Feature

Reisebrev: GDC 2011, dag 4

Lasse danser i undikken og Mikael gir opp kjøtt.

SAN FRANCISCO (Gamer.no): Hender det seg at du overraskes av spedbygde små filipinerdamer med panikk i blikket? Nei, jeg tenkte ikke det. Det tilhører egentlig sjeldenhetene også her i gården, men livet sies jo å være fullt av overraskelser.

Jeg hadde i hvert fall ikke trodd at dagen min skulle starte med at vaskehjelpen braste inn på rommet med all verdens lykke i øynene, før hun ble møtt av 190 centimeter med midtnorsk, bleikfeit mannsgris. At jeg hadde valgt å legge meg i en utfordrende posisjon iført kun det åletrange undertøyet mitt hjalp jo selvsagt ikke på, men hun så nesten halvinteressert da jeg spurte om det gikk greit at hun byttet ut håndklærne siden hun likevel var her. I morra blir det «yo, stikk av!»-skilt på døra.

Frokost!
Frokost!

Smidig trønder

Det skal ikke så mye til for at magen slår floke etter å ha blitt tatt på senga (håhå!) på det viset, men det hindrer jo ikke en tullerusk og noe ustabil spilljournalist fra å sparke dagen i gang med metervis med kylling- og baconbaguett. Vi har mottatt bemerkninger om at vi tilsynelatende kun spiser på storkjeden Subway, og valgte å bøte på det inntrykket ved å ta en titt på sortimentet til konkurrenten Quiznos.

Dette var for øvrig rett etter at jeg stod og vrikket på hoftene til ultrakommersiell elektonisk musikk fra midten av nittitallet. Anledningen var at jeg endelig hadde dratt meg ut av dusjen, men det så ikke Mikael til å bry seg stort om der jeg overrasket ham. Har du sett et så stort tomrom i øynene til noen at man ser evigheten? Vel, det har jeg.

Han hadde nettopp kommet hjem fra en tidlig avtale, og var ikke helt forberedt på at jeg valset rundt i den pikante lille boksershortsen min. Sånt skaper likevel bare god stemning når man har dialekt, og vi forlot hverandre som gode venner da jeg trasket bortover til et hotell i nærheten for å oppsøke finske Remedy.

Det oppstod et aldri så lite problem med avtalen vår med Max Payne- og Alan Wake-utvikleren, og det var ikke stort annet å gjøre enn å vende et hengende hode hjemover igjen. Det var likevel ingen krise, for det er nok av skrivearbeid å ta seg til når man er på disse messene.

Nam nam.
Nam nam.

Høyt tempo

Selve messedagen var både god og variert, og været tok seg til og med opp fra de lette regnbygene som preget gårdagen. Mikael kan for eksempel skryte av å ha sett velkjente John Romero dissekere DOOM, samt et foredrag om evig fantastiske Another World. Jeg var på min side mer opptatt med avtaler for å se på kommende spill.

Det store høydepunktet for dagen, og sannynligvis messa i sin helhet, var nok The Secret World-presentasjonen til de norske gutta i Funcom. De hadde leid et barnemuseum, og innredet det manesjlignende hovedrommet med projeksjoner og en heftig skjerm som viste hva vi kan forvente av det spennende massive onlinespillet.

Akkurat den informasjonen er hemmelighetsstemplet til neste uke, så dere må nok vente litt. Vi har likevel såpass mange saker på vei at det burde være mye annet snop å henge fingrene i inntil da. Men dere lurer kanskje mest på hvordan i alle dager det går med helsa vår etter den kritiske cheddardietten? Vel, vi er faktisk på bedringens vei!

Det betyr ikke at jeg ikke åt tre middager i dag, men kun én av dem inneholdt denne herlige osten. I stedet turte vi å bevege oss på en faktisk restaurant denne historiens dato 3. mars 2011. Jeg trodde aldri dagen skulle komme!

Nattmat!
Nattmat!

Kostholdsmessig usving

Vi bestemte oss for å fumle bortover til den ikke altfor store kjederestauranten Roy's, hvor de reklamerer med å tilby en fusjon av hawaiiansk og kontinental amerikansk mat. Jeg tok selvsagt det skisserte konseptet umiddelbart, men Mikael – som hovedsakelig spiser pølser til middag – måtte få det forklart på barnevis.

Han lot seg likevel overbevise, og vi endte sågar opp med å bestille oss hummer til forrett. Ja, det stemmer, nada kjøtt! Jeg måtte selvsagt kompensere med en gigantisk svinerett rett etterpå, men Mikael har tydelig blitt miljøskadd av alle de hippe, kroppsfikserte skrullingene rundt oss. Han var nemlig vågal nok til å prøve sjømat til hovedrett også.

Dette valget har jeg selvsagt straffet ham for i ettertid, hovedsakelig ved å legge andre hårete spilljournalister i senga hans når han sovner for å vekke ham med et brak. Det er likevel ikke til å komme bort ifra at han kjapt vennet seg til det, og det er mulig jeg til og med blir faset ut for resten av messa.

Det er nok synd, for vi har fortsatt mange kule avtaler vi gjerne vil dele med dere. Hvordan høres for eksempel en spennende actionoppfølger som aldri har blitt vist før ut? Eller hva med en titt på gjenstarten av All Points Bulletin? Vi blogges i morra, gjengen!

Kommentarer (10)

Forsiden akkurat nå

Til toppen