Spillåret 2015

Fallout 4

Utgitt til Xbox One, PlayStation 4, Windows

2015 har vært upåklagelig når det gjelder enspilleropplevelser. En myriade av gode sandkassespill, actionspill og skytespill har gjort inntrykk på vår redaksjon. Mange av disse spillene har vært etterlengtet svært lenge, og Fallout 4 er kanskje ett av de mest etterspurte.

Vår anmelder ga spillet full pott i november, og det hersker ingen tvil om at The Commonwealth fanget flere av skribentene våre. Nå er det ikke slik at innertier og prisen «Beste Enspilleropplevelse» betyr at Fallout 4 er feilfritt. Her kan det tvert i mot diskuteres opp og ned i mente om endringene i spillet er gode eller ei.

Noen syns dialogsystemet er svakt, mens andre mener det er mer engasjerende enn før. Bybyggingen er for noen kun en fadese de helst vil hoppe over for å gå rett på utforskingen, mens andre har bygget intrikate landsbyer fulle av butikker, sikkerhetsposter og kreative piksel-tegninger med lyskastere. Historien og sideoppdragene er engasjerende, og den dype våpen- og rustningsoppgraderingen er en herlig nyvinning for serien.

Disse faktorene utgjør det Fallout 4 skinner sterkest på: Stor variasjon i spillmekanikker og frihet til å velge hva man vil gjøre. Er ikke bybygging for deg? Da har The Commonwealth et stort og variert verdenskart du kan utforske til strålingen tar rotta på deg. Er du lei av dialogen? Bare skyt samtalepartneren og fly av sted med din rakett-styrte Power Armor. Uansett spillestil, har Fallout 4 nok innhold til å holde deg interessert lenge etter hovedhistoriens konklusjon – om du i det hele tatt når slutten.

The Witcher 3: Wild Hunt

Utgitt på Xbox One, PlayStation 4 og Windows.

Hva mer er det egentlig å si om The Witcher 3: Wild Hunt? Polske CD Projekt RED har skapt et mesterverk av et spill, med en åpen verden som virker mer levende og mangfoldig enn kanskje noen spillverden har gjort før. Spillet sjonglerer store tema som kulturkollisjon, forfølgelse og folkemord med samme letthet og selvfølgelighet som det portretterer både Geralts og andre karakterers mer personlige og følelsesmessige utfordringer. På samme tid serverer utviklerne oss et dypt og underholdende kampsystem som har tatt enorme steg siden forrige kapittel i Witcher-sagaen.

The Witcher 3 gav oss en spillopplevelse som bare kan karakteriseres som altoppslukende. Vi levde og åndet både i og for Velen, Novigrad og Skellige-øyene. Vi strevde med å bestemme oss for om det var Triss eller Yennefer som hadde kapret hjertet vårt. Vi fortapte oss i endeløse timer med Gwent. Vi jaktet og drepte (og ble drept av) de mest monstrøse skapninger. Hele landsbyer ble slaktet av våre gale valg. Det gikk ikke nødvendigvis bra til slutt. Men vi reddet i hvert fall verden. Og for en verden å redde.

Metal Gear Solid V: The Phantom Pain

Rocket League

Utgitt på Windows, og PlayStation 4.

Midt i en intetsigende og innholdsløs spillsommer ble Rocket League lansert, og garanterte at vi ville bruke enda mer tid foran skjermen enn ute på stranda. Formelen er enkel, men likevel velfungerende: ta en fotballkamp, gjør ballen kjempestor og eksplosiv, bytt ut spillerne med rakettdrevne, akrobatiske, biler, og begrens lagstørrelsen til inntil fire spillere. Så er det bare å blåse i startfløyta og se kaoset utfolde seg.

