Anmeldelse

Emergency 3: Mission Life

Det gir en viss trygghet å vite at det alltid er noen der ute som står klare til å rykke ut for å hjelpe, skulle katastrofen inntreffe. Vi håper bare virkelighetens redningsarbeidere er litt mer kompetente enn klønene i Emergency 3.

Side 1
Side 2

Usannsynlige oppdrag Oppdragene er laget slik at det blir mye prøving og feiling før du finner ut hvordan de skal løses, og feiling ender stort sett med at du må starte oppdraget på nytt eller laste inn et tidligere spill. Det mest problematiske er at det ofte er helt ulogiske begrensninger som fører til at ting ikke går som du hadde tenkt. Ved en anledning må du bruke helikopter for å komme over et gjerde på en halvmeter. Ved en annen anledning må du bruke båt for å komme frem til en person som ligger én meter unna folkene dine, men tilfeldigvis bak noen steiner som en hver voksen person ville kunne klatre over uten problemer.

Dette er ikke det eneste eksempelet på at logikken brister i Emergency 3. Ved ett tilfelle må du redde ei jente som ligger bevisstløs på en jernbanelinje, før toget kommer. Vel, hvis nødsentralen har fått melding om at det ligger ei jente på jernbanen, burde vel jernbaneverket også ha gjort det. Hadde det da ikke vært en idé å stoppe innkommende tog til situasjonen var avklart? Om du ikke klarer å redde jenta før toget kommer, er det forresten ikke noe stort problem. Hun overlever nemlig det som sannsynligvis hadde gjort et ekte menneske til kjøttkake, og du kan redde dagen når toget er borte. Litt senere får du forresten beskjed om at det er på tide å få henne bort fra sporet, for nå kommer toget snart.

I tillegg har vi et minikart som er vanskelig å bruke, et kamera som akkurat ikke vil zoome så langt ut som det må for at du skal få et ordentlig overblikk, de mest irriterende brannene i historien (eller bare vann som ikke fungerer til noe som helst), idiotiske sivile med tydelig ønske om å ta selvmord, biler som eksploderer bare du blåser på dem, politifolk som legger seg ned og griner bare det er fyr på en liten busk noen meter fra dem (det å steke pølser på bål hadde sannsynligvis vært for mye for disse folkene her), og brannmenn som ikke tar seg bryet med å løpe, selv i de mest alvorlige situasjonene. Det finnes en oppdatering som sikkert retter på noen av disse tingene, men den er kun tilgjengelig for den tyske versjonen.

Ikke bare tragisk Det er langt fra alle disse problemene som er like alvorlige. De fleste av dem er det fullstendig mulig å leve med, så lenge du er klar over dem og legger strategiene dine deretter. Sannsynligvis vil du prøve å gjøre nettopp det, for spillet har faktisk ett eller annet ved seg som gjør at det er vanskelig å legge det bort når du først har begynt på det. På en eller annen måte har utviklerne snublet seg til å gjøre noe veldig riktig - om det er blind flaks eller dyktighet som har ansvaret vet vi ikke, men saken er at på tross av alle de graverende feilene kan Emergency 3 være et veldig underholdende spill til tider.

Derfor er det så ufattelig trist at det følger så mye frustrasjon med på lasset. Dette spillet har hjertet på riktig plass, og jeg skulle ønske jeg uvilkårlig kunne anbefale alle å kjøpe det. Men det kan jeg altså ikke. Det er som om spilldesignerne bevisst prøver å sabotere spillet sitt, og det triste er at vi sa akkurat det samme om forgjengeren. At de tyske utviklerne i Sixteen Tons Entertainment ikke leser norske omtaler forstår vi, men det kan da virkelig ikke være slik at vi var de eneste som oppdaget de mange feilene spillet led av. De må ha vært klar over kritikken spillet deres fikk, og derfor er det mildt sagt merkelig at de lanserer Emergency 3 med akkurat like store feil.

For å øke varigheten litt har utviklerne lagt til et slags endeløst spillmodus hvor du får ansvaret for en hel bydel, og må takle de ulike nødstilfellene som inntreffer tilfeldig etter som tiden går. På papiret er dette en glimrende idé, men utførelsen er, som vanlig i Emergency 3, mangelfull. De fleste nødstilfellene rimelig generiske, og selv om dette for så vidt er forståelig, er det fortsatt et visst problem. Det som er mindre forståelig og mye mer skadelig for modusen som helhet er at det ikke er mulig å lagre spillet. Det vil si at du må begynne på nytt hver gang du vil spille, og da blir det liten vits i å bruke tid på denne modusen. Spillet kommer også med en lignende modus, hvor katastrofene skjer i ett kjør, og målet er å se hvor lenge du klarer deg. Denne modusen blir ikke like skadet av mangelen på lagrefunksjon. Spillet kommer også med et omfattende (og komplisert) kartredigeringsverktøy.

Grafikkmessig er Emergency 3 slett ikke dårlig. Spillområdene ser relativt realistiske ut, og i tillegg er de ofte rimelig store, med massevis av spennende detaljer som gjør at de føles mer realistiske og levende. Miljøene ser, nesten uten unntak, ut som om de kunne vært hentet fra virkeligheten, noe som betyr at grafikerne hos Sixteen Tons Entertainment har gjort jobben sin akkurat slik de skal. Det samme kan en si om musikerne, som har laget et lydspor som holder en god kvalitet, og som fungerer glimrende i rollen som bakgrunnsmusikk. Ellers er ikke spillet direkte stappet med lydeffekter, men det som er her fungerer absolutt tilfredsstillende.

Konklusjon Emergency 3 er et spill som gjør mange feiltrinn, men som til en viss grad likevel klarer å være underholdende. Variasjonen er god, oppdragene er interessante, grafikken og lyden er fin og konseptet er egentlig veldig solid. Derfor er det så synd at spillet inneholder så mange små og store problemer som etter hvert kombineres og ødelegger mer og mer for helheten. De gode sidene av spillet gjør at du ønsker å bite tennene i sammen og komme videre, mens de dårlige sidene gjør at du får lyst til å brenne alle de små irriterende menneskene til døde og avinstallere spillet.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden