Feature Spill som fortjener oppfølgere (del 1)

Vi har fått sequelitis

Her er fem klassikere som skriker etter moderne fortsettelser.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert oktober 2009. Vi trakk den frem igjen i august 2013, til glede for nye lesere.

Mange har et litt ambivalent forhold til oppfølgere. På den ene siden er det ofte slik at disse spillene ikke er like gode som originalspillene, samtidig som de gjerne kan være et forsøk på å tjene penger på et kjent merkenavn. På den andre siden, er det mange spill som tilbyr glimrende og ofte unik underholdning, som man gjerne skulle fått mer av. I en serie artikler vil jeg nå ta for meg flere spill som jeg gjerne skulle likt å se oppfølgere til, og her er de første fem:

Richard Burns Rally ser fortsatt ganske bra ut.
Richard Burns Rally ser fortsatt ganske bra ut.

Richard Burns Rally

Rallysporten har inspirert noen av historiens beste bilspill, og for de simulatorfrelste er det én tittel som står hevet over resten: Richard Burns Rally. Dette var et ekstremt realistisk spill som ikke ofret noe som helst for massemarkedet. Her fikk vi et intenst gameplay der selv den minste feil kunne være fatal. Richard Burns Rally lot oss forstå hvorfor Petter Solberg måper som en raring når han kjører rally – du ender nemlig opp med å gjøre det samme selv. Konsentrerer du deg om noe annet enn kjøringen din, ryker du rett av veien.

Det er alt for lenge siden vi har fått et skikkelig rallyspill som ikke har fokusert mer på glitter og fjas enn ekte rallykjøring. Jeg så nylig en norsk spillanmelder beskrive WRC-sirkuset som «traust» - vel, det er ingen ting som er traust med å kjøre i langt over hundre kilometer i timen på veier vanlige førere helst overlater til traktorer og skogsbiler.

Hvem elsker ikke rally?
Hvem elsker ikke rally?

Det er noe helt eget med rallysporten. Alt foregår på veistrekninger som egentlig ikke er ment for racing, uten de millioner av sikkerhetstiltak man finner på ekte baner. Fokuset på etapper, og kunnskapen om at bilen du avslutter den første fartsetappen med er bilen du starter andre fartsetappe med (skader inkludert) gir også kjøringen et taktisk preg vi ikke finner alt for ofte. Derfor skuffer spill som Dirt 2 litt, i sin iver etter å droppe sportens særegenheter til fordel for «ekstremt» publikumsfrieri. Behovet for en ny rallysimulator har med andre ord aldri vært større enn den er nå.

Historien om Richard Burns Rally er tragisk, og sjansen for at vi noensinne får en oppfølger er minimal. Rallyføreren Richard Burns fikk nemlig en svulst i hjernen, og måtte forlate WRC-sirkuset før spillet hans i det hele tatt kom på markedet. Etter lang tids kamp mot kreften døde han i 2005. I tillegg ble utviklerne kjøpt opp av skandaleselskapet Gizmondo – kjent for sin fiasko-konsoll ved samme navn. Da Gizmondo gikk dukken, ble Warthog med i dragsuget. Og som om ikke det var nok, fusjonerte utgiveren SCi med Eidos, og droppet de fleste av de gamle seriene sine til fordel for Lara Croft og Agent 47.

Master of Magic foregår på to plan.
Master of Magic foregår på to plan.

Master of Magic

Civilization-serien er en av spillindustriens største suksesser, og selger fortsatt mye mer enn konvensjonell visdom hos de store utgiverne tilsier at et avansert, turbasert PC-strategispill bør selge. Derfor er det rart at såpass få andre utviklere har latt seg inspirere, og gitt oss deres egne tilnærminger til konseptet Sid Meier kom opp med i 1991. I PC-ens storhetstid på nittitallet fikk vi imidlertid noen gode forsøk, og et av de beste og mest unike var Master of Magic.

I Master of Magic tas Civilization-konseptet med til et fantasiunivers. Her må du bygge og utvikle byer, forske på teknologi og skape en hær for å forsvare riket ditt (og eventuelt utvide det på naboens bekostning), akkurat som i Civilization. Men du må også drive med magi, forsvare deg mot fantastiske monstre og forholde deg til en spillverden hvor like mye foregår under jorden som på overflaten.

Over og under jorden.
Over og under jorden.

Master of Magic tok alle de tingene som gjorde Civilization til en slager, og la til en haug spennende og fantasirike elementer som det kom opp med selv. Resultatet var ekstremt vanedannende, og et spill som hadde fortjent langt større suksess enn det fikk. Uheldigvis har det ikke tidenes skarpeste datamotstandere, så spillere som fortsatt koser seg med det som spillmekanisk sett er et av tidenes beste strategispill har sannsynligvis lært seg noen triks som gjør at utfordringen ikke er like stor lenger.

Det er med andre ord på tide med en oppfølger, men det får vi neppe. Atari eier rettighetene, og de har ikke brydd seg særlig mye med å benytte seg av sine IP-skatter fra åtti- og nittitallet (med unntak av regelmessige forsøk på å gjenopplive Alone in the Dark). Heldigvis har andre utviklere latt seg inspirere av Master of Magic. Modifikasjonen Fall from Heaven 2, for Civilization IV: Beyond the Sword, er et av de aller beste spillene jeg noensinne har spilt. Dessuten jobber Galactic Civilizations-skaper Stardock med Elemental: War of Magic, et turbasert strategispill de åpent har innrømmet at er inspirert av Master of Magic. Jeg gleder meg, og det bør du gjøre også.

Kommentarer (41)

Forsiden akkurat nå

Til toppen