Kritiske røster
Som nevnt fikk ikke Benefactor like god mottakelse av spillpressen som Pinball Dreams og Fantasies hadde fått. Jeg tror at mye av grunnen til dette har med spillets plattformelementer å gjøre. Ben er nok litt tregere og mindre spenstig enn andre plattformhelter, og i tillegg fungerer hoppingen på en litt uvanlig måte. Når du hopper må du nemlig holde inne hoppeknappen for at Ben skal fullføre hoppet, for om du slipper knappen vil han falle ned (dette er en mekanisme du må utnytte for å kontrollere lengden på hoppet).
Jeg skal være med på at kontrollene krever litt mer tilvenning enn kontrollene i Super Mario, men jeg mener også de fungerer svært godt når du har fått litt øvelse. Og det faktum at Ben ikke løper rundt i Sonic-hastighet synes jeg heller ikke er problematisk, med tanke på spillets fokus på hjernetrim. Det skal også sies at Ben er en spillhelt med veldig mange egenskaper, og kan mye mer enn å løpe og hoppe.
Benefactor ble uansett aldri noen stor suksess. Om dette skyldes enkelte svake omtaler, eller om folk som spilte demoen ikke gav den nok tid til å bli komfortable med kontrollsystemet, vet jeg ikke. Det kan også ha vært at utgiver Psygnosis gjorde en dårlig jobb med markedsføringen – spillets boks er i alle fall ikke veldig spennende, og de små skjermbildene på baksiden klarer ikke å demonstrere hvor sjarmerende spillet faktisk ser ut i bevegelse.
For oss som elsker Benefactor, var resultatet uansett litt trist. Spillet lokker med et menyvalg for tilleggspakker med ekstra nivåer, men ingen slike ble noensinne lansert. Det dukket heller aldri opp noen etterfølger, og selv om jeg tror Benefactor kunne ha gjort seg godt på DS, eller som et nettdistribuert «casual»-spill på PC, tviler jeg på at dagens Digital Illusions, som eies fullstendig av Electronic Arts, er interessert.
Fra flipperspill til andre verdenskrig
Etter å ha lagt sjelen sin i dette spillet må det ha vært skuffende for Digital Illusions at det så godt som floppet på markedet. Utvikleren gikk tilbake til flipperspill med Pinball Illusions, samtidig som de jobbet med et lovende actionspill som het Hard Core. Dette ble imidlertid aldri lansert, kanskje fordi Amiga-markedet på det tidspunktet var i ferd med å krympe inn.
Etter Pinball Illusions begynte den svenske utvikleren å satse på noe helt annet: Bilspill. Den første storsatsningen deres var Motorhead, som dukket opp på PlayStation og PC, og som fortsatt regnes som en av tidenes heftigste arkaderacere. Deretter lagde de både STCC-spill og rallyspill, og i nyere tid husker vi dem for de heftige RalliSport Challenge-spillene og Midtown Madness 3.
I 2002 kom imidlertid spillet som forandret alt – Battlefield 1942. Dette banebrytende spillet var basert på flerspillerdelen til Codename Eagle, som ble utviklet av Stockholm-baserte Refraction Games (som Digital Illusions kjøpte inn da de fremdeles var uavhengige). Spillet ble en enorm suksess, og i de senere årene har Digital Illusions omtrent kun fokusert på Battlefield-serien. Med tanke på hvilken variert historie dette selskapet har, mener mange det er litt trist at de så til de grader har blitt oppslukt av én enkelt franchise, selv om ingen kan påstå de har gjort noen dårlig jobb med serien.
Nå jobber de imidlertid med et helt nytt spill, nemlig Mirror's Edge. Dette er et førstepersons action/plattformspill tungt inspirert av gatesporten parkour, og det spennende konseptet kombinert med ultralekker og stilfull grafikk sikrer at det må finne seg i å bli beskrevet som et av de friskeste prosjektene under utvikling av en stor, vestlig spillutvikler.
Det er nesten litt fristende å sammenligne Mirror's Edge med Benefactor. Den gamle kultklassikeren kom i en tid der Digital Illusions i utgangspunktet så ut til å være fullstendig fokusert på flipperspill, mens Mirror's Edge representerer selskapets første skritt bort fra Battlefield-serien på mange år. Jeg krysser fingrene og håper at Mirror's Edge blir en større suksess enn Benefactor ble, slik at vi også i fremtiden kan se frem til kreative spill fra Sveriges beste spillutvikler.
