Feature

Skate-spillenes historie

En gang i tiden var skate-spill de mest populære sportspillene på markedet

Nå ligger hele sjangeren med brukket rygg.

EA, Activision, montasje Gamer.no
1: Opprinnelsen
2: Kongen av skate-spill
3: Lenge leve kongen

Skateboard og dataspill som kulturfenomener har mer til felles enn man kanskje ser ved første øyekast. Begge så dagens lys for første gang på 40-tallet og eksploderte i popularitet rundt 1970-1980.

Rullebrettets opphav er visstnok kasser med rulleskøytehjul på. Rullekassene ble etter hvert erstattet med rullebrett, og den første beskrivelsen av dette fenomenet stammer fra Paris i 1944.

Skateboarding slik vi kjenner det i dag har imidlertid sitt opphav fra vestkysten av USA, nærmere bestemt i staten California. Surferne i «The Golden State» ville ha noe å drive med når havet var stille, og tok i gang med det de kalte «fortausurfing». Gjennom tidene har brettene vært både bredere, tynnere, lengre og med annerledes former enn det vi kjenner i dag.

Å balansere på to hjul med begge bena foran på brettet er et typsik «old-school»-triks.

Dataspillene på sin side startet som enkle simuleringer av allerede eksisterende spill. Det aller første dataspillet var en simulering av spillet Nim, hvor det var om å gjøre å ikke plukke opp den siste fyrstikken. Edward Condon designet den første datamaskinen som spilte dette spillet, og maskinen vant visstnok minst 90 prosent av gangene. Etter hvert kunne man også spille tre på rad mot maskiner.

Elsket og hatet

Som med dataspill har rullebrettene utviklet seg mye siden noen først begynte å leke med ideen. Og utviklingen gikk radig.

I rullebrettenes verden handlet konkurranser lenge om balansekunst på flatmark eller å kjøre slalom mellom kjegler. I dag handler det mer om avanserte triks og imponerende fotarbeid. I likhet med skating ble også dataspillene mer og mer avanserte, og på 70-tallet ble bransjen mer kommersialisert med arkademaskiner og hjemmekonsoller.

I tillegg til alderen har disse to kulturfenomenene også til felles at de begge har vært kritisert og beskyldt for å være skadelig for unge. Ikke minst er skating forbundet med skade på offentlig eiendom. Her i Norge var rullebrett faktisk totalforbudt mellom 1978, og helt fram til 1989. Som eneste land i verden var det forbudt å kjøpe, selge og stå på rullebrett her til lands under denne perioden. Mens skating i stor grad har klart å renvaske sitt rykte, er dataspill fremdeles til dels uglesett i enkelte kretser.

Takket være teknologiske nyvinninger eksploderte populariteten for rullebrett igjen på starten av 70-tallet, og sporten tok store skritt i utviklingen mot det vi kjenner i dag. Skateparker ble bygget og gjort tilgjengelig for offentligheten, og omtrent samtidig starter det som kjennetegnes som arkadespillenes gullalder. Og hva var vel mer naturlig enn å kombinere de to populærkulturkjempene?

Skating på skjermen

Riktignok var det ikke før på tampen av arkadespillenes gullalder at de første spillene som inneholdt rullebrett begynte å dukke opp.

Se 720° i aksjon her.

Et av de aller første ekstremsportspillene tilgjengelig heter 720° og kom ut i 1986. Denne pioneren ble utviklet av Atari og kunne spilles på arkademaskiner. Her rullet man rundt i «Skate City» og gjorde triks for å få poeng som låste opp inngangsbilletter til konkurranser innen diverse disipliner. I kjent arkadestil har man begrenset med tid til å score nok poeng til å kunne delta i neste konkurranse. Går man tom for tid kommer ─ av en eller annen grunn ─ en gjeng med sinte morderbier. Får biene tak i spilleren er spillet over, med mindre du legger på en ny mynt, naturligvis.

Les også
Anmeldelse: Skate 3

Spillet fikk navnet sitt etter det som i spillets verden er det ultimate trikset, nemlig en 720. Det vil si to hele rotasjoner i luften. Spillet ble også styrt på en revolusjonerende måte. I stedet for en tradisjonell stikke som kunne peke opp, ned, høyre og venstre gikk stikken hele veien rundt. I tillegg hadde man to knapper, en for å få mer fart og en for å hoppe. I luften var det om å gjøre å snurre stikken fort rundt, og ideelt sett rekke to hele runder for å lande det «ultimate trikset» og score flest mulig poeng.

Hjemmeskating

Det skulle ikke ta lang tid før man kunne drive ekstremsport på skjermen i stua. Allerede året etter, i 1987, kom det to spill til de tilgjengelige hjemmekonsollene.

Skate Boardin'. Ikke så «radical» som tittelen antyder.

Ett av disse var Skate Boardin', som også noen steder har undertittelen A Radical Adventure. Spillet ble skapt av den tidligere Activision-utvikleren, David Crane, og utviklet av det nå nedlagte studioet Absolute Entertainment til Atari 2600. Crane står forøvrig også bak det legendariske Pitfall!. Skate Boardin' regnes imidlertid som et heller svakt skate-spill, hvor målet var å utføre 30 «triks» innen fem minutter. Triksene det er snakk om består av å kjøre gjennom rør eller hoppe av ramper. Utrolig nok fikk spillet en oppfølger i 1988 kalt Super Skate Boardin' til Atari 7600 i.

Skate or Die!

Et mer suksessfullt spill kom til Nintendo Entertainment System, Commodore 64, Atari ST og en rekke andre maskiner i 1988. Skaperen, Don Traeger, hadde visstnok 720° som sin største inspirasjonskilde til dette spillet, og spillets navn refererer faktisk til en replikk fra 720°. Electronic Arts sto for utviklingen av Skate or Die! til alle konsoller bortsett fra NES-versjonen, som ble utviklet av Konami. Igjen kunne man delta i konkurranser innen forskjellige disipliner. Dette spillet introduserte også flerspiller til skate-spillene på en intuitiv måte. Opptil åtte spillere kunne konkurrere mot hverandre, og måtte score flest poeng i konkurranser i halfpipen, kappkjøring i «Downhill» og «Freestyle» gjennom bakgater.

En fjerde modus lar to spillere forsøke å barke sammen for å prøve å slå den andre av brettet. Flere spillere samtidig ble et populært element i skate-spill, som skulle bli en viktig del av sjangeren over ti år senere.

Skate-spill på 90-tallet

Spillbransjen utviklet seg raskt fra midten av 80-tallet og utover. På samme tid i den virkelige skateverden hadde skate-legenden Rodney Mullen kommet til, og begynt å utvikle triks som har blitt essensielle i reportoaret til en hver moderne skater. Den gammeldagse «freestyle»-skatingen ble erklært død av nevnte Mullen rundt tiårs-skiftet. Nå var det «street»-skating som var det store.

«Kickflips», «Heelflips», «360 Flips» opp og ned fortauskanter og avsatser. Alt handlet nå om å finne «linjer», å sette sammen en serie med triks mens man skatet gjennom bygater. Dette skulle også prege spillene som portretterte sporten, selv om det var rolig med skate-spill store deler av 90-tallet.

Slik ser en Top Skater-arkademaskin ut. (Bilde: Sega)

Et arkadespill utviklet av Sega i 1997, kalt Top Skater, viser denne tendensen. Selv om akkurat dette spillet har lite med «street»-skating å gjøre, handler det om å kombinere så mange triks som mulig før tiden går ut. Spillerne sto på et spesialdesignet brett og manipulerte avatarenes bevegelser ved hjelp av dette.

I 1998 kom Street Sk8r til Sonys PlayStation. Spillet lignet på Top Skater i og med at det også her var om å gjøre å score så mange poeng som mulig og komme seg til mållinjen før tiden løp ut. Og selv om det ikke var «street-skating» som dominerte mekanikkene, hadde i hvert fall Street Sk8r flere elementer av det.

1999 ble imidlertid et merkeår innen skate-spill, hvor ett eneste spill skulle gjøre hele spillverden oppmerksom på sjangeren. Godt hjulpet av én mann. En levende legende.

Tony Hawk.

1: Opprinnelsen
2: Kongen av skate-spill
3: Lenge leve kongen

Siste fra forsiden