Førsteinntrykk

Førsteinntrykk: The Secret World

Den hemmelige verden ble nettopp litt mindre hemmelig.

I sommer må du ta et valg. Skal du finne frem badeshortsen og nyte strandlivets idyll i ferie-Norge? Eller skal du fordype deg i det skumle, mystiske og magiske som finnes gjemt i en hemmelig verden, bak den vi kjenner i dag? Funcoms nye massive onlinerollespill slippes 3. juli, og vi har utforsket noen av områdene man vil oppleve fra den dagen.

Gamer.no har fulgt utviklingen av Funcoms storsatsing tett over mange år, og har gradvis dannet oss et bilde av hva det er spillerne kan vente seg. Dette førsteinntrykket er basert på en fersk betatest som kun er åpen for presse. Vi har ikke hatt tid til å teste alt som er tilgjengelig, og det er heller ikke alt vi har testet som vi har lov til å skrive om. På toppen av det forteller Funcom at når spillet slippes vil det inneholde langt mer innhold enn det vi har fått se.

Vi kommer med en grundig anmeldelse av det endelige spillet når det er tilgjengelig i butikkhyllene.

Fra begynnelsen

Når spillet er installert må jeg først designe min egen spillfigur. Valgmulighetene for å gjøre figuren min unik er i skrivende stund svært begrenset. Jeg går for en sexy, kvinnelig agent med hotpants og oppknyttet skjorte. Skal man dømme ut fra de andre avatarene jeg har møtt er dette en ganske populær kombinasjon. Navnet er selvfølgelig Minx.

Jeg får ikke lov til å velge Dragon-fraksjonen i denne betaen. Når valget da står mellom skinnhellige tempelriddere og de mystiske trådtrekkerne i Illuminati, går jeg selvsagt for sistnevnte.

I introduksjonsvideoen får man se hvordan Minx plutselig oppdager at hun har magiske krefter. Hun velger å eksperimentere med dette hjemme i leiligheten sin, og ødelegger like godt hele sjappa. Deretter følger scenen som kunne vært hentet ut av The Matrix der Morpheus forteller Neo hvordan verden egentlig er, og han velger den røde pillen. I stedet for Morpheus er det en mer pussig skrue som dukker opp, og han er slettes ikke så mystisk og forførerisk som han burde være. Jeg får servert den korte versjonen om at verden ikke er slik jeg har trodd at den var, og at jeg har magiske krefter. Deretter sender han meg ut i New Yorks gater på jakt etter Illuminatis hovedkontor. Hvis jeg finner det får jeg bli med i gjengen.

New York har aldri vært så folketomt og kjedelig som i det jeg kommer meg ut på gata. Her er det ingen trafikk, ingen folkemasser som skal fra et sted til et annet, det er bare meg og et par bygningsarbeidere litt lenger nede i gata. Foran meg er et vaskeri som er det eneste stedet jeg kan gå inn i. Her inne sitter en mann som forteller den ene konspiratoriske skrønen etter den andre. Han driver faktisk en liten fanzine hvor han forteller omverdenen om Illuminati, den mystiske organisasjonen som styrer verden fra kulissene.

Det sies at selv om man er paeranoid betyr ikke det nødvendigvis at ikke noen er ute etter deg. Det viser seg at noen nøye overvåker denne gjøken. Ved å følge sporene kommer jeg meg etter hvert ned i et undergrunnskompleks hvor det omtrent er satt opp blinkende skilt med påskriften «hemmelig organisasjon denne veien». Jeg finner enkelt frem og plutselig ligger jeg på operasjonsbenken med en Illuminati-doktor som skjærer i meg. Når jeg våkner har jeg visstnok evnen til å se den hemmelige verden.

Jeg ledes kjapt inn i et annet rom hvor jeg får muligheten til å leke med ulike våpen og prøve meg litt på kamp. Skytevåpen, slagvåpen eller magiske våpen er det jeg skal velge mellom, og på dette tidspunktet er det vanskelig å si hva som egentlig passer best til meg. Valget faller på element-magi. Det må jo være kult å grille fiender med ildkuler og kunne skyte lyn fra fingrene i skikkelig Star Wars-stil. Etter en kjapp innføring dyttes jeg inn på kontoret til en opptatt forretningskvinne, som tydeligvis er den jeg skal få mine oppdrag fra. Hun sender meg kjapt av gårde igjen, ut av New York og gjennom Agartha, et magisk sted hvor man kan hoppe gjennom portaler for å reise kjapt og enkelt over lange distanser.

Spillet frem til nå har egentlig vært som en introduksjon å regne. Det skal lære meg de grunnleggende funksjonene i spillet og samtidig sette meg inn i det verdensbildet som Funcom søker å skape. Introduksjonen har en rekke logiske brister som man må svelge. Dette er ikke uvanlig i spill og spesielt ikke i onlinespill, men det er ekstra vanskelig å akseptere når verdenen er satt til moderne og mer realistiske omgivelser. Det er fornuftig at de forsøker å få ting til å gå unna i starten, men Funcom har alltid hatt et ønske om å formidle veldig mye i sine spill. Dette klarer de ikke alltid å balansere med god fremdrift for spilleren. Når de nå jager begge disse harene ender de opp med å miste begge. Jeg syns det tar for lang tid før jeg kommer i gang, og jeg syns heller ikke at jeg fikk en skikkelig god introduksjon. Jeg likte mye bedre starten på Funcoms forrige storspill, Age of Conan, hvor man ble kastet inn i handlingen og historien presenterte seg gradvis.

De fleste personlighetene jeg møter i starten oppleves som sjarmløse og forglemmelige. Figurene forteller sin historie gjennom oppdragene de gir deg, men i starten er disse så få og grunnleggende at du ikke egentlig blir kjent med dem. I tillegg er både New York og London bare en samling tomme bygninger å løpe mellom. Dette bidrar til at starten blir litt traust. Funcom har lovet at dette skal bli en plass for mye sosial interaksjon, så vi får håpe det skaper mer liv.

Zombiene kommer

Etter å ha kommet meg gjennom introduksjonen i New York har jeg satt kursen til mitt første ordentlige oppdrag i Kingsmouth, New England. Det som en gang var en idyllisk småby har nå blitt omgjort til et skrekkområde. Se for deg at George Romero lager en film basert på en H. P. Lovecraft-historie så begynner vi å nærme oss. Zombier i alle former svermer rundt den lille byen og trives tydeligvis godt i både skogområdene og i byen. Nede ved havna har grusomme sjøskapninger reist seg fra havet. De står oppstilt langs hele kysten for å hindre at de få gjenlevende av byens befolkning skal ta seg en svømmetur.

Innbyggerne har samlet seg i små enklaver. Det gamle sheriffskontoret er barrikadert og dette er på mange måter hovedbasen i Kingsmouth. Her holder de gjenlevende stand ved hjelp av ubegrensede mengder ammunisjon, bomber og granater. Man kan også søke tilflukt i den lokale kirka som er beskyttet med mystiske symboler. En hippiecamp ligger godt beskyttet på andre siden av skogen, du finner også en skatepark, en søppelfylling og ei flystripe.

Kommentarer (64)

Forsiden akkurat nå

Til toppen