Feature

De beste spillene i 2012

Her er vår store kåring av årets beste spill.

1: Side 1
2: Side 2
3: Side 3

Julestria er over for denne gang. Ribba er fortært, juletreet har et besynderlig tomrom der under granbargreinene, og julefreden har bydd på en velfortjent pust i bakken nå på tampen av året. Spillåret 2012 er på hell, og tradisjon tro kårer Gamer.no de beste godbitene vi har fråtset i de siste 12 månedene.

Hele 15 skribenter sendte i år inn sine stemmer i de ni kategoriene, og etter en grundig poengtelling har vi kommet frem til de tre mest populære i hver kategori. Med utgangspunkt i et slikt demokratisk system er det ikke nødvendigvis slik at spillene som scoret best i anmeldelsene havner øverst på kåringene.

I år har vi valgt å benytte oss av nøyaktig de samme kategoriene som vi gjorde i fjorårets sak. Den eneste – men dog betydelige – endringen vi har gjort er å single ut skribentenes personlige favorittlister til en egen sak som blir publisert fredag. Da kan du glede deg til å lese hva hele 12 av våre skribenter personlig mener utmerket seg på spillfronten i 2012. Vi kan røpe så mye som at spennet i smak er svært stort blant redaksjonen, og at mange har funnet plass til både store og små spill .

En annen gledelig nyhet er at vi kommer til å la dere lesere stemme frem hvilke spill dere synes fortjener å havne på pallen. Om du føler vi er helt på bærtur er da dette en ypperlig mulighet til å la din stemme bli hørt. Vi åpner for avstemming allerede førstkommende lørdag, og gleder oss til å se hvordan denne leserlisten ser ut når den publiseres på nyåret.

Les også: Spillåret 2012 – våre personlige favoritter

Her er den fullstendige listen over årets kategorier:

Kåringen begynner med den fornemste kategorien av de ni:

Beste enspilleropplevelse

  1. Dishonored

    Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

    Årets gjeveste enspilleropplevelse inviterte oss på et mesterlig eventyr i en fremmed, dystopisk verden tidlig i høst. Dishonored ga oss friheten til å velge selv hvordan vi ville angripe situasjoner, men de fleste av oss forsøkte nok til det ytterste å vandre usett og uhørt gjennom skyggene, mens vi jaktet ned de mange aristokratene som var en del av konspirasjonen rundt hovedperson Corvos fall fra adelsklassen.

    På mange måter er Dishonored et friskt gufs fra fortiden, og grunnlaget minner mye om snikespillserien Thief fra nittitallet. Alle de mange varierte oppdragene lar oss bruke kløkt, og lar oss planlegge ned til minste detalj hvordan vi vil komme oss til målet. Med en glimrende verktøykasse gjør Dishonored det alltid mulig å egle seg ut av enhver kinkig situasjon. Halv-magiske ferdigheter sørger for en mengde måter å spille på – enten man ønsker å være av det stille slaget, eller en mer brautende voldsyter.

    Den grimme, gotiske byen Dunwall byr også på en stemning og en verden uten sidestykke i år. Dette er en ensom by, en by der innbyggerne gjemmer seg i mørke kott eller har rømt forlengst. Men det er også en by der det er greit å være ensom – der det er greit å nyte en fantastisk enspilleropplevelse akkurat slik man selv ønsker.

  2. The Walking Dead

    Utgitt til Windows, OSX, Xbox 360, PlayStation 3 og iOS.

    Det var på ingen måte selvsagt at et episodeinndelt spill basert på den etter hvert så kjente The Walking Dead-lisensen skulle bli en stor suksess. Like fullt tok det spillbransjen med storm, og mange mener at spillet representerer et gjennombrudd for spill delt i episoder – og også at det er et vendepunkt for eventyrsjangeren.

    Gjennom fem heseblesende episoder holdt spillet oss på tå hev fra mai og hele veien inn i julestria. Historien om Lee og Clementine som desperat forsøker å overleve zombieapokalypsen var eksepsjonelt engasjerende og utviklerne overrasket med uventede krumspring i hver episode. Vi opplevde et sterkt emosjonelt bånd til figurene og mange av valgene vi ble tvunget til å ta flyttet grensen for hva vi trodde vi kom til å få se i et dataspill.

    Spillets form gjør også at det fungerer svært bra både på en datamaskin, på konsoll, og på nettbrett. Det leverte en utrolig engasjerende opplevelse og det har sannsynligvis åpnet dørene for mange spennende lignende spill i fremtiden. The Walking Dead har satt standarden, nå må andre forsøke å hoppe etter.

  3. XCOM: Enemy Unknown

    Utgitt til Windows, PlayStation 3 og Xbox 360.

    Spillåret 2012 har vært preget av spill som krevde at vi tok valg og deretter tvang oss til å leve med konsekvensene. Dette illustreres meget godt i XCOM: Enemy Unknown. Som kommandør for XCOM-prosjektet er det opp til spilleren å ta de riktige valgene slik at Jorden kan reddes fra en utenomjordisk trussel.

    Man bestemmer hva ens ingeniører og forskere skal arbeide med, hvilke land som skal forsvares, hva soldatene skal angripe og hvor mye penger en vil bruke. En står fritt til å gjøre som en vil, men romvesenene vil stadig hundse landene som gir pengestøtte. Før eller siden vil de forlate prosjektet fordi man ikke klarte å beskytte dem godt nok. Spillet tvang oss til flere tap, men likevel spilte vi videre. XCOM: Enemy Unknown er nemlig proppfullt av fantastiske øyeblikk og spennende overraskelser, som alle har sitt utspring i våre valg.

    De bitre nederlagene man må tåle gjør seirene mye bedre. Det finnes ikke en herligere følelse enn å se soldater plassere et plasmaskudd midt i panna på et svært monster, eller rydde et helt rom med en velrettet rakett. XCOM: Enemy Unknown er en glimrende spillopplevelse som belønner oss for våre gode valg. Systemene sitter som støpt og man kan lett kaste bort utallige timer på å kommandere XCOM-prosjektet og beskytte jorden mot farlige romvesen.

Beste konkurranseopplevelse

  1. FIFA 13

    Utgitt til Xbox 360, PlayStation 3, Windows, Nintendo Wii, Wii U, PlayStation 2, PS Vita, PlayStation Portable, Nintendo 3DS og Nintendo DS.

    Opp gjennom årene har mange veddemål, familiefeider og vennskapelige konkurranser blitt avgjort med en kamp i FIFA. Vi kan huske mange sene kvelder samlet rundt konsollen med spillet surrende på skjermen. Gleden er alltid stor når en kan stå i sofaen, banke seg på brystet og vise seg seieren verdig.

    FIFA 13 er det beste fotballspillet som har blitt laget så langt. Det har en flott balanse mellom simulering og arkade, tempoet er balansert og det er spekket med innhold. De senere årene har serien gjort store steg både i angrepsspill og forsvarsspill. I årets versjon har de ytterligere forbedret fysikkmotor, og endret førsteberøring. Nå er ikke lenger ballen limt til foten, og en dårlig demping er noe du må ta høyde for.

    Det faktum at man må vekte pasninger, spille aktivt i forsvar, tenke riktige løpebaner og ha forståelse for fotball gjør at dette er en konkurranseopplevelse av rang. Uansett om en spiller lange sesonger over nett, enkeltkamper mot ukjente eller kjente, eller spiller mot venner i ens egen stue, gir FIFA 13 noe for enhver smak. Det er et komplett sportspill hvor man kan putte inn så mange timer man ønsker.

  2. F1 2012

    Utgitt til Windows, OSX, PlayStation 3 og Xbox 360

    Årets utgave av spillserien som lar deg oppleve verdens mest avanserte bilsport er en herlig pakke av forholdsvis realistisk simulering, knivskarpe reaksjoner og en flerspillerdel som inviterer til store baneslag i vennegjengen. I en spillserie som er utilgivelig overfor de fleste feil om du virkelig skal lykkes, er det morsomt å se at mange som ikke har et like lidenskapelig forhold til ting som går fort med fire hjul, også stortrives på noen av verdens flotteste løpsarenaer.

    Codemasters har vært flinke til å oppdatere og forbedre spillet kontinuerlig fra lanseringstidspunktet, og har med årlige utgivelser vist at de klarer å forbedre spillmotoren og konseptet fra år til år. Vi ønsker oss en mer fleksibel flerspillerdel med flere valgmuligheter og større samarbeidsdel i neste runde, men årets utgave beviser at det er mulig å lage realistiske bilspill som kan appellere til de fleste.

    Få med deg alle du kjenner og gjør dere klare for time etter time med pinlig nøyaktighet i hver eneste sving for å knote inn de siste tidelene som gjør at du står først på startstreken.

  3. Need for Speed: Most Wanted

    Utgitt til Windows, PlayStation 3, Xbox 360 og PS Vita.

    Det er alltid en helt spesiell følelse når man for første gang setter seg bak rattet i et nytt bilspill. Lydene, fartsfølelsen, og lukten av eksos som formelig skyfles ut gjennom TV-ruta – dette er elementer som må være på plass, og Need for Speed: Most Wanted klarte virkelig å leve opp til forventningene for hva man kan forvente av et konkurransedrevet bilspill. Med sin åpne verden og reviderte Autolog-funksjon implementert i samtlige kriker og kroker er det sjeldent et ensomt øyeblikk i Fairhaven.

    Maksfart, hopplenge, rekordtider – alt som kan sammenlignes blir satt opp mot prestasjonene til andre spillere, og som et resultat er veien til å bli den «Mest ettersøkte» råkjøreren i det fiktive universet en konkurransefylt lek fra start til slutt. På toppen av det hele har spillet også en av de mest engasjerende flerspillerdelene i noe spill i år. Det å kjøre om kapp med, kræsje i, og generelt gå helt bananas sammen med opptil elleve andre bilførere (gjelder kun PC-utgaven) i en åpen verden har aldri vært så morsomt.

Beste samarbeidsopplevelse

  1. Borderlands 2

    Utgitt til Xbox 360, PlayStation 3 og OS X og Windows.

    Det er mange spill som tilbyr solide samarbeidsmoduser. Felles for de fleste av dem er at dette er et tillegg. Et valg man kan ta for å utvide underholdningen. Borderlands 2 er på sin side bygd opp fra grunnen av for å være det beste alternativet for alle dem som helst vil krige sammen, i stedet for mot hverandre.

    De ulike klassene man kan spille som gjør det lett å ta på seg individuelle roller når man spiller sammen, men samtidig er det så pass mye frihet innenfor hver klasse at selv om alle skulle spille samme figur, kan opplevelsen bli ulik. Noen spillere kan springe fram som Rambo på steroider, mens andre holder seg litt bak for å rydde opp i terrenget. Spillet har en dynamikk som gjør opplevelsen til noe helt spesielt.

    Spillet byr ikke på store strategiske utfordringer som krever at man setter kloke hjerner sammen, men det tilrettelegger for en hemningsløs skytefest der alle får sitt, og alle blir nødvendige. Det handler enkelt og greit om å ha det moro, og moro er det. Både historien, de varierte fiendene og det konstante jaget etter nye våpen gjør Borderlands 2 til noe helt for seg selv.

  2. Diablo III

    Utgitt til Windows og OS X.

    Det er vel få som vil argumentere for at Diablo III nytes best i eget selskap. Actionrollespillet deiset ned på spillredaksjonen like før nasjonaldagen, og inviterte oss inn i en verden fylt av bortgjemte skatter, monstre å knerte, og nok av endorfinutløsninger til å tilsvare en hel casino av gamblingavhengige bestemødre.

    Det er ingen bedre måte å nyte Diablo III på enn i firspann. Med sine fem ulike figurklasser kan man sette sammen et ypperlig balansert team som kan kooperere om å felle de største hardhausene, samt flakse seg til de beste våpnene og utrustningsdingsene.

    Til og med det smått problematiske kravet om å alltid være koblet til Internett får også en positiv konnotasjon når en innser hvor enkelt det er å hoppe inn i kompisens spill. Er vennelista durabelig trenger ma aldri å spille Diablo III alene.

  3. Journey

    Utgitt til PlayStation 3.

    At Journey skulle havne på topplisten i kategorien Beste samarbeidsopplevelse forteller litt om hvor spesiell spillets flerspillerfunksjon faktisk er. Når man trasker rundt i ørkenlandskapene, og plutselig treffer på en tilfeldig reisende er det nemlig ikke først og fremst samarbeidet man setter pris på, men heller samholdet.

    Spillet i seg selv byr ikke på de store utfordringene eller samarbeidsmulighetene – alt man kan gjøre er å demonstrere byks og hopp, samt kvitre med den sakrale stemmen de skjerfkledde figurene gir fra seg. Mange har snakket om hvordan de bygde seg opp en slags felles forståelse for hva kvitringen betydde, nesten som en enkel form for morse.

    På mesterlig vis maskerer Journey koblingen mellom to spillere, faktisk til en slik grad at man ikke aner hvem den tilfeldige følgesvennen er. Kun i rulleteksten dukker navnet opp, og innen da har man antageligvis sagt hei og ha det bra til seg en rekke ulike følgesvenner. Journey byr nok på årets mest unike samarbeidsopplevelse, selv om utfordringen uteblir.

1: Side 1
2: Side 2
3: Side 3

Siste fra forsiden