Jonas Magerøy ─ Midna, The Legend of Zelda: Twilight Princess
I 1994 introduserte Donkey og Diddy Kong meg til denne interaktive hobbyen vi alle er så glad i. Siden den gang har jeg alltid satt pris på gode hjelpere i spill – fra passive partnere som Navi og Sparx til mer spillmekanisk viktige figurer som Kazooie og Clank. Som høylytt forkjemper for mesterverket som er The Legend of Zelda: Twilight Princess, er det ingen tvil i mine øyne om at Midna er den beste kompanjongen i både Zelda-serien og spill generelt.
Hun introduseres som en rappkjefta liten skapning med magiske evner, og man skjønner fort at hun har en skjult agenda utover å bare hjelpe Link. Etter hvert som historien utspinner seg blir hun en katalysator for flere store hendelser i spillet, og man sympatiserer mer og mer for hennes motiver. Når Link tar form som ulv tar hun aktivt del i kamper, og kan være avgjørende for å bekjempe større fiender.
Midna er mer enn en kompanjong som leder deg i riktig retning – hun er en viktig del av både historien i spillet og hvordan du spiller. Om du har spilt Twilight Princess forstår du nok hva jeg mener når jeg sier hun gjennomgår store forandringer, og avslutningen på Midna og Links reise sammen er både vakker og hjerteskjærende. Slik karakterutvikling har jeg ikke vært vitne til verken før eller siden i et Zelda-spill, og hun skal ha mye av æren for at Twilight Princess er blant mine favorittspill gjennom tidene.
Erik-André Vik Mamen ─ Ravn, Den lengste reisen
Jeg klarer ikke å komme på så veldig mange spill jeg har spilt med en sidekick. Det er kanskje mer vanlig for typiske konsollspill? Den eneste noenlunde minneverdige kandidaten jeg kommer på i farten er til gjengjeld en klar favorittfigur. I Den Lengste Reisen ble vi kjent med den selvutnevnte medhjelperen Ravn. Den snakkende og sutrende fuglen i det magiske Arcadia var lett å bli glad i, til tross for litt trassende personlighet. Det at Per Christian «Elling» Ellefsen lånte bort stemmen sin til denne figuren var utvilsomt med på å gjøre ham både mer særegen og minneverdig. Selv om fuglen dukker opp i oppfølgeren, Drømmefall, hadde dessverre ikke Funcom like stort fokus på han norske oversettelsen. Han ble omdømt til Crow, og fikk en annen stemmeskuespiller. Ravn/Crow glimrer foreløpig også med sitt fravær i Drømmefall Kapitler, det gjør forsåvidt også muligheten til å spille på norsk. Likevel håper jeg på et snarlig gjensyn i kommende kapitler, det er greit med litt humor i en ellers alvorlig tilværelse.
Bjarte Wathne Helgesen ─ Leonardo Da Vinci, Assassin's Creed Brotherhood
Ah, sidekicken. Den velmeinande, men ofte klossete og irriterande hjelparen som ikkje tar fem øre for å stå i vegen for deg på det aller verste tidspunktet. Eg er generelt ikkje så fan av dei, sidekickane, har aldri vore det. Eg nektar å ta med meg companions i eit spel som Skyrim, så sant eg kan unngå det. Det skal vera MI reise, MITT oppdrag, ingen andre skal blanda seg inn i det. Eller noko slikt. Ikkje med det å seia at det ikkje finst sidekicks som fungerer, det er berre så få av dei som fungerer bra. Så for å finna ein eg verkeleg set pris på, må eg kanskje strekka definisjonen litt: Me skal til Firenze og eit av verdshistorias mest berømte og bejubla geni: Leonardo Da Vinci. Ezio Auditores gode hjelpar er ingen tradisjonell sidekick, men han bidrar med avgjerande utstyr til Ezios gjerning som assassinar. Og kanskje endå viktigare: Han held seg ute av vegen når det ikkje er bruk for han. Og DET er ein heilt sentral eigenskap for ein god sidekick. Jo, det må bli Leonardo.
Andreas Klebo-Espe ─ Wheatley, Portal 2
Opp gjennom årene har jeg spilt mange spill som har prakket på meg diverse medhjelpere. Noen ganger bedrer de opplevelsen, andre ganger gjør de den mye verre. Det jeg har lært fra mine erfaringer med spillhjelpere er at jeg har absolutt ingen tålmodighet med dem, og jeg blir alt for lett irritert dersom de ikke oppfører seg som jeg vil.
Min ideelle spillhjelper er en som ikke gjør så mye ut av seg, og som helst bare påvirker handlingen i spillet fremfor å hele tiden mase når jeg prøver å løse gåter eller skyte fiender. Til tross for dette er min favoritthjelper faktisk Wheatley fra Portal 2.
Wheatley er en hjelper som i store deler av spillet tar opp omtrent halvparten av skjermen og som hele tiden maser mens jeg prøver å løse spillets oppgaver. Likevel er hans overenergiske personlighet og til tider hysterisk morsomme replikker – mesterlig levert av Stephen Merchant – en herlig kombinasjon som Portal 2 ikke ville vært det samme uten.
Til slutt skal vi finne ut hvilke spillhjelpere Magnus, Espen, Marius og Håvard liker best »
