Førsteinntrykk

Førsteinntrykk: Joe Danger

Stunts for hele familien

Tøffingen Joe Danger har en magisk motorsykkel.

Det er noe Nintendo-aktig over Joe Danger. Fra den fargerike grafikken og den glade musikken til de lettfattelige, arkadepregede spillmekanikkene, er dette et spill som lett kunne glidd ubemerket inn i den japanske gigantens portefølje. Det eneste man kanskje hadde stusset over, var hvorfor Nintendo lagde PS3-spill. Men Joe Danger er ikke noe Nintendo-produkt. I stedet kommer det fra en liten og fersk britisk utvikler som heter Hello Games, og med tanke på at dette er deres første spill, kan jeg ikke annet enn å la meg imponere.

Fargerik moro.

Stuntmann på motorsykkel

Joe Danger kan vel best beskrives som en blanding av Excitebike og Trials-spillene. Hovedpersonen, som spillet er oppkalt etter, er naturligvis en stuntmann med motorsykkel. Han får sine kick ved å kjøre gjennom sideskrollende baner fulle av hindere, hvor han blant annet samler store, svevende mynter. Poenget er å få med seg så mange mynter som mulig, samtidig som du haster deg raskest mulig gjennom banen.

Tro imidlertid ikke at dette er noe realistisk spill. Her har Isaac Newtons populære oppfinnelse, tyngdekraften, tatt ferie. Og det samme har de fleste andre av fysikkens mange lover. Ta de mange trampolinene som et eksempel. Disse kan Joe bruke til å hoppe høyt opp i lufta. Og ikke bare det, han kan også endre retning på hoppet sitt akkurat som han ønsker. Han kan kjøre fremover, hoppe opp, for så å bremse og begynne å rygge - i lufta. Jepp, dette er et spill.

Joe kan også dukke, blant annet for å unngå å slå hodet i hindringer. Når du slipper dukkeknappen vil han dessuten foreta et lite byks, som også kommer godt med i mange situasjoner. Og trenger du litt ekstra fart, har du mulighet til å aktivere en viss mengde nitro. I tillegg kan du kjøre rundt på ett hjul og utføre stunts i luften.

Joe bruker nitro for å få ekstra fart.

Arkadefysikk og enkle spilleregler betyr ikke at Joe Danger blir lett å spille. Jeg har kun fått sett på den første delen av spillet, da jeg for øyeblikket kun har en begrenset prøveversjon til rådighet, men jeg har allerede opplevd noen rimelig utfordrende baner.

Jakten på poeng

Det å komme seg helskinnet gjennom banene er forresten ikke den største utfordringen. Jeg er nemlig grådig, og jeg klarer ikke med god samvittighet å kjøre forbi alle de deilige myntene som utviklerne har plassert på steder som er vanskelige å nå. Og selv om hver bane har nok av sjekkpunkter får jeg egentlig mest lyst til å begynne på nytt hver gang jeg krasjer eller havner i et basseng fullt av haier. Jeg vil jo helst ha så mange poeng som mulig, og da nytter det ikke å rote.

Det er med andre ord et visst krav om nøyaktighet her, og jeg tipper utviklerne disker opp med noen virkelige nøtter av noen baner utover i kampanjene. Dessuten ser jeg for meg at det kan bli massevis av konkurranse på nettet, takket være spillets nettbaserte poengtavler. Det er alltid mulig å forbedre poengsummen litt, noe som er livsfarlig for perfeksjonistene blant oss. Ordinær flerspiller støttes forresten også, men det har jeg dessverre ikke hatt mulighet til å teste enda, da den versjonen jeg fikk av utviklerne ikke inkluderer denne muligheten.

Alle elsker lokal flerspiller.

En ting som imidlertid er inkludert, er spillets redigeringsverktøy. På samme måte som i Modnation Racers og Trials HD kan du nemlig lage dine egne baner. Verktøyet tar omtrent to sekunder å lære seg å bruke, så her tar det ikke lange tiden før du kan skape din egen moro. Du kan hoppe mellom redigeringsmodus og spilling med et kjapt knappetrykk, så hvis du er usikker på hvordan noe fungerer kan du sjekke det med en gang. Utviklerne har lagt inn alt fra samlebånd til loops, så det er litt å eksperimentere med her. Egne baner kan forresten også deles med andre, men dette har jeg ikke testet.

Konklusjon

Les også
Anmeldelse: Joe Danger

Joe Danger ser ut til å kunne by på mye arkadebasert moro når det lanseres på PlayStation Network i neste uke. Den lekre og fargerike presentasjonen sørger for en familievennlig og hyggelig stemning, og kontrollene er såpass lette å lære at alle kan ha det moro med spillet. Samtidig later det til å by på en viss dybde, for selv om kontrollene er lette å lære kan banene være krevende. Spesielt om det bor en liten perfeksjonist i deg, som ikke klarer å gå videre før du har rensket banene for mynter og brukt en hver anledning til å gjøre stunts.

Siste fra forsiden