Feature

Fokus på rollespill

Rollespill handler ikke kun om drager, alver og annen fantasi. Hva er egentlig et rollespill? Hva er det som er det definerende elementet i et spill, som gjør det til et rollespill? Rollespill er ikke bare en PC-spill sjanger, det er også en hobby for mange mennesker i det virkelige livet. Rollespill-sjangeren er usedvanlig bred, og vi skal gi deg et dypt innblikk i sjangeren og dens historie.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11

Lands of Lore 1-3 (Westwood Studios)
Henholdsvis utgitt i 1994, 1997 og 1999.

Lands of Lore-spillene er utviklet av det kjente selskapet Westwood Studios. Dette er en relativ ung serie i forhold til de tidligere nevnte, men det gjør den ikke noe dårligere av den grunn. Serien har vunnet flere priser verden over. Lands of Lore I var et av de første spillene som brukte CD-ROM, noe det utnyttet svært godt. Spillet brukte nemlig stemmen til Patrick Stewart, den kjente Enterprise-kapteinen Jean Luc Picard fra Star Trek! Han spilte King Richard, en av de sentrale figurene i spillet. Spillet fikk mye skryt av interfacet og auto-mapperen, men det var egentlig ikke så veldig spesielt, ettersom Arena (som jeg nevnte tidligere) som kom ut samme året, brukte noenlunde det samme systemet. Lands of Lore-spillene har alltid konsentrert seg om eventyrer og historien, og kanskje litt mindre på selve rollespill-elementene som karakter-bygging og statistikker. Teknisk sett minnet spillene mest om Might & Magic-spillene, med den karakteristiske måten å rendre spill-verdenen på. De senere spillene i serien har likevel tatt et steg bort fra dette, og heller fokusert enda kraftigere på dette med eventyr-delen av spillet. Det andre spillet i serien, Guardians of Destiny, ble egentlig en flopp, men greide å holde seg flytende hos de fleste anmeldere. Spillet hadde en god del bugs, og var ganske dårlig bygd opp. Likevel, en horde av rollespillere fant seg til å kaste seg inn i Lands of Lore-verdenen, og der i blant meg.

Baldur's Gate I og II (Bioware Corp.)
Henholdsvis utgitt i 1998 og 2000.

Naturligvis skal jeg nevne Baldur's Gate-serien. Den er jo trossalt den store trenden innen rollespill, nå i senere tid. Spillene var faktisk med på å forandre sjangeren, da den tok isometriske-rollespill til et helt nytt nivå. Spillene var vel blant de første som brukte pre-rendered bakgrunner i spillet, altså bakgrunner som hadde blitt designet av en utvikler i sin helhet, dermed ikke bygd opp i en level-editor. Dette åpnet for særdeles flotte landskap, og det er vel det Baldur's Gate spillene er mest kjent for. Spillene høstet glimrende kritikker fra alle hold, og ekspansjonen til 2-eren, Throne Of Bhaal ble rost opp i skyene. Begge spillene foregår i den såkalte Forgotten Realms-verdenen (som f.eks. Neverwinter Nights også gjør), i og rundt byen Baldur's Gate. Det første spillet i serien var vel noe større i form av spill-areale, da du kunne reise ut i skogene, reise mellom vertshus osv. Det siste spillet i serien foregikk utelukkende i byen Baldur's Gate. Det har også vært noen spin-offs, om du kan kalle dem det, nemlig Icewind Dale. Selv om Icewind Dale er et helt eget spill, er det i bunn og grunn så likt Baldur's Gate som det kan bli. Icewind Dale fokuserer likevel litt mer på action, enn dialog og historie. Dette er noe Baldur's Gate-spillene er kjent for; dialog og historie. Man kunne gå tapt i spillet, time etter time, i en historie som varte utrolig lenge (en sjeldenhet i nyere rollespill). Utentvil to av perlene i den senere tid.

Fallout I og II (Black Isle Studios)
Henholdsvis utgitt i 1997 og 1998.

Fallout-spillene må vel sies å være litt utenom det vanlige. I stedet for å finne sted i en fantasi-verden slik som de fleste andre rollespill, fant spillet sted 80 år etter en atom-krig som jevnet den menneskelige sivilisasjonen med jorda. Spillet fikk derfor tagline-en "A Post Nuclear Adventure", og ble ganskje kjent for sitt skråblikk på det som kan hende om dette skulle skje i virkeligheten. I det første spillet var din oppgave å reparere et apparat som renset vann. Uten det apparatet ville de gjennlevende menneskene være dømt til dehydrering, og dermed sikker død. Naturligvis er mange av møtene du kommer over inspirert av muntanter og andre skapninger, og i stedet for de tradisjonelle "Hail to thee, where doust thy fare?"-dialogene, ble de byttet ut med futuristiske-dialoger som til tider kunne være litt på kanten. I et av spillene kunne du blant annet tvinge kona di til prostitusjon, noe som utentvil er en "nyvinning" innen rollespill-sjangeren. I Fallout II leter du etter det såkalte "Garden of Eden Creation"-kit (handy den der, ja) for å redde den vaklende verdenen du befinner deg. Det har også vært et kjent spin-off spill, nemlig Fallout Tactics. Dette var et mission-basert kampspill, og ganske ulikt Fallout I og II. Disse to spillene er uten tvil originale, spennende og kreative. Mange holder disse spillene svært nær hjertet, og vi får bare håpe Black Isle Studios bestemmer seg for at Fallout skal bli en triologi.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11

Siste fra forsiden