Feature Billedbrev fra Spielburg

Ut på tur, aldri sur

Bli med på en illustrert reise i vakre Spielburg.

Quest for Glory: So You Want to be a Hero er et spill vi har snakket om flere ganger tidligere her på Gamer.no, men noen spill er så gode at de tåler å bli tatt frem igjen og igjen. For de uinvidde er dette et ambisiøst spill som blander eventyrspillgameplay med rollespillgameplay, og kan skilte med et ikke-lineært gameplay, flere ulike løsninger på hver situasjon, et innebygd kampsystem og en fullstendig åpen verden.

I ferien min tok jeg en tur gjennom spillet, og som jeg har lagt meg for vane når jeg spiller gamle spill, tok jeg konstant skjermbilder underveis i spillingen. Jeg tenkte det kunne være moro å publisere noen av disse, som en slags presentasjon av spillets usedvanlig sjarmerende verden. Hvert bilde får derfor sitt eget avsnitt, og det burde være unødvendig å si at artikkelen inneholder informasjon om historien ("spoilere").

For anledningen valgte jeg forresten å spille gjennom Amiga-versjonen av Quest for Glory. Jeg valgte denne på grunn av bedre lyd, og det faktum at det var på Amiga jeg først kom i kontakt med dette fantastiske spillet. Grafikkmessig er den helt identisk med den originale PC-utgaven, som benyttet seg av EGA-grafikkmodusen. Det vil si at det kun er plass til 16 farger på skjermen samtidig, noe som har tvunget tegnerne til å bruke ulike metoder for å "lure" øyet til å tro at spillet er mer fargerikt enn det egentlig er.

Velkommen til Spielburg, en liten landsby som ligger omtrent midt i den germanske dalen ved samme navn. Dette er byporten, altså det første som møter deg når du ankommer byen. Her sitter lovens lange arm og koser seg i vårsolen (siden dette ikke er i Norge, er røyking fortsatt lovlig på offentlige steder), og det kan være en god idé å starte besøket med en liten samtale med sheriffen, som har noen hjelpsomme tips til nye besøkende. Det kan også være en idé å gjøre seg kjent med byens beste (og eneste) overnattingssted, Hero's Tale Inn. Det drives av Shameen og Shema, to hyggelige kattelignende vesener fra et langt sydligere land ved navn Shapeir. Hero's Tale kan skilte med herlig, hjemmelaget mat og gode, myke senger.

Spielburg er ikke store byen, men den har et lite torg og en dagligvarebutikk, som du finner i dette hjørnet av landsbyen. Den vakre kentauren Hilde selger frukt og grønnsaker – ideell turmat for utforskningen av dalen. I butikken kan du kjøpe mer kjedelige matrasjoner, samt andre nyttige gjenstander. Turisme i Spielburg er ikke helt trygt, så det kan lønne seg å stikke innom butikken om du har råd til en god rustning o.l. Fortsetter du forbi torget kommer du til byens taverna, men vær oppmerksom på at denne har et svært dårlig rykte. Det lokale brygget, Dragon's Breath, sies å være en unik smaksopplevelse, men det lureste kan nok være å holde seg til øl.

Et viktig sted å få med seg er det lokale eventyrerlauget. Dette finner du forbi Hero's Tale Inn og Zaras magiske emporium (nok en severdighet, men vær oppmerksom på at Zara ikke er av den mest spøkefulle sorten). Her kan du lytte til den lokale eventyreren Wolfgangs beskrivelser av fordums eventyr, eller du kan skrive deg inn i gjesteboken om du planlegger å gjøre noe spennende selv. Du kan selvsagt også ta en titt på de utstoppede dyrehodene på veggen – her finner du alt fra drager til mektige elger, og til og med en antwerp. Disse mystiske dyrene er svært sjeldne, og også svært farlige.

