gikk det for det meste bare i å skyte ned fiendene med de våpnene du kom over. I DTR har man gjort det hele ganske mye mer omfattende. Så klart er det haugevis av skytevåpen du kan bruke her, men du skal også bruke andre midler. I fengselet går det for det meste i nevekamp. Om du skulle stå der uten våpen kan du benytte deg av spark og slag for å felle en motstander. Skulle det komme en motstander med skytevåpen mot deg, kan du benytte deg av en av et titalls avvæpningsmanøvere. Desto mer du bruker slike manøvere, desto flere vil du åpne for senere bruk. Alle ser forskjellige ut, og ikke minst; alle ser råe ut. Alt fra de enkle kastene over skuldren i det du tar våpenet til en motstander, til de mer avanserte hvor du vrir armen til mostanderen bak ryggen på han og tvinger han til å skyte seg selv i bakhodet.

Utover skytingen og slåssingen, som det så klart er store mengder av i et spill som dette, har Namco lagt inn en rekke små og stilige minispill. Det første du møter på er når du skal snike deg inn i klubben til Augie. Da skal du "styre" en stripper som en avledningsmanøver for å komme deg forbi vaktene i klubben. Dette gjøres på samme måte som i typiske dansespill. Du trykker knapper etter hvert som de dukker opp på skjermen. Det er om å gjøre å trykke i takt og til riktig tid, hvis ikke går det galt og du blir oppdaget. Andre minispill går ut på å dirke låser, desarmere bomber eller løfte vekter i fengselet for å vinne røykpakker fra medfanger. Et av de kulere minispillene er når du skal styre Jacks hund, Shadow, i leten etter bomber. Når Shadow snuser seg fram til bomben skal Jack desarmere den. I det hele tatt er det plenty med minispill spredt rundt i DTR, noe som gir spillet litt deilig og underholdene avveksling fra bare skyting og slåssing. Det at Jack har en hund som han også kan bruke er en morsom detalj i spillet, den skal en sjelden gang brukes til å lete fram ting eller komme til steder Jack ikke kan. Som oftest blir det bare til at du bruker den som et våpen, da hopper Shadow på fienden du har siktet inn, river over strupen hans og bringer våpenet tilbake til deg. Veldig kjekt hvis du er tom for våpen eller ammunisjon.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden