Refleksjon

Fokus på Game Boy Advance - del 3

Vi raser stadig videre mot førsteplassen i vår kåring av det morsomste GBA-spillet. Denne gangen fortsetter vi reisen med plassering 30, og kommer til å bevege oss frem til plassering 16. Takket være den teknologien den byr på, har spillutviklerne hatt muligheten til å blåse nytt liv i mange klassiske Nintendo-spill, men eksempelvis også PC- og Sega-spill.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

23. Doom 2
Skytespill

Dommedagen ser ut til å forfølge oss. Snart kommer Doom 3 på markedet, for å skremme vettet av alt som kan krype og gå, og nå er altså Doom 2 kommet til GBA-en. Dette er en så og si knirkefri konversjon av supertittelen, og er garantert et svært nostalgisk samleobjekt for mange mennesker der ute. Du kjenner historien: Du spiller soldaten som skal kverke en hurv av demoner, i det du roter rundt på banene etter nøkkelkort for å åpne nye dører. Dette er essensen i Doom 2: Drepe, åpne dører, og komme seg ut av marerittet. Våpnene er noe utradisjonelle, og arsenalet ditt kan inneholde alt fra motorsager til enkle pistoler. Banene er fremdeles de samme, identiske med PC-versjonen, og grafikken er like identisk. Den kan bli litt kornete, men er for øvrig veldig bra.

Dette er et langt mer underholdende spill enn Wolfenstein 3D, naturligvis, og fungerer også godt i multiplayer-modus. Da kan du ta del i kamper med opp til fire spillere. Det originale Doom-spillet har også blitt lansert til GBA-en hvis noen skulle vise interesse for det, men vi anbefaler selvsagt å gå for denne med mindre du har planer om å eie begge to. Doom 2 er et flott skytespill, selv om det har fryktelig mange år på ryggen. Dette er et av de spillene som gjorde id Software berømte, og som startet trenden med skytespill - det fortjener å spilles. Likevel, for nye spillere må det inngå en advarsel i denne spillbeskrivelsen: Dette er ikke Quake eller Half-Life. Det er primitivt, enkelt, og ikke spesielt imponerende grafisk sett. Uansett er det ett av de beste skytespillene på GBA-en, og er et selvskrevent valg for alle skytespill-tilhengere.

22. Tomb Raider: The Prophecy
Eventyr-/plattformspill

Lara Croft er tilbake, for n-te gang, men denne gangen til GBA-en. Denne gangen har hun gått fra å være en flott 3D-modell (modell i dobbelt betydning) til å være en 2D-basert "klipp-ut"-figur. Men, fortvil ikke, dette er et veldig godt plattformspill. Episk er det ikke, men det fungerer godt. Nå var de andre Tomb Raider-spillene svært gode spill, som på sett og vis definerte hele sjangeren om igjen, og overgangen fra ekte 3D til 2D er ikke helt smertefri. Du får aldri den helt samme spenningen, eller følelsen av eventyr. Likevel, til et 2D-spill å være er dette flott utført, både grafisk og gameplaymessig. Spillet begynner, merkelig nok, i Sverige. Du skal stige et aldri så lite fjell, kalt Wolf's Fang Peak, før du når spillets første, og ordentlige nivå, som er et tempel inne i fjellet.

Det er ikke altfor mange baner i Tomb Raider: The Prophecy, men selv om de første kan være litt korte og ukompliserte, blir det mye bedre etter hvert. Spillet har et dynamisk siktesystem, som gjør det slik at Lara automatisk sikter mot næreste fiende når du skyter. Du får tilgang til tre forskjellige våpen: Vanlige pistoler, Uzi-er, samt de gyldne pistolene. Kanskje ikke verdens største arsenal, men det er nok for spretne Lara. Ellers er spillet bygd opp som et plattformspill. Du hopper fra avsats til avsats, drar i brytere for å åpne dører, og så videre. Mange vil trolig bli skuffet over Tomb Raider: The Prophecy. Det ligner nemlig ikke mye på de tidligere spillene i serien. Til tross for dette er det et flott eventyrspill, men må ikke sammenlignes med øvrige plattformspill, selv om det er mye hopping og spretting. Dette er et eventyrspill med plattformelementer. Et godt spill med godt gameplay og god grafikk. Det synes i hvertfall vi.

21. Tony Hawk Pro Skater 2
Sportspill

Dette er ett av de spillene som bare er veldig morsomt å spille, selv om vi har sett ideen og konseptet hundre ganger før. Selvsagt, denne gangen er det Tony Hawk - kongen i sin sjanger - men det er noe spesielt morsomt med dette spillet. Dette spillet har for øvrig også vært lansert til Game Boy Color, men selvsagt er denne versjonen lysår foran både gameplaymessig og grafisk. Områdene er skikkelig gode, spennende, og interessante. Det er unektelig morsomt å prøve å få til så mange triks som mulig i det en suser rundt i New York eller andre miljøer. Stort sett alle triksene du er vant til fra andre spill i serien er til stede her, og klarer å gi deg tonnevis av underholdning. Du har hele tretten forskjellige figurer å spille som, og alle har sine unike kvaliteter. Hver spiller begynner med tre forskjellige triks, men etter hvert åpner du flere hvis du velger å spille i karriere-modus. Her kan du også oppgradere statistikkene til figuren din. De to andre modiene i Tony Hawk Pro Skater 2 er "Free Skate" og "Single Session", som i og for seg er selvforklarende. Det er ingen multiplayer-mulighet i dette spillet, noe som faktisk er med på å trekke ned spillets verdi. Likevel, grafikken, gameplayet, mulighetene, og moroa er med på å gjøre dette til en uforglemmelig GBA-opplevelse. Er du fan av denne spillserien fra før av, er det ingen tvil om at dette burde være i GBA-samlingen din.

20. Mario Kart: Super Circuit
Arkade-bilspill

Dette er en virkelig morsom tittel og nytes aller best sammen med venner, i spillets nydelige multiplayer-modus. Dette er rett og slett et grisemoro bilspill som hverken sikter på å være realistisk eller spesielt "spennende" i den tradisjonelle meningen av ordet. Her er det ingen realistisk fysikkmodell, humpete baner, eller annet vissvass. Du har hele Nintendo-brigaden av figurer som sitter i sine små go-carter med ett mål for øyet: Å vinne! Grafikken er søt og fargefull, og identisk med Nintendo-klassikeren spillet kommer av. Spillet har omtrent 40 forskjellige baner, men den eneste variasjonen er egentlig utseende og hvordan svingene er opplagt. Det er ingen bakker i dette spillet, men hopp forekommer. Du får også tilgang til en rekke forskjellige, morsomme våpen slik som bananen. Kast den ut, og se spilleren bak deg fyke ut av veien straks han kjører på den. Du kan se bak deg med enkle knappetrykk, og slik kan du legge opp lure strategier for å vinne. Det finnes også diverse skytevåpen, alle svært pietistisk i design naturligvis, men de er nok til å sende motstanderne tilbake til taper-plassene. Multiplayer-delen er kanskje det morsomste av alt. Du trenger kun en kopi av spillet for å ha hele fire venner med! Dette er underholdning av ypperste kvalitet, spesielt for oss som husker å sitte foran TV-en i stua med Mario Kart, med glede i øynene etter å ha vunnet for femte gang på rad. Blås i realisme, dette er skikkelig morsomt!

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden