Feature

Spillene vi ønsker oss oppfølgere til

Dette er redaksjonens drømmeoppfølgere

Vi skulle ønske vi fikk se plattformhelter, glemte skyteeventyr og strategiklassikere igjen.

1: Side 1
2: Side 2

Vi fortsetter trenden hvor skribentene på Gamer.no forteller om sine drømmer og visjoner for spill. I høst fortalte vi om våre favorittsjangere. Om du roter dypt ned i arkivet vil du også se at vi avslører hvilke spillhelter vi gjerne skulle hatt som naboer og i hvilket spillunivers vi ønsker å bo.

Denne gangen har vi stilt følgende spørsmål til oss selv: Hvilket spill ønsker du aller mest at skal få en oppfølger?

Det er tydelig at vi er en ulik gjeng, for det er ikke noen av oss som har gitt det samme svaret. Enkelte ønsker gjenoppliving av gamle nesten glemte spill, mens andre trekker frem kjente spillserier som med fordel kunne fått et nytt besøk.

Hvilket spill skulle du virkelig ønske at fikk en oppfølger? Del gjerne dine ønsker med oss i kommentarfeltet. Liker du denne spalten? Vi tar gjerne i mot tips til fremtidige spørsmål.

Espen Jansen – Red Faction: Guerrilla

Det finnes mange spill satt i åpne verdener, men de aller beste, i min bok, er de som lar deg leke bajas, mesterhjerne og gud på én og samme gang. Disse spillene skal oppfylle maktfantasier, og det er nettopp derfor spill som Far Cry 4, Just Cause 2 og Saints Row IV faller så godt i smak.

Et annet spill som virkelig lot spilleren ta kontroll og seile sin egen sjø, er det snart seks år gamle Red Faction: Guerrilla, hvor man i rollen som Alec Mason fikk knuse, sprenge og skyte seg vei rundt omkring på en kolonisert utgave av Mars. Og det var pokker så gøy, med en superrealistisk ødeleggelsesmodell i hovedrollen (ta deg en bolle, Battlefield).

I ettertid fikk spillet en oppfølger i form av Red Faction: Armageddon, men det ble liksom aldri like bra når den store, deilige Mars-overflaten ble erstattet med dunkle og klaustrofobiske tunneler under jorden. Hvem som eier seriens rettigheter etter at THQ gikk under vet da fåglarna, men la oss nå inderlig håpe de vet hva de driver med.

Red Faction: Guerrilla. (Bilde: THQ)
THQNordic

Tor Steinemann – Brütal Legend

Tim Schafer har laget utallige spill som ikke har fått oppfølgerne de fortjener, men jeg må trekke frem deres hyllest til metal-musikken, Brütal Legend, som er en av mine favoritter fra forrige konsollgenerasjon. Hele spillet er en eneste stor kjærlighetserklæring til alt som har med vrengt gitarlyd og stramme lærbukser å gjøre, og jeg vil rett og slett ha mer. Og gjerne enda mer overdådig enn før.

Det hører derimot med til historien at en oppfølger var godt på vei før utgiver EA til slutt trakk ut pluggen. Kanselleringen sendte nesten Tim Schafers spillstudio til bølgene, og et resultat av dette er at Schafer har søkt om hjelp til finansiering av sine nye spill på Kickstarter. Kanskje får Schafer til slutt fullført Brütal Legend-oppfølgeren med folkets hjelp? Jeg krysser i hvert fall fingrene for det!

Les også
Anmeldelse:
Brütal Legend. (Bilde: Electronic Arts)

Andreas Klebo-Espe – Red Dead Redemption

I 2010 tok Rockstar barndommens cowboy og indianer-lek til nye høyder og inviterte oss med til det Ville Vesten. Med alt fra revolverdueller og bøffeljakt til gambling og helsprø meksikanere plasserte Red Dead Redemption oss midt i en klassisk westernfilm der mulighetene tilsynelatende var endeløse. Nesten fem år senere, og flere hundre timer på hesteryggen, er jeg mer enn klar for nye eventyr og muligheter, enten det blir i kjente og kjære Armadillo og Blackwater eller på nye beitemarker.

I spillets siste kapittel introduserte Red Dead Redemption hovedpersonen John Marstons sønn, Jack, som en spillbar figur, og en oppfølger om hans liv er lett å forestille seg. Uansett hvilken historie Rockstar bestemmer seg for å fortelle hvis de lager en oppfølger, (noe ryktene tyder på, men utviklerne røper ingen ting), håper jeg å få spille gjennom den så snart som mulig. Drømmen om å igjen leve et lovløst liv i det Ville Vesten gjør Red Dead Redemption til det spillet jeg aller mest ønsker skal få en oppfølger.

Red Dead Redemption. (Bilde 2K Games)

Mathias Hynne – Half-Life 2: Episode 2

Enkelt og greit, Spillet som slapp med tidenes største "cliffhanger" har fortsatt ikke fått en oppfølger, selv om lovnadene fra Valve var at de episodebaserte utvidelsene skulle komme kjappere enn vanlige spillutvidelser. Vi sitter fortsatt igjen med mange spørsmål, og etter uendelige hint de siste åtte årene har vi ikke fått servert oppfølgeren. Man kan spørre seg hvorfor, men det mest sannsynlige er vel at Half-Life 3 er under utvikling og vil bli det neste i serien, men kan virkelig Valve å regne til tre?

Half-Life-serien byr på historiefortelling slik ingen andre FPS-spill klarer å skildre, og gjør at hver eneste person som spiller det lever seg dypt inn i historien og karakterene som er med deg på reisen. Hvis vi en dag får en oppfølger, er jeg sikker på at den blir episk. Frykten for å vente fem nye år er nok fortsatt der, men fingrene er krysset for at vi får høre eller se noe i løpet at 2015.

Half-Life 2: Episode Two. (Bilde Valve)

Bjarte Wathne Helgesen – Bully

Min aller mest etterlengta oppfølgjar må nesten bli Bully. Eg trur eg kan seia, med handa på hjartet, at eg hadde det meir moro med utforskingseventyret frå Bulworth Academy enn eg har hatt med noko GTA. Bully er på mange måtar som eit GTA i miniatyr, men settinga, på ein skule med ganske strikte reglar, gjer at kvar einaste tur utanfor skuleområdet er litt som eit eige eventyr. I GTA er det lett å ta fridomen for gitt, mens i Bully får eg ei kjensle av at fridomen faktisk har ein motpart, at ein bryt ut av noko – litt slik det faktisk er å skulka økonomiprøven for heller å dra til byen midt i skuletida.

Eg vil ha ein oppfølgjar som fortset å leika seg med dette aspektet, og som har meir, og meir interessant, sosial interaksjon, både med medelevar og lærarar. High school-settinga er ein botnlaus brønn av mogelegheiter. Sett i gang, Rockstar!

Bully.

Jens Erik Vaaler – Nox

Jeg har lenge håpet at EA skal gjenopplive spillutvikleren Westwood slik at de kan utvikle en oppfølger til PC-spillet Nox. Det kom ut da jeg var rundt 12 år gammel og fenget meg fra det øyeblikket jeg så omslaget i butikken. På omslaget var en trollmann som så ut til å påkalle spillets tittel fra eteren på magisk vis. Da jeg omsider fikk installert herligheten på datamaskinen min ble jeg, i likhet med protagonist Jack, transportert til eventyrlandet Nox som måtte reddes fra ondskapen. Nox er uten tvil et av det stiligste PC-rollespillene jeg har spilt, og personlig synes jeg det alltid har fortjent en oppfølger. Sjansen for at det skjer er dog liten, men man kan alltids håpe.

Nox.
1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden