Blogg

Fanboy-marerittet

Er du en konsoll-fanboy? Håper du at din konsollfabrikant vinner krigen, og at de andre konsollfabrikantene går dukken eller forlater markedet? Da vil du sannsynligvis ikke like denne artikkelen, for her er du fienden – uansett om du liker Nintendo, Sony eller Microsoft.

«Se hvor ond den ser ut!»
«Se hvor ond den ser ut!»

Det er lov å like noe

La meg først presisere et par ting. Jeg har ingen ting i mot at man liker en konsoll man har kjøpt, og vil anbefale andre å kjøpe samme konsoll fordi man er fornøyd med den og tror andre vil være det også. Synes du Wii er det kuleste som har skjedd spillmarkedet siden Doom, er det flott. Jeg har selvsagt heller ingen problemer med saklig diskusjon om de ulike plattformene, og hvis man har skikkelig og gjennomtenkt argumentasjon for hvorfor én plattform er overlegen en annen, er det ingen ting galt med det.

Det jeg har problemer med er de som tar det ett skritt lenger. De som alltid visste at de trofast kom til å elske alt ved Wii, fordi det er Nintendo som lager den, og de som aktivt leter etter feil hos Playstation 3 rett og slett fordi den ikke heter Xbox 360 eller produseres av Microsoft.

Problemet med en slik fanboy-kultur er at den er utrolig destruktiv. For det første er den evinnelige hakkingen på hverandres favorittsystemer ødeleggende for god diskusjon om spill. Et godt eksempel på dette får du ved å ta en titt på kommentarene et nettsted får om de er frekke nok til å mene at et konsolleksklusivt storspill ikke er så godt som «alle» vil ha det til. Da tar det ikke lang tid før alle argumentene i anmeldelsen ignoreres fullstendig, og anklagene om partiske anmeldere flyr både frem og tilbake. Man kan ikke ha intelligent spilldiskusjon under slike forhold.

«En pysete liten pinglekonsoll.»
«En pysete liten pinglekonsoll»

Jeg misliker også egoismen mange fanboyer demonstrerer. Ta tankegangen om at en utgiver på en eller annen måte er en stor forræder hvis de lanserer et tidligere plattformesksklusivt spill på en annen plattform. Hvor er logikken her? Hvorfor er det bra at de som har valgt å kjøpe en annen konsoll ikke får glede seg over et godt spill selv om konsollen deres er sterk nok til å kjøre det, og det kan konverteres uten problemer?

Nintendo über alles?

Det største problemet med fanboyer er imidlertid det målet de til syvende og sist kjemper for. Den hellige gralen til en hver seriøs fanboy, nemlig at deres favorittprodusent skal danke ut konkurrentene og bli enerådende på markedet, vil være en katastrofe for alle – til og med fanboyene selv. Det er en grunn til at monopol ikke regnes som en god ting, og vi som har vært med en stund vet godt hvorfor.

Det beste eksempelet er kanskje Nintendo. Dagens favoritt har nemlig en mørk fortid, som demonstrerer utmerket godt hvorfor mangel på konkurranse ikke er noen god ting. De var i perioder omtrent enerådende på markedet, og som resultat fikk vi blant annet kunstig høye priser. Selskapet ble stadig anklaget for å utnytte sin monopolsituasjon på urettferdige måter, og måtte ofte forsvare seg i retten. I 2002 fikk de en rekordhøy bot av EU-kommisjonen for prisfiksing på nittitallet.

«Hm, er det en bil jeg hører, eller startet noen en Xbox 360 på andre siden av byen?»
«Hm, er det et fly jeg hører, eller startet noen en Xbox 360 på den andre siden av byen?»

Dette er faktisk ganske vesentlig. I mange år betalte vi europeere alt for høye priser for Nintendo-produktene våre, ikke fordi de var verd pengene (datidens spill kostet tross alt langt mindre å utvikle enn dagens spill), men fordi Nintendo ikke hadde noen konkurrenter som kunne holde dem i sjakk. De tok helt av, og brukte både lovlige og ulovlige metoder for sikre maksimal profitt.

Kontroll og sensur

I tillegg hadde Nintendo stålkontroll på plattformen sin. De bestemte hvem som kunne lage spill for den, og hvem som ikke fikk lov. Om en utvikler ikke fikk Nintendo-lisens ble de i praksis låst ut fra hele konsollmarkedet. Effekten av dette kan egentlig ikke undervurderes. Slik jeg opplever det, kommer mange av de beste spillene fra små, uavhengige utviklere, og de fleste av disse ville etter alt å dømme ha blitt nektet adgang til Nintendos eksklusive utviklerklubb på åtti- og nittitallet (slik datidens småselskaper ble).

Selv om et selskap først fikk lov til å lage Nintendo-spill, var det fortsatt ikke fritt frem til å gjøre hva man ville. Spillene måtte vises frem for Nintendo ved jevne mellomrom, og alt Nintendo ikke likte ble fjernet. De mest kjente eksemplene på dette har med voldelige spill å gjøre, men vi har også relativt absurde eksempler som at røde kors ble sensurert bort fra sykehuslogoer i Earthbound (fordi korset ble regnet som et religiøst symbol) og frasen «getting your brains sucked out» måtte endres i eventyrspillet Maniac Mansion (fordi ordet «sucked» kunne ha en seksuell betydning hvis man tenkte seg nøye om).

«Hvem vil ha en brødboks i stua?» (foto: Bill Bertram)
«Hvem vil ha en brødboks i stua?» (foto: Bill Bertram)

Så hva skjer hvis snille onkel Nintendo skulle danke ut de brautende kamphanene Sony og Microsoft, og nok en gang bli enerådende på markedet? Sannsynligvis det samme som før. De hadde kanskje hatt vett nok til å holde seg innenfor lovens grenser denne gangen, men jeg tør garantere at de hadde utnyttet monopolsituasjonen sin for alt den var verd. De ville sannsynligvis ha tatt seg bedre betalt, samtidig som de utvilsomt nok en gang ville festet grepet rundt plattformen sin – noe som hadde resultert i et kjedeligere konsollmarked.

Ikke tro de andre er bedre

Og la oss ikke ha noen som helst formening om at Sony eller Microsoft ville vært bedre. Microsoft har jo tross alt et rulleblad så langt som et vondt år. Måten selskapet har vunnet i det ene markedet etter det andre, ved å aggressivt kjøpe opp skaperne av konkurrerende produkter og siden presentere produktene deres som sine egne har fått mye kritikk i årenes løp, og det samme gjelder måten de stadig hindrer rettferdig konkurranse på ulike områder (for eksempel i forhold til nettlesere) ved å innlemme egne produkter i Windows-systemet. Det at Microsoft har fått den høyeste boten noensinne gitt til et internasjonalt selskap for brudd på konkurranselovgivningen sier vel egentlig sitt.

Om Microsoft skulle vinne konsollkrigen, vil resultatet faktisk kunne være mer skremmende enn om Nintendo skulle gjøre det. Microsoft ser ut til å ønske total kontroll. De vil bestemme over datamaskinene våre, over måten vi bruker internett på, og over spillene våre. De blir tilsynelatende ikke fornøyde før absolutt alt vi gjør med datamaskiner eller spillmaskiner involverer dem på en eller annen måte. Er det egentlig noe vi ønsker?

«16-bit? Veldig imponerende, Sega. Veldig imponerende.»
«16-bit? Veldig imponerende, Sega. Veldig imponerende.» (foto: Bill Bertram)

Sony har også svin på skogen. De fleste husker vel skandalen rundt "rootkit"-kopibeskyttelsen, og i spillindustrien har Sony lenge vært kjent som en kontrollfrik – omtrent som Nintendo. I tiden da Sony hadde mer kontroll på det vestlige spillmarkedet var de for eksempel ekstremt negative til 2D-spill. Resultatet var at en haug av spennende japanske titler aldri kom ut i vesten – ikke fordi utviklerne ikke ønsket det, men fordi Sony aldri gav dem lov. De var todimensjonale, og det var ikke godt nok.

Sony gjorde altså akkurat det samme som Nintendo – de styrte plattformen sin med jernhånd, og bestemte hva slags innhold brukerne skulle få tilgang til. Nintendo kunne ikke akseptere at det familievennlige imaget deres ble besudlet av voldelige spill, og Sony kunne ikke akseptere at det høyteknologiske imaget deres ble besudlet av 2D-spill – uansett hvor god kritikk de fikk. Synd for oss forbrukere, men vi hadde ikke noe særlig vi skulle ha sagt.

Så. Mye. Hat.

Nå, hvis du er en ekte fanboy, har du sannsynligvis kommet til den konklusjonen at jeg hater alle konsollfabrikanter (samt PC, siden jeg også tydeligvis hater Microsoft). Kanskje har du også målt hvor mye jeg har kritisert hver enkelt av dem, og kommet frem til at jeg har vært urettferdig mot din favoritt. Gratulerer, du har ikke bare misforstått hele artikkelen min, men du har også kastet bort verdifull tid du aldri får tilbake.

«Gå og legg deg, Colecovision. Xbox 360 er ti ganger bedre.» (foto: Fritz Saalfeld).
«Gå og legg deg, Colecovision. Xbox 360 er ti ganger bedre» (foto: Fritz Saalfeld).

Poenget mitt er nemlig ikke at alle er store, stygge ulver. Jeg synes riktignok det er litt merkelig at folk faktisk ser ut til å forelske seg i disse selskapene, for det fortjener de virkelig ikke. De er internasjonale selskaper som gjør det de kan for å tjene penger – verken mer eller mindre. Når enkelte farer ut for å forsvare dem ved en hver anledning (gjerne på en overdrevent fiendtlig måte), er det selvsagt uheldig. Ingen av disse tre selskapene bør være hevet over kritikk, uansett hvordan man snur og vender på det.

På samme måte som de fortjener kritikk når de gjør noe dumt, fortjener de ros når de gjør noe bra. Nintendo har gjort mye bra. De har lansert flere genuint spennende og nyskapende produkter, og både DS og Wii fortjener all suksessen de har fått. Det krever litt å tenke nytt i spillbransjen, og de som tør gjøre det bør belønnes. Microsoft har også gjort mye fint. De introduserte for eksempel nedlastbare konsollspill med Xbox Live Arcade, og åpnet dermed døren for uavhengige utviklere. Xbox Live har generelt vært en stor og velfortjent suksess, med demoer, spillerprofiler og nye sosiale muligheter for spillerne.

Også Sony har mye å være stolt av. I motsetning til sine to konkurrenter er de for eksempel ekstremt flinke til å investere i spennende spillprosjekter som ikke nødvendigvis blir suksesser på massemarkedet. Ta Ico, Shadow of the Colossus og det kommende Hard Rain, for eksempel. Eller sjekk spill som Echochrome, Fl0w og Everyday Shooter på PSN.

«Dette bildet gidder jeg ikke å kommentere en gang.»
«Dette bildet gidder jeg ikke å kommentere en gang»

For noen virker det å rose konkurrenten som noe helt tabu – som om man må vaske seg i munnen med såpe etter at man har sagt noe positivt om dem. Det de kanskje ikke tenker på er at hvis deres favorittselskap får med seg at kundene deres liker noe en annen aktør i markedet gjør, kan det godt være de gjør noe lignende selv. Ved å av prinsipp kritisere alt motstanderne foretar seg, gjør dermed fanboyene seg selv (og andre kjøpere av deres system) en bjørnetjeneste.

Det samme kan man egentlig si at de gjør systemet og konsollfabrikanten de slåss for. Når hyperfientlige fanboyer dummer seg ut i all offentlighet, drar de ikke bare sitt eget navn ned i søla, men de drar konsollen sin med seg. Og hvorfor? Har Sony, Microsoft eller Nintendo noensinne bedt tusenvis av rasende internettbrukere om hjelp? De er store, internasjonale selskaper, og de trenger ikke fanboyer for å forsvare seg. Det klarer de utmerket godt selv.

Konklusjon

Fanboyisme er ikke et moderne fenomen, og jeg skal ærlig innrømme at jeg også har en mørk fortid på dette området. I min ungdom var jeg Amiga-fanboy, som lo litt av Atari og hatet alt som hadde med PC å gjøre. Nå skal det til mitt forsvar sies at jeg aldri forgudet Commodore, slik mange ser ut til å gjøre med Nintendo og de andre konsollprodusentene, men jeg hadde likevel mange fanboy-trekk som jeg ikke er særlig stolt over i dag.

«Amiga knuser alt!» (foto: Bill Bertram)
«Amiga knuser alt!» (foto: Bill Bertram)

Jeg er nemlig ikke i tvil om at overdreven fanboyisme er destruktivt. For det første har det flere direkte og negative konsekvenser, som fiendtlige miljøer i mange diskusjonsfora på nettet eller anklager om korrupsjon hver gang noen gir et spill en karakter man ikke er fornøyd med. Men det verste er fanboyens ultimate mål, nemlig at hans favorittplattform skal vinne konsollkrigen. Det resulterende monopolet ville garantert være ekstremt uheldig for oss gamere, etter som det utvilsomt ville medført både høyere priser og mindre valgfrihet.

Så vær så snill: Tenk deg litt om neste gang du fyrer opp flammekasterne for å angripe noen som har sagt noe negativt favorittsystemet ditt.

Kommentarer (106)

Forsiden akkurat nå

Til toppen