Anmeldelse

Driven to Destruction

Drømmer du fortsatt om Destruction Derby fra PlayStation 1 om natten? Abstinensene kan iallfall ta en liten ferie nå, for Monster Games har gjort en helt grei jobb med Driven to Destruction.

Side 1
Side 2

Skrotbilenes gullalder kom utvilsomt sammen med Destruction Derby, spillet som beviste at Sonys PlayStation hadde et enormt potensiale i forhold til datidens konsoller. Med en delvis dynamisk skademotor, heseblesende action og nok kollisjoner til å sette selv en partikkelakselerator i skyggen, definerte Destruction Derby en sjanger helt på egenhånd. Mangfoldige år senere sitter vi med Driven to Destruction i hendene, og kan nok en gang la oss sjarmere og engasjere av lyden fra skrikende metall.

Stigespill
Bidragsyterene i sjangeren de siste årene har vært mange. Crash ble tidlig nevnt som et potensielt storspill på Xbox, men leveringen endte opp i feil postkasse. Listen over spill som lover og lover, men som aldri klarer å levere, ble stadig større. Heldigvis kom FlatOut på banen mot slutten av 2004, og klarte på mange måter å bevise at det fortsatt finnes et håp der ute. Driven to Destruction lover mye av det samme, og følger samme oppskrift med både karrieremodus og arkadespilling. Karrieremodusen plasserer deg på bilskroten med et meget beskjedent budsjett, hovedsakelig bestående av en sterkt redusert farkost med fire hjul og noen få kroner på konto. Etter hvert som kronene blir fler, bilene blir tøffere og motstanderene stadig vekk må bite i det sure eplet, byttes de gamle og istykkerkjørte bilene ut med flunkende nye skrotbiler. De første stegene på karrierestigen er tatt, og du kan sikte framover mot den ultimate, øverste posisjonen.

I karrieremodusen kan du dure rundt i ditt tilgjengelige kjøretøy, og suse avgårde fra løp til løp og fra utfordring til utfordring. Som den rabiate racersjåføren du er, deltar du i ulike turneringer som arrangeres utenbys. Hver turnering består av flere enkeltstående løp, og det gjelder derfor å samle flere poeng enn alle andre. Etter godkjent turneringsgjennomføring, fordeles premiepenger og bonuspenger fra løpssponsorene på de involverte. Det vanker penger for å ha parkert motstanderenes biler for godt, for å ha gjort mye skade på andres biler, og selvfølgelig for en god sluttplassering. Med forhåpentligvis velfyllt lommebok kan du sette kursen tilbake til den lokale landsbygda, og dermed oppdateres også rangeringen av lokale sjåfører. Etter hvert som du stiger på rangeringen og gjør deg mer og mer kjent i det lokale løpsmiljøet, åpner nye turneringer og områder seg opp for den eventyrlystne i deg. For å stige på rangeringen er det utelukkende turneringene som gjelder, men det kan vanke både penger og respekt for gjennomføringen av forskjellige utfordringer.

Min er større enn din
På den tavernaen litt lenger borti gata henger alle de lokale grisekjørerene, og her kan du fint plukke opp litt ekstra penger til presserende reperasjoner ved å vise alle hvor skapet skal stå. Forskjellige personer tilbyr seg nemlig å inngå veddemål om hvem som kommer først til mål, og de tilbyr seg gjerne å stikke av med pengene dine om ikke utstyret ditt holder standsmessig kvalitet. Her gjelder det med andre ord å være godt forberedt og ha pedalen i bunn hele veien, slik at den vakre støvskyen er det eneste noen får sett av bilen din. I tillegg til de direkte utfordringene på hvem som kommer først til mål, kan du også tjene et par ekstra kroner på å gjennomføre den lokale løpsbanen på lavest mulig tid. Her vedder du også penger på hvorvidt du klarer å gjennomføre banen på en gitt måltid, og det gjelder derfor å hele tiden være på hugget.

Banene varierer fra sted til sted, men en god fellesnevner er den amerikanske landsbygda. Her er det bakketopper, sandtak, veddeløpsbaner, gamle rodeostadioner og stort sett alt hjertet kan drømme om av skrotarenaer. Utvalget er absolutt respektabelt, og det er både morsomt og spennende å variere mellom de ulike områdene. Jeg skulle gjerne ha sett litt større variasjon i forhold til underlag, men det er vanskelig å ikke nikke godkjennende til dette uansett. Løpsmodusene er så mange at denne omtalen i bunn og grunn ikke hadde trengt å handle om stort annet, og det er den virkelige styrken til dette spillet. Her er det så mye forskjellig man kan foreta seg på de ulike løpene at hodet verker bare av tanken på hva man blir satt ovenfor neste gang.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden