Feature

Spillserier som bør gjenopplives

Disse seriene vil vi se igjen

Vi har tatt en tur gjennom spillhistorien for å finne spillserier vi gjerne vil se mer til.

1: Side 1
2: Side 2

For en stund siden tok jeg en titt på eldre spill som jeg gjerne skulle sett at noen av dagens spillutviklere kunne hente litt inspirasjon fra, eller rett og slett lage nye utgaver av. I dag kjører jeg på med en lignende liste, nemlig spillserier jeg mener burde gjenopptas. Noen vil selvsagt mene at det er best å la klassikerne hvile i fred, eller skape nye spillserier for dagens marked, men jeg har forsøkt å begrunne valgene mine så godt jeg kan. Her finner du både kjente og litt mer ukjente serier, og listen er selvsagt rimelig subjektiv.

Opprinnelig var planen å lage én artikkel om dette emnet, men da jeg snuste rundt etter kandidater tok det meg ikke veldig lang tid å forstå at det var alt for mange gode og halvglemte spillserier til at man kan dekke dem i en eneste sak. Derfor har jeg i utgangspunktet gått for to artikler (med forbehold om at det kan komme flere i fremtiden). Naturlig nok har jeg derfor spart noen snadderserier til neste del, så før du sender hatbrev for at jeg har glemt favorittserien din bør du vente på neste del og se om den dukker opp der.

Battle Isle 3.

Battle Isle

Det er litt underlig at det er så få gode turbaserte taktikk/strategispill som ikke er enten supersøte og kun finnes på Nintendo-plattformer eller superkompliserte og distribuert fra små PC-sentrerte utgivere som Matrix Games. En skulle tro det var marked for en mellomting.

Battle Isle-spillene representerer en slik mellomting. Dette er science-fiction-baserte strategispill fra skaperne av The Settlers-serien, hvor de grunnleggende spillreglene var lette å forstå samtidig som de leverte massevis av dybde. Litt som sjakk, bare med større eksplosjoner. Med finslipt spillbarhet, varierte enheter og ren og pen presentasjon, samt (i det første spillet) en interessant tospillermodus der man delte skjermen og lot begge spille samtidig, er Battle Isle en klassisk spillserie som lot både skrivebordsgeneraler og vanlige spillere leke krigsarkitekt.

Jeg tviler på at det nå Ubisoft-eide utviklerstudioet Blue Byte har særlig mange ansatte med Battle Isle-erfaring igjen i stallen sin, så om jeg hadde vært en av sjefene hos Ubisoft vet jeg hva jeg hadde gjort. Jeg hadde leid inn Wargaming.net, kjent for Massive Assault-serien, og fått dem til å lage Battle Isle V. Med grunnmekanikkene fra Battle Isle og Wargaming.nets erfaring i sjangeren, hadde dette blitt et knallspill. Garantert.

MDK 2.

MDK

Her er enda en serie du kanskje hadde glemt. MDK-serien er kanskje mest kjent for å introdusere dagens modell for snikskytterrifle i skytespill, men dette var langt fra det eneste som gjør at den er dypt savnet hos noen.

MDK-spillene er skytespill med elementer av plattformaction. Her trues verden av grusomme romvesener, og de eneste som kan redde den er den gale professoren Dr. Hawkins, vaktmesteren/superhelten Kurt Hectic og robothunden Bones (som foretrekker å bli kalt Max). Utvalget spillbare figurer burde gi et visst hint om at MDK-spillene ikke tar seg selv – eller noe annet – særlig seriøst. De er fulle av herlig humor, fargerike og eksotiske miljøer og bisarre fiender, og selv om de kanskje er litt for vanskelige (spesielt toeren, som BioWare stod for), leverer de fortsatt mye moro, ikke minst på grunn av alle de unike egenskapene og våpnene vi fikk leke oss med.

Det er kanskje mest av alt humoren som gjør at spillverdenen sannsynligvis hadde vært et litt hyggeligere og morsommere sted om MDK-serien fortsatt var blant oss. så vidt jeg vet er det Interplay som eier rettighetene, og denne tidligere storutgiveren ligger med brukket rygg og massevis av gjeld. Sjansene er store for at noen må kjøpe serien om den skal ha noen fremtid. Kanskje BioWares gamle partner, Pandemic, kunne laget et godt MDK-spill med EA-penger i ryggen?

Mercenary 2: Damocles.
Les også
Fremtidsrettet nostalgi

Mercenary

Spillmediet har utrolig mange teknologiske muligheter, og flere av disse er man selv i dag redde for å utnytte seg av. Den ekstremt ambisiøse Mercenary-serien, som fikk tre spill på åtti- og nittitallet, var ikke redd. Med datidens enkle maskinvare forsøkte man å gjøre ting dagens spillutviklere ikke tør drømme om.

Mercenary-spillene var åpen-verden-spill i ordets rette forstand. I det første spillet krasjlandet du på planeten Targ, og målet var å rømme. Du kunne utforske hele planeten (som riktignok ikke var spesielt detaljert, men dette spillet kom tross alt i 1985), jobbe for flere forskjellige fraksjoner og vinne spillet på flere måter. Mercenary II tok det hele til et nytt nivå, og lot deg fritt utforske et helt solsystem med flere planeter fulle av hemmeligheter. Det tredje spillet innførte offentlig transport både på og mellom planetene, interaksjon med ulike figurer og mye mer.

Lenge har spill i stil med Mercenary vært veldig vanskelige å utvikle, etter som såpass enorme spillområder ville ta ekstremt mye tid å modellere for hånd. Men med dagens teknologi kan utviklere lette på jobben ved hjelp av kodegenerert innhold. Ved å la datamaskinen selv skape store deler av spillverden, har vi endelig mulighet til å skape en ekte Mercenary-etterfølger som tar både serien og spillteknologi til et nytt nivå. Men finnes det noen som er modige nok til å prøve?

Might & Magic 7.

Might & Magic

Det finnes mange gode rollespillserier som kunne hatt godt av et comeback – fra Wizardry til Bard's Tale. I denne artikkelen tar vi for oss to serier, som begge er kjent nok til at vi har et reelt håp om å få se dem igjen. Vi starter med Ubisoft-eide Might & Magic.

Might & Magic-serien hadde en interessant livssyklus. Det første spillet kom i 1986, og var et av spillene som dannet grunnlaget for den moderne rollespillsjangeren. Senere gikk det både opp og ned for serien – mot slutten gikk det vel mest ned, etter som utgiver 3DO var i stadig pengeknipe og aldri tok seg tid til å ferdigutvikle spillene sine. De tradisjonelle Might & Magic-spillene var lagbaserte førstepersons rollespill med enorme, åpne verdener, ikke-lineære historier og massevis av innhold. Spill nummer syv introduserte også et herlig kortspill som du kunne kose deg med i de mange tavernaene rundt om i landet. Lite var så deilig som å komme frem til et trygt hvilested etter et farlig eventyr, og spille en hyggelig Arcomage-runde mot de lokale ekspertene.

Ubisoft har vist rimelig stor interesse for å holde liv i Might & Magic-franchisen, men merkelig nok har de til nå kun fokusert på strategiavstikkeren Heroes of Might & Magic og det halvferske actioneventyret Dark Messiah of Might & Magic. Selve hovedserien har de tilsynelatende latt ligge, og det er trist. Vi trenger et nytt Might & Magic-spill, utviklet med et skikkelig budsjett i ryggen (ulikt de siste 3DO-spillene) og av en utvikler med erfaring. Og vær så snill: Ikke gi oss et MMO-spill med Might & Magic-navnet klistret på. Vi vil ha et skikkelig rollespill.

Monkey Island 2: LeChuck's Revenge.

Monkey Island

Da jeg listet opp noen aktuelle kandidater for en artikkel som dette, var Monkey Island så åpenbar at jeg nesten bare tenkte å hoppe over hele serien. Seriøst: Hvis du ikke kunne tenke deg et nytt Monkey Island-spill, vet jeg ikke om du er en person jeg kan like.

Monkey Island-spillene var fabelaktige pek-og-klikk-eventyr som foregikk i en komisk fantasiversjon av sjørøvertidens Karibia. Det første spillet introduserte den naive unggutten Guybrush Threepwood som ikke hadde noe annet mål enn å bli en berømt pirat. Jakten på denne drømmen førte ham imidlertid rett inn i kjærlighetens klør – han traff den lokale guvernøren, Elaine Marley, og ble straks forelsket. Kort etter ble hun kidnappet av den grusomme spøkelsespiraten LeChuck, og Guybrush var fast bestemt på å redde henne, om han så måtte dra til fabeløya Monkey Island for å gjøre det. Men det holdt selvsagt ikke å beseire LeChuck én gang, for spøkelsespiraten vendte tilbake i spill etter spill for å gjøre livet surt for Guybrush.

Monkey Island-spillene leverte haugevis av minneverdige situasjoner og sidefigurer (hvem husker vel ikke den hyperaktive selgeren Stan, den onde hodeskallen Murray og det fryktelige, fryktelige beistet hos stakkars Meathook), historier proppfulle av fantastiske dialoger og herlige vitser og en mengde smarte gåter. Er det noe rart vi fornuftige folk ønsker å se denne serien igjen? Det burde forresten ikke være nødvendig å påpeke at et eventuelt nytt Monkey Island-spill utvikles under ledelse av seriens opprinnelige skaper, Ron Gilbert.

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden