Feature

Slik er spilling i Linux

Vi sjekker om gratisalternativet kan erstatte Windows som spillplattform.

1: Side 1
2: Side 2

Crusader Kings II

Utvikler: Paradox Interactive Utgivelsesdato Windows/Linux: 14.02.12/15.01.13 Utgave: Steam Testet på Ubuntu 12.04

Martin var svært begeistret for dynastisimulatoren Crusader Kings II da spillet kom ut på Windows i begynnelsen av 2012. Her handler alt om å styre hver minste detalj i et middelalderdynasti. Som vanlig er med Paradox’ spill er det uhyre komplekse systemer i sving som det tar timevis å lære seg. Dette fikk dessverre ikke jeg oppleve.

Spillet er rett og slett uspillbart på maskinen min. Etter å ha ventet godt over et kvarter på at spillet skulle laste inn alt av detaljer første gang, krasjer sulamitten med en gang man trykker på skjoldikonet øverst til venstre. Dette er visst nok en kjent feil, og Paradox jobber med å rette på det. Inntil videre har jeg dog ingen måte å finne ut hvor godt spillet kjører på Linux, bortsett fra at lastetidene er enorme den første gangen man starter spillet.

Les anmeldelse av Crusader Kings II (Windows)

Uhyrlig vakre Trine 2 er like vakkert på Linux.

Trine 2

Utvikler: Frozenbyte Utgivelsesdato Windows/Linux: 07.12.11/31.03.12 Utgave: Steam Testet på Ubuntu 12.04

Vakkert, vakkert, vakkert. Uansett hvilken plattform man velger å nyte Trine 2 på er det umiskjennelig at grafikken bergtar. Noen vil kanskje påberope seg en pastelloverdose av de skarpe primærfargene, men undertegnede blir bergtatt nok til å stoppe opp og se hva Frozenbyte har greid å gjøre med sin selvbygde spillmotor i dette todimensjonale samarbeidsspillet.

Da Gamer.no anmeldte Windows-utgaven på tampen av 2011 delte anmelder Lasse Lervik min grafikkentusiasme, men påpekte også at noe av det mekaniske kunne trenge en liten finpuss før det nådde toppen. Han var den gang litt missfornøyd med de mange fysikknøttene, etter som de fleste fokuserte på trollmansemnet Amadeus og mindre på de to andre figurene man kan spille.

Etter å ha fyrt opp spillet og slengt opp grafikkravene til maks kjørte spillet med en litt ujevn bildeoppdateringsfrakvens i Ubuntu. Vel og merke var dette ikke særlig merkbart, og om vi jekket instillingene ned ett hakk, kjørte sulamitten like glatt som en nyvasket barnerumpe. På Windows var resultatet bitelitt anderledes: Her var spillet hakket mer hvassere når det kom til bildeoppdateringsfrekvenser. Også lastetider var hakket bedre, uten at det påvirket spillopplevelsen så mye.

Les anmeldelsen av Trine 2 (Windows)

Kentucky Route Zero fungerer like godt på Linux som på Windows.

Kentucky Route Zero

Les også
Assassin's Creed-eposet har en slutt

Utvikler: Cardboard Computer Utgivelsesdato Windows/Linux: 07.01.13/21.01.13 Utgave: Utviklers hjemmeside Testet på Ubuntu 12.04

Æren av å være Linux-testens nyeste spill går til Kentucky Route Zero. Det IGF-nominerte pek-og-klikk-spillet byr i sin første av fem akter på et stemningsfullt og nesten Twin Peaks-surrealistisk historie. Hovedpersonen Conway er på jakt etter en adresse, og får høre at den ligger langs mytiske Route Zero tidlig i spillet. Dermed bærer det ut på landeveien for å prøve å finne noen som kan gi retningsveiledning.

Det er dog ikke gåteløsning som står sentralt i det korte spillet. I stedet ligger fokuset på stemning via lyd og Another World-aktig grafikk, samt utallige obligatoriske og ikke-obligatoriske dialogsekvenser som får deg til å spekulere på hva som egentlig er på ferde.

Linux-utgaven av Kentucky Route Zero kjører presis like godt som Windows-utgaven på vår testrigg. Kanskje ikke så overraskende, da dette ikke kan sies å være blant de mest ytelseskrevende spillene på markedet. Det er også hyggelig å se at Linux-utgaven av spillet kom innen en uke etter Windows- og Mac-utgavene, i motsetning mange av de andre spillene i denne testen der Linux-utgaven virket mest som en veldedig ettertanke.

Les anmeldelsen av Kentucky Route Zero (Windows)

Amnesia: The Dark Descent er en skrekkelig opplevelse, men kjører finfint.

Amnesia: The Dark Descent

Utvikler: Frictional Games Utgivelsesdato Windows/Linux: 08.09.10/08.09.10 Utgave: Steam Testet på Ubuntu 12.04

Fra det ene stemningstunge spillet til et annet. Amnesia: The Dark Descent byr på noe av det skumleste spillverdenen har sett de sist par årene, og har opparbeidet seg et ettermæle som noe man kun spiller om man ikke er redd for å avse nattesøvnen.

Da Gamer.no anmeldte spillet i 2011 var det faktisk det skumleste spillet anmelder Joachim Froholt hadde prøvd noensinne. Spillet spilles fra førsteperson, og handler mest om å utforske miljøene i et kaldt, mørkt og dystert slott. Her kan du ikke sparke fra deg om farene plutselig dukker opp rundt hjørnet. Istedet må du legge på sprang, og håpe på det beste.

Overraskende nok kan Amnesia: The Dark Descent være et ganske krevende spill om man går inn for det. Trikser man borti SSAO-menyen (Screen space ambient occlusion), og velger det tungste alternativet på 128, kan man se at relativt kraftige rigger må knele – i hvert fall i Linux. Da jeg prøvde dette i Ubuntu sank bildeoppdateringsfrekvensen betydelig, og ble en irriterende faktor som rev meg ut av stemningen. På Windows greide spillet derimot å hanskes heller godt med SSAO-maksimeringen.

Les anmeldelsen av Amnesia: The Dark Descent (Windows)

Indeispillet Aquaria.

Aquaria

Utvikler: Bit Blot Utgivelsesdato Windows/Linux: 07.12.07/04.05.10 Utgave: Steam Testet på Ubuntu 12.04

Aquaria var i 2007 ett av spillene som markerte tiden like før indiespill eksploderte på massemarkedet. Spillet finner sted under vann, og minner om Metroid- og Castlevania-spill i at man utforsker et større todimensjonalt kart og ale hemmelighetene verdenen kan by på. Vi trer inn i rollen som undervannsskapningen Naija mens hun gjør seg kjent med den fargerike verdenen som ligger utenfor de trygge områdene hun har bosatt seg i.

Linux-utgaven av Aquaria virker å å fungere plettfritt. Sett bort fra et startvindu som lar brukeren velge oppløsning, v-sync og lignende i Windows-utgaven (noe man kan velge inne i spillet i Linux-versjonen) er det lite annet som skiller de to utgavene.

I tillegg til disse fem spillene så jeg kjapt på Machinarium, Botanicula, The Journey Down: Chapter One og Limbo. Machinarium og Botanicula er laget av Amanita Design, som benytter seg av Adobe Flash og Adobe Air i sine spill. Jeg hadde ingen problemer med å spille spillene (som var hentet fra Humble Bundle), og de virket å være identiske på tvers av plattformene. Når det gjelder The Journey Down: Chapter One, slet jeg med at lyden hang etter bildet i mellomsekvenser – en ganske irriterende defekt i lengden. Limbo virker derimot å være klin likt på Linux som på Windows.

Konklusjon

Botanicula.

Linux som spillplattform har kommet en lang vei de siste årene, og med brukervennlige Steam som en trygg base kan det bare gå opp og frem fra nå av. Den en gang smått ugjennomtrengelige barrièren som hindret nye spillere fra å tørre ta steget vekk fra Windows eller Mac har nå blitt brutt, og det er lettere enn noen gang å sette seg inn i det alternative gratisoperativsystemet.

Utvalget er fremdeles skralt, både på Steam og over hele fjøla. Det er nok fremdeles et godt stykke til vi ser neste Grand Theft Auto, Call of Duty eller Far Cry kjøre på plattformen, og dette ser ikke ut til å endre seg på en liten stund enda. Selv ikke den en gang så Linux-vennlige utvikleren id Software virker å være særlig interessert. Unntaket er selvfølgelig Steam-skaperen Valve, som allerede har sluppet to porter av eldre spill. Stalltipset akkurat nå er at deres neste prosjekt kommer til å slippes til operativsystemet, når de får somlet seg rundt til å slippe noe nytt, da.

Ikke helt i mål enda, men på god vei.

Der storutgiverne stort sett gir operativsystemet en kald skulder, har indiebevegelsen virkelig omfavnet Linux som plattform. Da er det også passende at bevegelsen har stått for noen av de mest egenartede og spennende spillopplevelsene de siste året, med kritiker- og publikumsfavoritter som Braid, World of Goo og Limbo. Har man fulgt med på betal-så-mye-du-vil-suksessen Humble Indie Bundle har man også greid å opparbeide seg et bibliotek av gode indiespill som det utvilsomt vil ta flere hundre timer å komme seg gjennom. Som en indieplattform er Linux dermed ypperlig.

Vår stikkprøve viser at du ofte må ha kraftigere maskinvare for å kjøre et spill like glatt på Linux som det kjører på Windows. Dette er litt utenfor vårt bord, men det er lett å skylde på at markedsleder Windows har et jerngrep om utviklermarkedet med programmeringsgrensesnittet DirectX som kun fungerer på Windows, mens Linux benytter seg av krysskompatible OpenGL. For at dette skal kunne endres må utviklere tørre å gå bort fra det trygge, komfortable og veldokumenterte grensesnittet som Microsoft har lagt all sin vekt bak.

Per dags dato er ikke Linux et fullgodt alternativ til Windows som spill, men kan en gang bli det. Om Valve greier å presse ut en stue-PC med et superbrukervennlig og optimalisert grensesnitt i løpet av året må man nok forvente at de fleste spillene, sett bort fra Valves egen katalog, er av den mindre sorten. Spørsmålet nå er om markedet tør bli med på Valves eksperiment, eller om Windows har et så hardt grep om bransjen at dette nesten er umulig.

Les også: – Blizzard pønsker på et Linux-spill
Les også om Hardware.nos erfaring med Linux til kontorbruk

Har du hatt noen gode eller dårlige oppleevlser Linux og spill? Del gjerne dine erfaringer med andre i kommentarfeltet.

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden