Feature Reisebrev: Gamescom 2010, dag 2

Stadig spenning i Tyskland

Vi føler oss kidnappet av hunndjevelen og trøstespiser innbakt pølse.

KÖLN (Gamer.no): Det er nesten litt mye forlangt at man skal komme seg opp til anstendig tid når man sover i hotellseng. For der senga hjemme gjerne har den velkjente møkkafjæra som gnager i ryggen når man ligger litt feil, er alt himmelsk med å svøpes i kilosvis av dyner, puter og alskens snodigheter på hotell.

Denne tirsdagen hadde jeg heldigvis ingen avtaler før kvelden, noe som betød at jeg kunne vinke mine to følgesvenner farvel etter frokost, og totalt ramponere hotellrommet i deres fravær. Det at jeg kunne betød dog ikke at jeg gjorde det. Jeg hadde jo tross alt anledning til å sove ut absolutt all reisegjesping og være husets herre en stund.

Early mornings

Mikael hadde den tidligste dagen av oss, der han ved en feiltakelse trippet bortover til svenske Paradox fordi han trodde de skulle ha pressekonferanse. Moldenseren vår kom kjapt trampende (og surmulende) tilbake igjen, ettersom arrangementet tydeligvis ikke er før torsdag. Deretter dro han og Øystein til Microsoft for et arrangement kalt «Play Day».

Munter gjeng, gitt.
Munter gjeng, gitt.

Her fikk karene tid med spill som Halo: Reach, Fable III, noen av de nye Xbox Live for Mobile-titlene og en fremvisning av Age of Empires Online. Det skulle likevel sette et solid skår i gleden at det hele foregikk i en trang liten bod i et ekstremt varmt lokale. Det er lite som lukter så surt som klamme spillere på morraskvisten, la det forbli sagt først som sist.

På dette tidspunktet lå jeg selvsagt i badekaret på hotellrommet og ble matet druer, noe som var sånn passe ålreit. Vannet kunne kanskje ha vært litt mer temperert, og jeg skulle ønske noen hadde tenkt på å handle inn steinfri druer. Ja, også fikk jeg gjort litt arbeid, da.

Gleden ble likevel kortvarig, ettersom den allerede utslitte duoen jo måtte komme hjem en gang. Da hjalp det litt på stemningen at vi dro ned i resepsjonen og kjøpte oss en habil lunsj før vi igjen dro ut på nytt arrangement, denne gangen i regi av Sony.

Slitsomme dager

Denne gangen var det Mikael og jeg som fartet av gårde, sammen med ITavisens Thomas Marynowski. Vi antok at å være på plass nesten en time før dørene åpnet skulle duge, men da vi ankom fasjonable E-werk var det tjukt av brillefolk så langt øyet kunne se. Vi stilte oss vemodig bakerst i køen og håpet på det beste, og der ble vi stående en stund.

Faktisk skulle det ta over en og en halv time før Sony greide å stokke om den hodeløse logistikken sin til noe fornuftig. Og da vi kom inne, ja da ble vi sparket inn i en absurd og krenkende kø for å motta 3D-briller. I stedet for å hvile på ting som tillit eller et mer beleilig depositumssystem hadde de nemlig bestemt seg for å holde på legitimasjonen din til du returnerte brillene igjen.

Har du sett noe så innbydende før?
Har du sett noe så innbydende før?

Dette betød igjen at om en av tyggisdamene bak baren hos Sony skulle være urederlig, uorganisert eller glemsk, ja så kunne du være uten pass eller kredittkort for resten av oppholdet. Det faktum at systemet også var tregt, ineffektiv og oppfordret ufordragelige oppmøtte til å snike enda mer, er selvsagt ikke irrelevant.

Vi kom oss likevel frem til scenen etter hvert, og fikk bivåne den sterkt forsinkede pressekonferansen fra orkesterplass. Denne var høyst umerkverdig, med unntak av avsløringene av Ratchet & Clank-oppfølger og Resistance 3, og det var med en smak av bitterhet og blodhevn at vi forlot lokalet.

På heisatur

Da vi vendte snuten hjemover klødde vi etter taxi, og det var som om Vår Herre besvarte Mikaels høylytte bønner da en taxi stod og ventet på oss rett utenfor porten. Sjåføren var en villstyring av et kvinnfolk, med miniskjørt og høye hæler, og turen hjemover var av det absurde slaget. Dette kvinnemennesket elsket nemlig absolutt all musikk av poptypen, og insisterte på at hver sang som kom på var den beste i verden.

Taxituren bygget seg sakte opp mot klimaks der hun hamret i rattet, kastet rundt på hodet og kjørte rundt i gatene som en fluktsjåfør. Jeg trodde faktisk vi skulle velte da en eller annen sang av tjukkebolla Timbaland kom på, og hun så sitt snitt til å klemme bassen til helseskadelig nivå.

Miljøskadd og lett rystet kom vi endelig frem til hotellet igjen, og der slutter egentlig dagens utdrag av denne reisesagaen. Etter å ha stappet ansiktene våre fulle av andebryst (og en vemmelig pølsebolle som var så snål at jeg måtte prøve den) var det nemlig natta igjen.

Onsdag venter nemlig første dag med selve Gamescom-messa, og vi vet av erfaring at dette blir en hektisk opplevelse. Vi kommer selvsagt tilbake med mer i morgen. Natta, og ømme kyss fra Lasse.

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen