Anmeldelse

Fight Night Round 3

Lommehobbyer er i skuddet som aldri før, og nå kan samlingen utvides med litt gladvold i form av lommeboksing også.

Konkurransen på boksespillmarkedet er kanskje ikke den største, men Fight Night-spillene fra EA har likevel gjort seg fortjent til en porsjon med ære og berømmelse. Tredje spill i serien viderefører konseptet, og for første gang kan du nå banke vilt også på en håndholdt konsoll.

Spill som deg selv
I Fight Night Round 3 får du mulighet til å skape din egen bokser fra grunnen av, og jobbe deg opp fra amatør til verdensstjerne. Du kan selvsagt overta kontrollen over en av de mange virkelige bokserne isteden, men smaker ikke seieren ekstra godt når kameraten med de tungtveiende argumentene er en tro kopi av deg? Alt fra kroppsfasong til øyenfarge kan velges i detalj ved hjelp av et utall valgmuligheter. Gjenskap deg selv, svenskekongen og Rocky, eller legg stoltheten i å produsere den styggeste skapningen på denne siden av den nye Svinesundsbroa.

Når det ytre er på plass, er det på tide å fokusere på andre attributter. Vil du ha en rask og smidig fluevekter, eller en vandrende bulldoser? Raske, nesten ertende slag, eller tunge svingslag? Valgene får stor betydning for spillopplevelsen. Det meste kan heldigvis forandres mellom kampene, så her er det bare å eksperimentere.

En nybakt amatørbokser må ta til takke med det katten drar med seg inn, både når det gjelder motstandere og lokaler. Mellom hver kamp får du presentert et knippe kontrakter, slik at du kan velge din neste motstander. Dette er også tidspunktet for å trene. Det gjør du ved å velge hvilke områder det skal fokuseres på, samt en av tre treningsintensiviteter. Jo hardere du trener, desto større er risikoen for at du drar på deg en skade, slik at du blir svakere i stedet for sterkere. Treningsminispillene fra de større konsollenes versjoner er altså utelatt til fordel for et par menyvalg.

Ikke som Tekken
Mange boksespill har lidd under et unaturlig høyt tempo, noe som gjerne belønner den som trykker mest febrilsk på flest mulig knapper. Fight Night Round 3 er den rake motsetning. Her holdes et mer troverdig tempo, slik at blokkering og bevegelse faktisk blir ferdigheter du må lære å beherske. Videre tærer det på ressursene å fekte som om du har jordveps i shortsen. Det er sjelden mye som skiller en utmattet motstander fra å måtte kose med matta. Slagene blir trege og kraftløse, og forsvaret i slappeste laget. Her gjelder det altså å tenke først og slå etterpå.

Det hjelper heller ikke å dele ut juling om du ikke er i stand til å forsvare deg selv. Et hovent kinn gjør hodet ekstra utsatt for skade, et gjenklistret øye reduserer mulighetene til å blokkere, og blodige kutt kan i verste fall føre til at dommeren må blåse av kampen. Om forsvaret feiler har du likevel noen sekunder mellom hver runde på å lappe deg sammen så godt det lar seg gjøre. Det gjør du i et minispill hentet fra Fight Night Round 2. Ansiktet er delt inn i fire ulike soner, hvor hver av dem behandles ved å bevege den analoge stikka i en bestemt rytme.

Selv om PSP-versjonen ved første øyekast kan minne en del om de øvrige versjonene, er det visse ting som skurrer. Spesielt merkes det godt at spillet ble designet med to analoge spaker og fire skulderknapper i tankene. For mange slag, blokkeringer og bevegelser er ganske enkelt trykket inn på for få knapper og spaker. Resultatet blir både mindre bevegelsesfrihet og flere unaturlige knappekonmbinasjoner å huske på.

Maskinvareproblemer
Det ser i alle fall delvis lekkert ut. Det vil si, modeller, teksturer og animasjoner er av typen man vil omfavne og gi en god klem, men konsollens begrensninger blir smertelig tydelige. Den store, deilige skjermen blir rett og slett litt liten, og forsterker det knotete inntrykket. Dessuten slår bokserne så raskt at skjermen får pusteproblemer, og etterslepet blir til tider svært tydelig. Blod- og svettedråper som ser så realistisk ut på de andre konsollene kunne nok også med fordel blitt utelatt. Effekten blir ikke den samme av små pikselskyer. Helhetsinntrykket er greit, men det store hakeslippet uteblir.

Når en bokser har fått så mye juling at han knapt kan holde seg oppreist, går spillet over i sakte film. I løpet av noen lange sekunder må en stakkar beskytte seg det han er kar om, mens kreftene regenereres. Et slag er ofte alt som skiller denne tilstanden fra en mer horisontalt henslengt positur. Den andre bokserens mål er selvsagt å stikke så mange kjepper i hjulene som mulig, og helst vippe fienden av pinnen med en skikkelig karamell.

Musikksporet, som nærmest utelukkende består av hip-hop, er like ensformig på alle plattformer. Greit, det er småtøft en liten stund, men etter en fem-seks repetisjoner burde de fleste ha fått sin dose. Lydeffektene er det uansett lite å utsette på. Kommentatoren har hakk i plata, men det glemmer du fort når høyttalerne fylles med den berusende lyden av luft som forlater motstanderen etter et velplassert slag i mellomgulvet, i et kraftig men samtidig ynkelig stønn. Publikum, som tidligere var mest interessert i pausedamene, våkner til liv og gir deg belønning for strevet. De hyller deg. Det gjør treneren også, den baksetesjåføren.

Enspillerdelen byr i seg selv på mye god underholdning, spesielt i karrieremodusen, men det er også mulig å gjenskape en håndfull historiske kamper. Her kan du blant annet hoppe direkte ned i bokseskoene til en av partene i en legendarisk kamp, og ta over styringa ved et avgjørende øyeblikk. Kanskje klarer du å forandre historien. I tillegg er det selvsagt mulig å sette opp kamper etter eget ønske. Plukk to boksere, en boksering, og fyr løs. Spillet støtter dessuten flerspiller over trådløst nettverk eller Internett, men begge spillere må ha en kopi av spillet.

Konklusjon
Fight Night Round 3 er kanskje ikke fullt så imponerende på PSP som på de større konsollene, men om du leter etter bærbar gladvold har du kommet rett. Stemningen er god, og de virkelighetstro bokserne spretter overbevisende rundt i ringen. Det er bare så synd at plattformen viser sine svakheter. Kontrollene blir litt knotete, skjermen har et visst etterslep, og menyer er irriterende trege. Flere spillmodi og gode konfigureringsmuligheter gir likevel enspillerdelen kjøtt nok på beina til en hyttetur eller to. Når den kunstige intelligensen blir for forutsigbar kan du dessuten utfordre en kamerat til en god, gammeldags nevekamp.

Siste fra forsiden