Feature Nådeløs action-klassiker du må oppleve

Et hardt spill for harde menn

Ultimate Ghosts 'n Goblins er gammeldags, brutalt og herlig.

For lenge, lenge siden, i en tid noen kaller 80-tallet, skapte Capcom Ghosts 'n Goblins. Dette var et arkadespill hvor man i rollen som ridderen Arthur skulle hoppe og skyte seg gjennom et halvt dusin brett for å redde en prinsesse. Spillet er kjent for å være notorisk vanskelig og ha en av de ondeste avslutningene i spillhistorien. Når du banker den siste demonen i bakken får du nemlig vite at du må starte helt fra begynnelsen igjen og spill deg gjennom alle nivåene på nytt for å nå den egentlige avslutningen.

Ubeleilig dødsfall #17: Dyttet i avgrunnen av glassdemoner.
Ubeleilig dødsfall #17: Dyttet i avgrunnen av glassdemoner.

Diverse oppfølgere og relanseringer dukket opp på en rekke plattformer, inkludert Commodore 64, ZX Spectrum, SNES og Mega Drive. Jevnt over var disse tøffe spill med den samme brutale liksomslutten som originalen. Serien forsvant i glemmeboken tidlig på 90-tallet og for de fleste smårollingene som spiller i dag er den antageligvis helt ukjent. Personlig ble jeg først kjent med serien en god stund etter at den var over.

Trass seriens smått obskure status bestemte Capcom seg for å lage en skikkelig oppfølger på PSP for noen år tilbake. For å ta seg av den jobben hyret de inn seriens skaper Tokuro Fujiwara, som hadde forlatt selskapet sent på 90-tallet. Resultatet ble Ultimate Ghosts 'n Goblins, en spektakulær, beinhard hyllest til fortidens nådeløse actionspill og et spill som lever opp til sin egen tittel.

Slik det var

Nok en gang må Arthur labbe i vei gjennom smått gotiske fantasilandskap for å redde sin kjære fra onde makter, og det er ikke bare den syltynne historien som henter inspirasjon fra tidligere tider. Ultimate Ghosts 'n Goblins er nemlig uforskammet gammeldags på mange områder. Arthur beveger seg på den samme klossete måten han gjorde på 80-tallet, du kan ikke endre retting på et hopp når han først er i lufta og bunnløse avgrunner skjenker en brå død til alle som ikke er svært varsomme, og det er ikke spesielt lett å være påpasselig på hvor man setter foten når man bombarderes fra alle retninger av skrømt og demoner.

Og vet du hva? Det funker. Kontrollene er kanskje stive, men de er presise. I en endeløs strøm av harde prøvelser og saftige ballespark mot spilleren vet du hva du har å jobbe med og kan regne med at kontrollene virker. Det urettferdige og brutale fra de gamle Ghosts 'n Goblins-arkadespillene er akkurat passe vannet ut ved å tilby spilleren en helsemåler, et halvt dusin ekstra liv og muligheten til å tjene nye i løpet av banene. Det virker sjenerøst til å begynne med, men du trenger faktisk hvert eneste ett. I et sjeldent anfall av nestekjærlighet er spillet også vennlig nok til å plumpe deg tilbake der du døde etter et tap. Dermed får du prøve deg på tøffe seksjoner flere ganger på rad før du sparkes tilbake til starten av brettet ved Game Over.

Ubeleilig dødsfall #82: Spist av sanddrage.
Ubeleilig dødsfall #82: Spist av sanddrage.

Ultimate Ghosts 'n Goblins er altså vanskelig, og mesteparten av tiden er det vanskelig på akkurat den rette måten. Når du dør (ofte) føler du stor sett at det var din feil, selv om spillet er såpass nådeløst at grensen mellom rettferdige og urettferdige dødsfall ofte blir ganske tynnslitt. Resultatet blir en kombinasjon av adrenalinfylt ekstase og sinne som dagens actionspill rett og slett ikke har baller til å by på (med et par unntak her og der). De kan selvsagt være gode på mange andre måter med storlagene sekvenser og interessante måter å fortelle historier på, men tendenser i moderne spilldesign gjør at de ofte krever mindre av deg enn fordums actionspill. Det holder gjerne å hamre løs på en knapp mens du skyver analogspaken i den generelle retningen hvor fienden befinner seg.

For de som er vant med den slags har Ultimate Ghosts 'n Goblins en litt lettere vanskelighetsgrad hvor du får masse ekstra liv og spillet gjør andre koselige ting for deg, som å ikke sette fyr på plattformene du prøver å hoppe mellom.

Nyere tid

Så har Ultimate Ghosts 'n Goblins mer å by på enn knallharde, knapt rettferdige utfordringer for retrotullinger som meg? Både ja og nei. Utfordringen er selve grunnlaget for hele opplevelsen, men hvis du er tøff nok til å kjempe deg gjennom spillets mange prøvelser vanker det en stadig strøm av fargerike og fantasifulle nye steder å dø på.

På det tredje brettet havner du for eksempel på en svevende plattform i et enormt slott. Plattformen beveger seg sakte gjennom en diger hall mens små demoner av glass spretter ut fra vinduene i bakgrunnen. Så dukker det opp digre fantomer som prøver å kaste forbannelser på deg mens du må foreta presise hopp mellom plattformer, og plutselig er du i en hule full av ekkel, levende masse som prøver å fortære deg. Et par brett senere spretter du rundt i et vulkansk ødeland for å unngå å bli lammet av jordskjelv mens digre flygeøgler angriper. Variasjonen og brutaliteten sender tankene tilbake til gamle klassikere som Contra: Hard Corps og Wild Guns.

Ubeleilig dødsfall #121: Tre for prisen av en
Ubeleilig dødsfall #121: Tre for prisen av en

Noen spillelementer er også hentet fra nyere tider (og for Ultimate Ghosts 'n Goblins betyr «nyere tider» 90-tallet). Spillet er i motsetning til sine forgjengere stappet fullt av skatter, nyttige gjenstander og alternative ruter for drevne spillere på oppdagelsesferd. Du vet, det lille ekstra som ofte hever et actionspill.

Mange av disse kan ikke nås før du besøker brettene på nytt med egenskaper du lærer senere i spillet, men du får mer enn du forventer ved å besøke gamle trakter på nytt. Spillet endrer nemlig på oppsettet av fiender. Jeg hadde for eksempel skaffet meg et nytt skjold som tillot Arthur å fly over korte avstander. For å raske med meg noen skatter jeg hadde sett på et tidligere brett dro jeg tilbake ditt og forventet å lekende lett sveve over gamle prøvelser. Spillet hadde selvsagt byttet ut de gamle fiendene med nye som var farligere for flygende riddere.

Forut for sin tid?

Ultimate Ghosts 'n Goblins ble møtt med ganske blandet kritikk da det ble lansert i 2006. Reaksjonene varierte fra pipekonserter om eldgammelt spilldesign til lovprisninger av herlig retroaction. Uansett forsvant det fort i glemmeboka, men retrobølgen stoppet ikke med dette spillet.

Massevis av nyere spill har hentet inspirasjon fra gamle 2D-spill som Ghosts 'n Goblins, og vi har også fått en stadig strøm av relanseringer og oppfølgere i 2,5D. Spill som Bionic Commando: Rearmed og det kommende Rocket Knight er eksempler på den vedvarende populariteten til spill laget etter gammel oppskrift. Kanskje Ultimate Ghosts 'n Goblins bare var litt forut for sin tid og hemmet av en lansering på den minst populære av de moderne konsollene.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har fått spilt så mange av de nyere, retroinspirerte spillene, men det betyr i alle fall at jeg har en del å se fram til. Jeg blir likevel overrasket om noen av dem topper Ultimate Ghosts 'n Goblins for pur og elskelig faenskap. Ser du det i en brukthylle burde du gjøre deg selv en tjeneste og plukke det opp, hvis du er klar for en solid porsjon juling.

Kommentarer (10)

Forsiden akkurat nå

Til toppen