Helvete, så kjedelig
Det er vanskelig å holde seg på kreativitetstoppen og flomme over av overskudd og modige påfunn for hver ny utgivelse. Når var det egentlig det gikk galt for id Software? Var det de røde ferrariene som plutselig fylte parkeringsplassen foran kontorbygget? Alle de kvisete fjortenåringene som kastet seg for føttene deres? Var det rett og slett bare følelsen av å være stappmette, av å være verdens ubestridte konger? Hvem vet, det eneste som er sikkert er at Doom 3 ikke var det mest inspirerte stykke spill vi har sett. Klart, det var et grafisk og teknologisk mesterverk, men hvis vi skal være helt ærlige ble det veldig fort gammelt nytt.
Slik er det også med Doom 3: ROE. Du beveger deg gjennom en mørk korridor, kommer til et åpent rom, treffer på noen teleporterende demoner som på ingen måte virker særlig intelligente, dreper dem og går videre til neste rom. Gjenta til spillet er over. Alt som skjer er så usigelig forutsigbart, og selv om brettene ser skikkelig fete ut, er de fryktelig små og lite spennende som konstruksjoner. Fiendene er fortsatt fullstendig gjennomscriptede, de beveger seg i mønstre som er lette å lese, reagerer lite på de trekkene du gjør og gjemmer seg alltid på steder du VET de vil stå. Tullebukker.
Men siden spillopplvelsen er såpass banal, er det kanskje ikke så dumt at ekspansjonspakken er av den kortvarige sorten. Du kan regne med å runde spillet i løpet av en 8-10 timer, og selv om vanskelighetsgradene er mange, er det lite fristende å teste dem ut. Spilldesignet er rett og slett ikke spennende nok for utstrakt gjenspilling.
Bruk heller tiden på å se en stilren, klassisk og hard førstepersonsskyter som ikke foretar noen kompromisser og vet nøyaktig hvordan den skal levere skitten glede. Heldigvis har utviklerne lagt ved det første og andre DOOM, pluss ekspansjonspakker på DVD-plata – titler som fortsatt i dag er morsomme, fordi de har en nydelig spillbarhet og balanse, og et veldig fokus på hva de skal levere: Ren arkadeaction. Du finner null filmatisk historiefortelling, all energi er brukt på å få spillmekanismene til å gli like mykt og oljeglatt som ladegrepet på pumpehagla. Titler som alltid kommer til å leve i spillhistorien – døde, men sykt levende. Kanskje i motsetning til dem som skapte dem.
Slutt på samarbeidet
id har alltid vært gode på flerspilleraction, vi snakker vel egentlig om selskapet som for alvor lanserte førsteperson-hysteriet online med Quake i 1996. Derfor var selvfølgelig også flerspill en integrert del av Doom 3, med underholdende coop-modus som selve rosinen i pølsa. Dessverre, og av helt uforståelige grunner, har denne modusen blitt kuttet fra denne ekspansjonspakken og vi sitter igjen med en ganske barbert og trist flerspillerpakke som blir stilt stadig mer i skyggen av andre mer kompetente Live-titler.
Aller kjedeligst er nok maksgrensen på fire deltakere per server, som gir ganske blodfattige deathmatcher. Brettene er heller ikke så godt egnet til flerspill, med trange korridorer, blindveier og lite spennende romløsninger. Likevel er nok selve nådestøtet for Live-suksessen til Doom 3: Resurrection Of Evil mangelen på aktive spillere. Du skal faktisk jobbe litt for å finne noen å spille sammen med, og temperaturen er forholdsvis lav på de serverne som til slutt dukker opp.
Konklusjon
Dette har vært litt av en svovelpreken, og jeg skal være den første til å si: Hvis du digget Doom 3, kommer du også til å digge Resurrection of Evil. Men det er vanskelig å skjule det faktum at dette nå er en serie som går fullstendig på tomgang. I stedet for å være en kreativ og fandenivoldsk kraft i industrien, dilter man etter andre som både tør og satser mer. Det er trist å se hvor mye utviklerne faktisk stjeler fra andre titler, og det er enda tristere å se hvor dårlig de forvalter tjuvegodset. Det burde være vanskelig å lage et kjedelig spill når du har ingredienser som helvete, pumpehagler, brennende hodeskaller, snerrende demoner, mørke og klaustrofobiske korridorer og en beinhard marinesoldat. Vel, de klarte det likevel.
NB! Hvis du er Doom 3-fan kan du legge tre poeng til totalkarakteren. Men jeg syns du har dårlig smak.