Utenfor Spielburg bor dalens kloke kone, som alltid er glad for besøk. Hvem vet, kanskje hun til og med har en liten jobb til deg? Hun selger helbredelsesdrikker og andre magiske eliksirer, som slett ikke er dumme å ta med seg. Her kan du også få et lite glimt av det lokale dyrelivet, nemlig en liten flygeøgle som sitter og ruger i redet sitt. Veien til venstre leder til et lite jordbruksområde og byens kirkegård, og drar du rett frem kommer du til baron Stefan von Spielburgs slott.

Slottet til baron Stefan von Spielburg er definitivt verdt et besøk, om du kan få vakten til å slippe deg inn. Her kan du nyte germansk arkitektur, og kanskje møte dalens legendariske sverdmester. Hans kunnskap om fektekunsten er vidt kjent, og gir villig fra seg leksjoner om du kan betale. Baronen er dessverre ikke tilgjengelig for besøk. Han har hatt en tøff tid i de siste årene, etter som både sønnen og datteren har forsvunnet. De fleste av Spielburgs innbyggere har gitt opp tanken på at de to unge fortsatt er i live, men dalen rommer mange hemmeligheter, så hvem vet?

En annen god grunn til å besøke slottet, i alle fall hvis du planlegger en arbeidsferie, er baronens stall. Her er det nemlig alltid noe som skal gjøres, så hvis du har behov for litt klingende sølv er det bare å ta kontakt med stallsjefen. Arbeidet han kan by på er hardt, men godt for kroppen. Uheldigvis er ikke stallen like imponerende som den var for noen år siden, men om Spielburgs mange problemer kan få en lykkelig løsning vil situasjonen forhåpentligvis bedre seg.

Den lokale kirkegården er ikke særlig velholdt, men til gjengjeld har den en spøkelsesaktig stemning du finner svært få andre steder. Det er verd å nevne at nattlige besøk ikke er å anbefale – landsbyens avdøde har nemlig lite til overs for fremmedfolk. Skulle du likevel driste deg til å besøke kirkegården på nattestider, bør du ta nødvendige (og magiske) forhåndsregler. En siste advarsel til slutt: Se hvor du setter beina når du utforsker kirkegården. Hvis ikke kan besøket gå riktig ille.

Spielburg-dalen har mange flotte naturperler. Her er vi ved Spiegelsee, en stor innsjø fyllt av klart og iskaldt fjellvann. Ryktene vil ha det til at det også skjuler seg noe annet i dypet, men Spiegelsee-monsteret er på langt nær like kjent som sjøormen i Loch Ness. I bakgrunnen kan du forøvrig se fossen som på folkemunne kalles Flying Falls, også et sted du absolutt bør besøke. Er du heldig treffer du på eremitten Henry, som er lommekjent i området. Du kan til og med overnatte i hulen hans, om du befinner deg utenfor bymurene i det mørket faller på. Bare husk å ta med deg nok sov-i-ro.

Spielburg-dalen huser flere sjeldne dyre- og plantearter. Avbildet her er en koloni av frøspyttende spireaer (sporus spyttus spiraea), en merkelig planteart som «spytter» frøene sine fra den ene planten til den andre. Deres merkelige treffsikkerhet tyder på at arten har en magisk opprinnelse, samtidig som den gjør det svært vanskelig å få tak i frøene deres. Det er kanskje like greit – planten er totalfredet, og oppført på Silmaria-universitetets liste over ekstremt truede plantearter.

Denne hvite kronhjorten er også et svært sjeldent syn, og om du skulle være så heldig å få øye på den er det best å ha Prt Scr klar. Hjorten liker seg spesielt godt i denne delen av skogen, og det er ikke helt uforståelig. Området er nemlig preget av en merkelig ro, og ingen rovdyr kommer noensinne i nærheten. Ser man nøye på det majestetiske treet kan det nesten virke som den har kvinnelige former, og den føles levende på en helt annen måte enn de andre trærne i skogen. Dette hjørnet av Spielburg-dalen er med andre ord absolutt verdt et besøk, men husk at veien hit er lang og farlig.