Det har vært interessant å se spillerbasen i Rocket League utvikle seg fra lansering og fram til nå, fra lettbeint fotballspill til seriøs e-sportsatsning. Til å begynne med spilte alle møljefotball, men etter hvert kunne du se forskjellige taktikker og teknikker vokse fram mens spillerbasen ble kyndigere. Plutselig ble kampene langt mer intense enn tidligere, og konkurransenivået bare økte.

Spillet er kjempegodt balansert, enkelt å lære, men likevel vanskelig å mestre. Ting fungerer like godt på nett som på sofaen med tre andre venner, der det fort blir mye hoiing og roping idet ballen nærmer seg mål. Det finnes virkelig ingen bedre følelse enn å plante et skikkelig godt mål mot et motstanderlag som fortsatt surrer rundt på andre banehalvdel. Selv om man taper kan man likevel prestere å ha det kjempemoro, som gjerne er et resultat av at kampene er så korte og intense. Ikke så verst gjort av en utvikler som kun har utgitt to spill.

Splatoon

Utgitt på Wii U.

Da Splatoon ble annonsert var det nok mange som himlet litt med øynene over tanken på at Nintendo skulle snekre sammen et konkurransepreget skytespill der man strengt tatt slapp å skyte hverandre. Hva kunne være moro med det, liksom? Lite visste vi at den gode gamle Nintendo-sansen for eleganse skulle vise seg å være akkurat det sjangeren trengte.

Oppsettet er enkelt, men likevel veldig engajserende. To lag bestående av fire atropomorfiske blekkspruter skal gå amok på en kompakt kamparena og dekke så mange horisontale overflater som mulig med fargerikt blekk i løpet av tre minutter. Sammenstøt mellom spillerne vil absolutt forekomme, men det er likevel en legitim taktikk å holde seg unna de andre spillerne og utelukkende male samtlige overflater du finner. Et vell av tilpasningsmuligheter gjør det mulig for deg å finne den spillestilen som passer deg best.

Det manglet dessverre litt innhold ved lansering, men Nintendo har stadig rullet ut flere gratisoppdateringer med nye våpen, spillmodi og annet snacks brukerbasen kunne få leke med. Et allerede velfungerende og underholdende skytespill ble bare større og bedre etter hvert som tiden gikk. Fordi alt var gratis stilte alle spillerne stort sett alltid likt idet en ny kamp skulle begynne. Det er alltid moro når Nintendo forsøker seg på sjangre de vanligvis ikke assosieres med, og Splatoon var en fortjent innertier.

Star Wars Battlefront

Utgitt på PlayStation 4, Xbox One og Windows.

I et marked som preges av et stadig økende fokus på dype, taktiske, og gjerne også e-sport-rettede konkurranseopplevelser, er det interessant å se hvor skoen trykker for de flerspillerinteresserte medlemmene i redaksjonen. For selv om Rocket League lukter på digitale sportsligaer fra tid til annen, kan samtlige av våre tre utvalgte konkurransespill helt klart bli beskrevet som mer «enkle» opplevelser.

Dette trenger derimot ikke være en dårlig ting, og tredjemann på listen, Star Wars Battlefront, omfavner og mestrer denne stilen fra første sekund. Tempoet roes litt ned i forhold til storebrødrene Battlefield og Call og Duty, og viktigere enn lange drapsrekker og poengsummer, er muligheten til å leve seg inn i det universet DICE maler i hver eneste flerspillerrunde.

Som vi skal nevne flere ganger i denne kåringen, er det nemlig vanskelig å ikke la seg rive med av de mange stjernekrigene, og med store kart og mange spillere føles hvert øyeblikk som en del av noe langt større. X-Wing-er, AT-ST-er og stadige møter med helter og kjeltringer fra filmene setter et sterkt preg på opplevelsen, som ellers kunne endt opp som en diger Battlefield-klone.

Her blandes derimot de sedvanlige drakampene som de svenske utviklerne ellers er så kjent for, med elementer og inntrykk fra det massive Star Wars-biblioteket, og resultatet er solid og unik flerspillerunderholdning – i hvert fall for en god stund.