Nye evner og masse dybde
Samtidig som du «grinder» i vei og drømmer om en dag å ri på en ulv eller kjempe med en tiger ved din side, så trener du også opp de nye evnene spillet tilbyr deg. Disse er om mulig enda mer langtekkelige å trene opp.
Hvis du har nådd erfaringsnivå 80 kan du heldigvis også trene slike evner ved hjelp av tid – slik trenes evnene enten du spiller eller ikke, akkurat som i Eve Online. Denne prosessen er likevel alt annet enn rask så du må belage deg på å ofre mange timer for å komme noen vei.
Disse nye evnene kalles «Alternate Advancement» og de er delt inn på flere forskjellige måter. Du kan skaffe deg poeng, som brukes på evnene, enten ved å delta i spiller-mot-spiller-konflikten eller ved å gjøre oppdrag og bekjempe vanlige fiender. Alle mellom nivå 20 og 80 får «aaxp» for det meste de foretar seg, men innholdet i Rise of the Godslayer gir mest. Evnene er også delt inn slik at de gir bonuser som er hjelpsomme i forskjellige deler av spillet, og gir deg mange figurutviklingsmuligheter.
Noen av evnene er spesielt tilpasset din klasse, mens andre er felles for de forskjellige klassetypene og noen er felles for alle. I prinsippet kan du trene opp samtlige slike evner som er tilgjengelige for hver figur, men dette vil ta utrolig mye tid.
Noen av disse evnene har også enda en begrensning. Selv om mange av dem er fullstendig passive og gir deg en naturlig bonus som for eksempel flere livspoeng eller mer utholdenhet, så gir andre evner deg en såkalt «perk» eller «ability». Disse evnene må plasseres inn i en kolonne med seks ruter. Det er kun når de har blitt plassert der at bonusene eller egenskapene de gir blir aktivert. Slik kan du potensielt lære svært mange forskjellige nye evner, men kun bruke noen få av de mektigste av dem til enhver tid.
Her er det verdt å merke seg at dette er akkurat det samme prinsippet Funcoms kommende massive onlinespill The Secret World kommer til å operere med. Du kan lære så mye du vil, men kun bruke noen av godsakene. Ragnar Tørnquist sammenlignet spillmekanikken med den du finner i samlekortspill, hvor du kun kan ha med et bestemt antall kort i hver kortstokk. Dette er et fiffig poeng, men i realiteten er systemet en ganske slu måte å sikre at spillere kan forbedre sine figurer i det nær uendelige uten å bli noe særlig mektigere.
Bling bling
Selv om strabasene er mange og lange lokker det også mange fine belønninger i Rise of the Godslayer. Det har ikke vært lett å skaffe seg en oversikt over mye av ekspansjonspakkens nye utstyr, men de beste rustningene som grupperingene gir sine aller mest trofaste tjenere er virkelig fristende. De har noen veldig mektige egenskaper og er spesielt gode på å forminske skaden til fiendens kritiske angrep. Dette er svært viktig i Khitai, ettersom fiendene der er eksperter på slue triks.
Både ulven og tigeren virker også svært forlokkende, men etter å ha fått hjelp av en av dem i kamp kan jeg ikke si at den gjorde et veldig overbevisende inntrykk. Selv om min fullt utvokste tiger satte klørne i alle de fiendene jeg slåss mot, kunne jeg ikke se at de tok nevneverdig skade før jeg begynte å denge løs på dem selv.
Det er klart at spillere som får hjelp av slike dyr ikke kan bli alt for mektige, for da ville spillets balanse vært i trøbbel, men etter alle de lange strabasene en må gjennomgå for å få seg en slik følgesvenn hadde jeg forventet meg noe mer enn en fotogen pusekatt.
Jeg synes også spillets nye evner lider av noen av de samme problemene som tigeren. Det nye evnetreet er tøft å utvikle, men det virker ikke som om effekten av de nye triksene du lærer er veldig stor. Jeg har ikke spilt Rise of the Godslayer lenge nok til å komme med en fullstendig vurdering her, men selv etter å ha utviklet nesten alle de nye evnene (ved hjelp av gratispoeng gitt av en spill-leder) ble ikke rollefiguren min så mektig som jeg hadde trodd.
Den ble helt klart noe sterkere enn en person helt uten nye evner, men med tanke på hvor mye tid en må investere i en slik forbedring virker det hele litt tamt. Det er selvfølgelig litt tidlig å mene noe om hvor velbalanserte noen av Rise of the Godslayers spillelementer virkelig er, men jeg kan ikke unngå å føle at flere av dem er mer kosmetiske enn slagkraftige. Jeg håper spesielt tigeren, ulven og noen av evnene får litt mer tenner i fremtiden i hvert fall.
Konklusjon
Rise of the Godslayer byr på mye nytt innhold, fantastiske nye områder og haugevis av krevende utfordringer. Det er en særdeles vakker ekspansjonspakke, som viser uhyre realistiske omgivelser og østlige kulturer. Det er likevel alt for tidlig å si om Rise of the Godslayer virkelig kan tilby den dybden Age of Conan fortsatt så sårt behøver.
Jeg vet ikke hvor mange av de nåværende spillerne, og de som kanskje lokkes til spillet via utvidelsespakken, som orker å «grinde» seg gjennom horder av fiender og oppdrag for å få seg belønninger som fortsatt virker litt tamme.
Hvis de fleste liker innholdet nok til å ville overvinne de mange og lange prøvelsene, så har Funcom sikret Age of Conans overlevelse i mange år fremover med Rise of the Godslayer. Hvis bakken derimot blir for lang og bratt for mange, må den jevnes ut og gjøres kortere. For øyeblikket heller jeg mot å tro at det siste alternativet er det mest sannsynlige. Likevel, selv om jeg tror Rise of the Godslayer trenger flere slike justeringer er ekspansjonspakken et stort skritt i riktig retning for Age of Conan.
Age of Conan: Rise of the Godslayer er i salg fra i dag, fysisk og digitalt. Pakken inneholder både originalspillet og utvidelsen.
