Feature

Månedens anbefalte Android-spill

Vi har spilt slepphendte pizzabud, sleipe advokater og et etterlengtet rollespill.

Det slår meg alltid hvor kort høstsemesteret egentlig er. Tiden fra første forelesning til eksamensdatoen dukker opp på melkekartongen går som regel skremmende fort. At høysesongen for spill starter i samme periode, gjør det ikke særlig enklere. Her i huset har bunken med spill som ikke skal åpnes før semesterslutt alt begynt å bygge seg opp, og større vil den bli.

Heldigvis er mobilspill enklere å ha med å gjøre i slike perioder. De er i større grad velegnet til kortere økter, og telefonen er fast lommeinventar. Som vanlig har jeg plukket ut ti av mine favoritter fra forrige måned. Denne gangen har det vært mye å velge i, og flere gode spill har måttet innfinne seg med tribuneplass. Slike luksusproblemer kan man ikke annet enn å like.

Zombiewood

Denne filmen er basert på en sann historie.
Denne filmen er basert på en sann historie.

Sjanger: Action
Pris: Gratis
Type: Android, iPhone, iPad
Utvikler: Gameloft
Last ned her

Enkelte fenomener er like sikre som at norske dager blir kortere jo nærmere vi kommer jul. Ett av dem er at det månedlig utgis nye zombie-spill på Google Play. Som navnet sier, har de udøde denne gangen invadert Hollywood. Vi spiller en stuntmann som har blitt hyret til å kjempe mot dem, slik at det hele kan spilles inn og vises på kino. Noen bedre mulighet til å lage en autentisk zombie-film kan man tross alt knapt tenke seg.

Zombiewood minner om mange andre isometriske skytespill med to «styrespaker». Oppdragene varierer fra å beskytte eller redde spesifikke objekter, til rene overlevelsesoppdrag. I tillegg får vi tilleggsoppdrag, eller «manuskript», til hver bane. Noen av disse er temmelig utfordrende, men er ikke nødvendige for å komme videre til neste oppdrag. For det meste er vanskelighetsgrad og oppdrag balansert godt.

Selv om vi ikke får servert noen store nyvinninger rent spillmessig, kan jeg ikke si annet enn at jeg liker det jeg ser. I tillegg til velfungerende spillmekanikk og varierte utfordringer, er spillet sjarmerende og humoristisk. De mange tilleggsmålene gir hvert brett god gjenspillbarhet. Selv synes jeg spillet blir litt repeterende i lengden, men i kortere doser av gangen er dette god underholdning.

Death Dome

Slik går det når man ikke vaksinerer seg mot influensa.
Slik går det når man ikke vaksinerer seg mot influensa.

Sjanger: Action
Pris: Gratis
Type: Android, iPhone, iPad
Utvikler: Griptonite Games
Last ned her

Jeg har sett en del kampspill inspirert av Infinity Blade i det siste, og som regel klarer de ikke å engasjere meg. Death Dome finner heller ikke opp hjulet på nytt, men er til gjengjeld finpusset og godt gjennomført. Her flyter kampene godt, med nok variasjon til å holde på spilleren. I tillegg ser spillet unektelig bra ut.

Historien er nokså uoriginal: Et virus slapp på et eller annet tidspunkt løs i en bydel, og da det ble i stand til å overleve i friluft, sperret man området inne. Vi spiller en hukommelsesløs kvinne, som ikke vet annet enn at hun må eliminere monstrene viruset har forårsaket. Det er ingen fri bevegelse, vi velger oppdrag fra et kart. Dette fungerer helt fint – poenget med spillet er tross alt kampene.

Kampene utarter seg gjennom en kombinasjon av unnamanøvre og timing av angrep. I tillegg får vi muligheten til å fryse tiden når vi har bygget opp en viss mengde «flux». Det vanker større belønninger hvis vi får til brutale angrep. I tillegg får vi utfordringer som å parere angrep, eller lignende, et visst antall ganger i løpet av kampen. Jevnt over klarer Death Dome å underholde, selv om det nok kan oppleves litt ensformig over tid.

The Tribez

En takknemlig høvding.
En takknemlig høvding.

Sjanger: Simulator
Pris: Gratis
Type: Android, iPhone, iPad
Utvikler: Game Insight
Last ned her

I The Tribez blir vi fraktet tilbake i tiden, for å hjelpe et stammesamfunn med å bygge landsbyen sin. Vi må bygge hus til arbeiderne, felles fasiliteter både til avslapning og nytte, samle ressurser med jevne mellomrom, og så videre. Spillet ligner mye på andre bysimulatorer av samme type. Likevel har det betydelig særpreg gjennom flott og sjarmerende grafikk, sammen med solid finpuss av spillmekanikken. I tillegg får vi etter hvert tilgang på større og større områder, spredt over seks ulike øyer. Det stilles til rådighet en betydelig mengde forskjellige bygninger, og det skal godt gjøres å slippe opp for ting å gjøre.

Vel å merke spiller mikrotransaksjonssystemet inn, som i andre spill i samme sjanger. Noen byggeprosesser tar nemlig relativt lang tid, hvis du ikke bruker krystaller for å gjøre dem ferdig før tiden. Disse krystallene kan du naturligvis kjøpe for penger. Dette er et konsept jeg ikke har sans for; jeg foretrekker å betale for et spill, og deretter spille fritt. Likevel kan man velge å gjøre mer kortvarige ting mens man spiller aktivt, og sette de langvarige i gang før man avslutter. Dette er derfor ikke et kjempeproblem.

The Tribez er et av de spillene som har hatt størst evne til å fange meg inn denne måneden. Tidsbegrepet forsvinner fort mens man hele tiden setter seg nye mål, og i tillegg er spillet gjennomsjarmerende. Hadde det ikke vært for det litt for tydelige målet om å tjene penger på spillerens utålmodighet, ville jeg ikke nøle med å vurdere spillet enda høyere.

Chaos Rings

Ikke noe jeg ville ønske å møte på bytur.
Ikke noe jeg ville ønske å møte på bytur.

Sjanger: Rollespill
Pris: 91 kr
Type: Android, iPhone, iPad
Utvikler: Square Enix
Kan kjøpes her

Square Enix har de siste månedene sluppet flere av sine iOS-utgivelser også for Android, deriblant flere av Final Fantasy-klassikerne. Chaos Rings ble opprinnelig utviklet utelukkende for iOS, og fremstår som et nokså tradisjonelt, turbasert japansk rollespill. Grafikken under kampene er tredimensjonal, og i fugleperspektiv når man utforsker områder.

Historien begynner med at en rekke par har blitt bortført til et ukjent sted, uten å vite hvorfor. Det viser seg at de har blitt plukket ut til å kjempe mot hverandre som gladiatorer i en turnering. Her har man ikke noe valg; nekter man å kjempe, blir man henrettet på stedet. Vi spiller ett av disse parene, og må også ta oss igjennom huler og områder utenom arenakampene. I tillegg får vi innslag av gåteløsning med jevne mellomrom. Dette spillet er stort - jeg kan ikke hevde å ha kommet særlig langt, selv etter noen timers spilletid. At man i tillegg må spille igjennom alle figurvalgene for å få hele historien, øker spilletiden drastisk.

Spillsystemene og kampene er gjennomført godt balansert. Man trenger ikke å bruke timevis på å tilpasse egenskaper og statistikk, men spillet føles heller ikke forenklet. Dette er et spill jeg gjerne kunne ha sett på datamaskin også. At stemmeskuespillet ikke bare er godt, men også på originalspråket, er et absolutt pluss. Dessverre har en del av dialogene kun tekst, men det blir ikke noe annet enn en ubetydelig detalj. Chaos Rings er uansett ett av årets største rollespillutgivelser for Android, og anbefales på det varmeste.

Pizza Boy

Det skal ikke være enkelt å være pizzabud.
Det skal ikke være enkelt å være pizzabud.

Sjanger: Plattform
Pris: 12,84 kr
Type: Android, iPhone
Utvikler: Acne Play
Kan kjøpes her

Med tanke på hvor mange forskjellige plattformspill som utgis til Android, slår det meg av og til hvor få av dem som får meg til å tenke på Super Mario. Denne måneden får vi et unntak i form av Pizza Boy. Vel å merke er det ingen prinsesse involvert – redningsobjektet er en pizza. Denne ble rappet av en fugl i det vi prøvde å levere den, og slikt kan vi ikke leve med. Dermed bærer det av gårde, og vi må tråkle oss igjennom en løype med fugler, hunder og andre ondsinnede vesener før vi er i mål.

Vi får heller ingen kloakkrør å boltre oss i, men ellers er det mange fellestrekk. Vi hopper eller kaster flasker på fiendene for å fjerne dem. Underveis kan vi samle jordbær, og etter et visst antall av dem får vi flere liv. Ved å hoppe gjentatte ganger på en brusautomat, får vi flere flasker. Banedesignet gir også klare Mario-assosiasjoner, men det signaliseres i høyere grad hvilken rute man bør ta, gjennom å plassere bonusgjenstander på spesifikke steder.

Etter hvert får vi et stadig større press, med mer kompliserte brett, og begrenset tid. Så langt har jeg ikke opplevd spillet som direkte vanskelig, men det er mer enn utfordrende nok, dersom man vil ha med seg alle ekstragjenstander. Over tid kan brettene kanskje oppleves litt ensformige, men dette blir aldri påtrengende. Jeg fikk fort sansen for Pizza Boy – det er et godt spill i seg selv, og i tillegg klarte det å vekke Mario-følelsen til live.

Kommentarer (8)

Forsiden akkurat nå

Til toppen