Feature

Da Gud var actionhelt

Følger ikke den gyldne regel

I klassiske ActRaiser fikk vi en sjangerblanding av de sjeldne.

De ulike sjangeren i spillmediet blandes stadig sammen i diverse hybrider. Rollespill har for eksempel lenge blitt krysset med både actionspill og strategispill, og sjangeren har selv beveget seg mer i retning av action i løpet av de siste årene.

Sjeldnere kost er spill som tilbyr to helt forskjellige sjangere i en og samme pakke. La oss for eksempel si et plattformspill som også er et gåteløsningspill i samme gate som Tetris. I slike spill er ideelt sett ikke de andre sjangerne bare minispill, men likverdige deler av helheten. Et slikt spille er Quintets ActRaiser på SNES, hvor to såpass forskjellige sjangere som actionspill og gudesimulator møtes.

I begynnelsen var actionspillet

ActRaiser gir deg rollen som ingen ringere enn Gud. Dessverre er du ikke akkurat i toppform, grunnet et katastrofalt tap mot demonkongen Tanzra tusen år før spillets start. Du har akkurat våknet fra en lang dvale, og oppdager at menneskeheten har blitt fullstendig utslettet i løpet av ditt fravær. Uten mennesker til å tilbe deg har du ikke styrke nok til å utfordre Tanzra på nytt, så den eneste løsningen er å bygge opp igjen menneskehetens seks sivilisasjoner og la deres bønner styrke deg.

Fra ditt himmelske palass ser du hvordan verden blir et bedre sted

I hvert av de seks områdene starter du ved å stige ned fra himmelen og inkarnere på jorden i form av en kriger. Deretter følger et tradisjonelt actionbrett i 2D hvor du må hogge deg gjennom demoner og udyr mens du forsøker å nå sjefen deres. Når du kverker denne forsvinner mesteparten av demonene fra lokalområdet, og du skaper en klan med mennesker som får i oppgave å bygge opp landet.

Her skifter spillet fokus fullstendig, og du får et oversiktskart over landet å navigere rundt på. I denne delen kontrollerer du en liten engel, mens Gud trekker seg tilbake til sitt himmelske palass. Spillet går fra action til noe som ligner mer på Populous. Målet er å lede den nyskapte menneskestammen til storhet, og samtidig sørge for at de utrydder alt som er igjen av demoner rundt byen deres.

Herren er min hyrde

Du styrer ikke menneskene direkte, men veileder dem til å bygge i den retningen du ønsker. Med jevne mellomrom produseres nye mennesker som bygger nye strukturer, og jo større stammen blir, jo mer avansert blir husene deres. De mer avanserte bygningene kan rommer flere mennesker, som igjen betyr at stammen kan vokse seg større.

For å hjelpe til kan du bruke dine guddommelige krefter til å utøve mirakler. Trær og stein kan sprenges med lyn, mens tørre jorder får nytt liv med en regnskyll. Mest destruktivt av alle er jordskjelvmirakelet, som fillerister hele kartet. Miraklene kan også vendes mot ditt eget folk for å bli kvitt gamle og dårlige bygninger som tar opp verdifull plass. Merkelig nok ser ikke dette ut til å bry befolkningen i det hele tatt, men så er jo Guds veier uransakelige.

Gud banker en manticore

Rundt på kartet ligger reirene til de lokale demonene. Disse forsøker stadig å forpurre sivilisasjonsprosjektet ved drap og kidnapping. Engelen kan holde dem unna menneskene ved hjelp av sine hellige piler, men for å bli kvitt dem for godt må du lede folket ditt til å bygge i retning av demonenes reir. Når de har nådd fram til et av reirene går de til angrep og dreper de resterende demonene før de forsegler det for godt.

Når alle reirene er borte er det dukket for et endelig oppgjør med mørkets makter. Skjulestedet til en av Tazarans seks generaler åpnes, og du stiger på nytt ned fra himmelen for å kverke demoner. Du slår deg gjennom festningen til du når generalen og banker ham sønder og sammen. Når han faller forsvinner ondskapen fra landet for godt. Dermed kan du bygge opp byen til sitt høyeste nivå uten forstyrrelser eller fortsette til neste område, hvor hele prosessen gjentar seg. Til slutt har du ryddet alle generalene av veien og kan ta et endelig oppgjør med Tanzra.

Du skal ikke ha andre guder enn meg

Hvert område har sine egne særegenheter og historier. Bloodpool er som navnet tilsier dominert av en enorm, giftig innsjø, og denne må renses for at befolkningen kan leve i fred. I tropiske Marahna må du knytte landområder sammen for å skape nok plass å bygge på, og får også uventet konkurranse fra en mystisk kult. Historiene kommuniseres til deg gjennom folkets bønner og tilstandsrapporter fra engelen, og de lokale urolighetene når vanligvis sitt klimaks etter det siste reiret er stengt og demongeneralen må ryddes av veien.

Folkemord av demoner

Simulasjonsdelen av ActRaiser er flettet sammen med actiondelen ved å gi deg store bonuser i sistnevnte når folket ditt gjør det bra. Tilbederne er i praksis erfaringspoeng for Gud. Større befolkning gir større helsemåler, og dermed bedre odds for å overleve de vanskeligere brettene. I tillegg gir de deg offergaver som ekstra liv, nye magiske angrep og kraftkilder som lar deg bruke disse. Du er bare så sterk som folket ditt er.

Som så mange andre spill fra tidlig 90-tall demonstrerer ActRaiser hvor mye du kan tyne ut av lyden på 16-bits-konsoller. Yuzo Koshiro komponerte et fantastisk lydspor, som også ble solgt i egen orkesterversjon året etter spillet utkom. Spillet inneholder alt fra rolige Birth of the People til energiske Bloodpool og nydelige Sacrifices, som også spiller en rolle i en av historiene.

Det eneste problemet med ActRaiser er dybden i simulasjonsdelen, som blir for grunn sett med dagens øyne. Actionbrettene er på den andre siden spennende og varierte med svært presise kontroller, selv om Gud ikke er den spenstigste karen i spillverdenen.

ActRaiser er et unikt spill som aldri fikk en skikkelig oppfølger, i alle fall i åndelig forstand. En direkte oppfølger, ActRaiser 2, ble sluppet noen år senere på samme konsoll, men dette var et rent actionspill uten bybygging. Hvis du har en Wii kan du kjøpe det opprinnelige ActRaiser gjennom Virtual Console-tjenesten og selv oppleve denne herlige sjangerhybriden.

Siste fra forsiden