Fra et av dalens sydligste punkt tar vi turen så langt nord vi kan komme. Her, skjult blandt snø og is, finner du magiske Erana's Peace. Denne perlen av en hage skal ha blitt skapt av Erana, en lokal magiker som døde for mange år siden. Magien hennes sørger for at hagen holder seg varm uansett årstid, og det flotte frukttreet midt i hagen bærer alltid saftige, sunne frukter. Mang en turist har overlevd en farlig natt ved å sove mellom blomstene i denne hagen – dette er det absolutt tryggeste overnattingsstedet du kan finne, og i tillegg er det helt gratis. Men igjen; veien hit er lang og farlig, og det nytter ikke å spare penger om du blir spist opp av en sint Saurus før du kommer frem.

Et annet sted verdt et besøk er denne fjelltoppen, hvor trollmannen Erasmus holder til (sammen med sin gode venn, gnageren Fenrus). Klatreturen opp til Erasmus' rosa hus er lang og tung, og det er slett ikke garantert at du får audiens hos trollmannen. Men om du slipper inn kan du glede deg til å møte en av dalens mest eksentriske personligheter, og har du i tillegg magiske kunnskaper kan du til og med kose deg med et magisk spill oppfunnet av trollmannen selv. Vær imidlertid oppmerksom på at trollmannen ikke liker å vente, så selv om fristelsen for å utforske huset hans er stor lønner det seg å innfinne seg i tårnet så raskt som råd er.

Det er generelt veldig uklokt å utforske dalen om natten, da goblinene, saurusene og bandittene du kan treffe på dagtid ikke kan stille opp mot de livsfarlige rovdyrene som sniker seg rundt nattestid. Men vil du oppleve alt denne eventyrlige dalen har å by på, har du ikke noe valg. Her kan du for eksempel treffe en gruppe magiske feer, som leker seg i nattemørket. Disse søte små vesnene er skeptiske til mennesker, men om du kan innynde deg hos dem kan du se frem til en minneverdig opplevelse. Bare én liten ting: De er ikke særlig begeistret for folk som går inn i soppsirkelen deres, så hold deg på avstand hvis du vil være på godfot dem.

Her bor en av dalens mindre populære innbyggere, nemlig heksa Baba Yaga. Hennes dårlige rykte er heller ikke ufortjent, og mang en turist har endt opp i den sorte gryta hennes. Gjerne forvandlet til en frosk, eller noe annet ekkelt. Heldigvis er det rimelig vanskelig å komme seg inn til henne i utgangspunktet. Ikke bare må du komme forbi den snakkende hodeskallen på porten, men du må også få den litt sære hytten hennes til å sette seg ned, slik at du faktisk kan nå døren.

Denne farlige sidedalen bør du holde deg langt unna. De lokale bandittene misliker inntrengere, og uansett hvor diplomatisk du tror du er, vil det ikke holde for en audiens hos den mektige lederen deres. De dreper først og spør etterpå, så dette er ikke folk du kan forhandle med. Og om du skulle komme forbi, går det rykter om at det venter enda større farer bak barrikadene. Noen hevder til og med de har en ekte minotaur som vakt, men dette er sannsynligvis bare oppspinn.

Dette er den eneste veien ut og inn av Spielburg-dalen, og på grunn av dalens beliggenhet er den ofte uframkommelig takket være snøras. Det lønner seg med andre ord å komme på sommeren, og ikke på våren slik vår vandrende reporter (ikledd en stilig, sort kappe for anledningen) gjorde. Ferieturen til dalen kan nemlig vise seg å bli lengre enn planlagt når du plutselig oppdager at veien tilbake er sperret. Ryktene vil ha det til at eieren av Hero's Tale Inn har hatt et magisk teppe med seg fra hjemtraktene sine, men det gir han neppe fra seg.

Jeg håper du har satt pris på denne lille rundturen i Spielburg-dalen. Du har naturligvis ikke fått se alt dalen har å by på, så nøl ikke med å dra på utforskningsreise selv.

Kommentarer (9)

Forsiden akkurat nå

Til toppen