Feature

Hva kan du forvente av The Last Guardian?

Dette er det vi tror Team Ico tryller frem.

Sony slapp noen store bomber under årets E3-konferanse, og for mange fantes det ikke noen større enn bekreftelsen på at The Last Guardian lever i beste velgående. Spillet ble først annonsert på E3 i 2009, med planlagt PlayStation 3-lansering rundt 2011. Denne datoen kom og gikk, men spillet skulle etter sigende fortsatt være under utvikling.

Selv da spillets opphavsmann, Fumito Ueda, forlot utviklerstudioet han hadde skapt, kunne Sony forsikre oss om at ting gikk som normalt og The Last Guardian til slutt ville se dagens lys. Ueda har stått bak to av de mest hyllede spillopplevelsene i nyere tid, Ico og Shadow of the Colossus, som ofte trekkes frem som argumenter for at spill har kunstnerisk verdi. Kanskje ikke så rart at det derfor knyttes store forventninger til The Last Guardian.

Ikke akkurat en gutt og hans hund.
Ikke akkurat en gutt og hans hund. (Bilde: Sony Computer Entertainment)

Hva kan vi egentlig forvente? Basert på Fumito Uedas tidligere prosjekter og det som allerede har blitt avslørt i trailere, stillbilder og gameplay-videoer skal vi tillate oss å trekke noen slutninger om hva The Last Guardian vil inneholde.

Et nært vennskap

En sentral del av Ico og Shadow of the Colossus var spillerens og protagonistens forhold til en ikke-spillbar figur som deltok på reisen gjennom spillet.

Ico handler om en guttunge som redder en ung jente, Yorda, fra å bli ofret av en ondskapsfull dronning. De to komme seg ut av dronningens enorme slott mens de løser gåter og kjemper mot merkelige skyggeskapninger. Yorda og Ico snakker ikke samme språk, så all kommunikasjonen mellom dem er ikke verbal. For å komme seg videre i spillet må Ico holde Yorda i hånden og geleide henne gjennom farene som truer. Det impliserer en nærhet og et bånd mellom de to personene som sammen må forsere hindringene i slottet.

I Shadow of the Colossus er det hesten din, Agro, som er din eneste følgesvenn gjennom hele eventyret. Han er likevel mer enn bare et transportmiddel. Agro er en trofast kompanjong, som alltid dukker opp når du roper på ham. Uansett hva som skjer er han der, i tillegg til å være én av de mest realistisk fremstilte hestene vi har sett i et dataspill. 

Hvor er vi egentlig? Ikke godt å si.
Hvor er vi egentlig? Ikke godt å si. (Bilde: Sony Computer Entertainment)

De samme prinsippene om et nært vennskap basert på ikke-verbal kommunikasjon ser ut til å bli med videre i The Last Guardian. Hovedhistorien fokuserer på en liten gutt og hans forhold til et enormt, fjærkledd vesen som ligner en griff. I spillets trailer fra 2009 ser vi at dyret, Trico, opprinnelig er lagt i jern og har spyd og piler sittende fast i ryggen. Dermed skal man ikke se bort fra at guttungen på et tidspunkt redder Trico fra fangenskap og at de to er på flukt fra en felles fiende.

Basert på spilldemonstrasjonen under Sonys pressekonferanse i 2015 vil Trico være som en blanding av Yorda og Agro. Trico kan brukes til å løse gåter og forsere hindringer, men vil også være en kompanjong man må passe på i løpet av eventyret. Han blir nervøs når gutten utsettes for fare, og gutten må flere ganger gi ham en betryggende klem for å roe ham ned.

Trico virker nesten hundeaktig i sin bekymring for guttens ve og vel, som gjør meg bekymret for hvilken skjebne de to vil lide i løpet av spillets gang.

Melankoli og sorg

Umiddelbart etter at den første traileren for The Last Guardian ble offentliggjort kom spekulasjonene om at dette vil bli et veldig trist spill. Penny Arcade mente det utelukkende kunne slutte ved at én av hovedpersonene dør, mens Benjamin «Yahtzee» Croshaw påpekte at Trico var «altfor elskverdig til å overleve slutten av et Team Ico-spill». Personlig er jeg tilbøyelig til å være enig med dem.

Team Ico-spill er gjerne ganske triste og melankolske. Sorg over det tapte, enten det er fortiden, en nær følgesvenn eller noe mer personlig, henger over disse spillene som en tjukk tåke. 

I Ico skal Yorda ofres så den onde dronningen kan gjenerobre sin tapte ungdom. I Shadow of the Colossus forsøker helten Wander å gjenopplive jenta Mono, som han tilsynelatende er forelsket i. Begge spill handler om forsøk på å bringe fortiden inn i nåtiden, og de selvdestruktive skrittene mennesker tar for å gjøre det.

Et langt hopp.
Et langt hopp. (Bilde: Sony Computer Entertainment)

Dronningen i Ico bor i et falleferdig og isolert slott som utelukkende holdes oppe av hennes magiske krefter, og det er ingen mennesker til stede bortsett fra de tre hovedpersonene. Wander, i sitt forsøk på å gjenopplive Mono, tar livet av seksten kjemper og blir stadig mentalt og fysisk svekket av strabasene. 

Om en lignende selvdestruktiv oppførsel vil komme fra gutten i The Last Guardian gjenstår å se, men ut fra traileren å dømme er han villig til å risikere det aller meste for Trico. Han hopper over farlige avgrunner og stoler på at dyret vil redde ham. I traileren fra 2009 ser vi også at han konfronterer noen soldater med spyd for å redde Trico. Trico virker på sin side som et lojalt vesen, som potensielt kan la seg ofre senere i spillet hvis guttens liv stod i fare. Det samme skjedde mot slutten av Shadow of the Colossus, der hesten Agro tilsynelatende dør for å la Wander nå frem til den siste kjempen. 

En øde spillverden

Noe som også er verdt å merke seg med The Last Guardian er omgivelsene hendelsene foregår i. Borte er det trange og innestengte slottet fra Ico og de åpne landskapene fra Shadow of the Colossus. Det vi nå får å boltre oss i er et lineært, tempelinspirert område som tilsynelatende kan falle fra hverandre ved et øyeblikk. Hvordan alt hører sammen er ikke godt å si, men ut fra klærne å dømme er det ikke vanskelig å tenke seg at spillets hovedperson er en hjelper i tempelet som bestemmer seg for å hjelpe den fangede Trico.

Ikke se ned.
Ikke se ned. (Bilde: Sony Computer Entertainment)

I traileren fra 2009 ser vi også at tempelsoldater kan utgjøre en trussel for de to, men om disse er en konstant trussel eller bare dukker opp i starten vites ikke. The Last Guardian er ikke et like storslått actionspill som for eksempel Shadow of the Colossus, så store og omfattende slåsskamper er muligens ikke en like stor del av opplevelsen.

Hvorvidt The Last Guardian vil leve opp til de nå enorme forventningene gjenstår å se. Mange trodde spillet var helt dødt, i likhet med prosjekter som Star Craft: Ghost og Metroid Dread, men Sony har tydeligvis klokketro på det etterlengtede spillet. Det er nok også mange spillere der ute som krysser fingrene for at utviklingen ikke blir utsatt enda en gang. The Last Guardian har fortsatt potensiale til å bli det nye Duke Nukem Forever, men vi håper det ikke går i den retningen.

Fikk du med deg alle nyheten fra årets spillmesse?
Sjekk vår E3-seksjon for å få med deg alle de store begivenhetene » 

The Last Guardian PS4 PS4

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 7. desember 2016
  • Plattform: PlayStation 4
  • Utgiver: SCEE
  • Utvikler: Team Ico

Beste priser

På lager 545,- Til butikk
På lager 548,- Til butikk
På lager 548,- Til butikk
På lager 548,- Til butikk

Kommentarer (12)

Forsiden akkurat nå

Til toppen