Førsteinntrykk Resident Evil Revelations 2

(Bilde: Espen Jansen/Gamer.no)

Resident Evil våkner fra de døde

Capcoms episodebaserte debut engasjerer, men det er samarbeidsdelen som imponerer mest.

Capcom har aldri vært redd for å gi oss mye Resident Evil, men da den japanske spillmagnaten presterte å gi ut nærmere seks forskjellige installasjoner i serien på litt under fire år, da ble det i drøyeste laget for mange. Siden utgivelsen av Resident Evil 6 i 2012 har det derfor vært godt med en liten pause fra den iboende ondskapen, kun avbrutt av enkle nyutgivelser her og der.

Tre år senere, og Capcom er endelig klar for nye eventyr med Claire Redfield og kompani. Er du?

Taktisk klokt å ta med kniv når man skal drepe zombier.
Taktisk klokt å ta med kniv når man skal drepe zombier. Bilde: Espen Jansen/Gamer.no

Uavhengige episoder

Samme hvor klar du er, spill skal du uansett få – dog kanskje ikke i det formatet du er vant til å se Resident Evil. I sin fraværsperiode har Capcom nemlig plukket opp et og annet triks, og blant bidragsyterne står The Walking Dead-skaperne selv, Telltale. Det viser seg nemlig fort at Revelations 2 er et fullblods episodebasert actionspill, hvor spillets fire episoder skyfles ut over en periode på tilsvarende mange uker.

Åpningsavsnittet, som også er grunnlag for dette førsteinntrykket, begynner så som så, med spillfigurveteranen Claire Redfield i en av hovedrollene. Den andre rolleåpningen besittes av Moira Burton, datteren til Barry – du vet, den skjeggete bamsen fra det aller første spillet i serien. Barry dukker på sin side opp et stykke ut i episoden, da med den hittil ukjente (og småskumle) ungjenta Natalia på slep.

Henger du fortsatt med? Ikke jeg heller, men det tar ikke lang tid før jeg gir opp å plassere disse figurene inn i noen som helst historisk kontekst. Man trenger lite eller ingen forkunnskap for å finne seg til rette her, og sånn sett gjør handlingen i Revelations 2 seg godt; som et uavhengig og friskt kapittel i en årelang og ofte overkomplisert spillserie.

Revelations 2 gjør seg godt som et uavhengig og friskt kapittel i serien.

Nei, her går vi i stedet rett på sak, og når Claire og Moira blir bortført til et grumsete fengsel på en øde øy, og det bare et par minutter etter avspark, da braker det virkelig løs. Blod og gørr maler profane bilder på gulv, vegger og tak innenfor murene, og det går heller ikke lang tid før vi får hilse på vårt første zombiemonster. Dette er ofte ekle skapninger, men de skremmer aldri – nok et bevis på at Resident Evil har lagt skrekken bak. Action og skyting er stort sett det eneste som står på programmet, kun ispedd små doser gåteløsning og litt beskjeden utforskning.

Personlig gjør denne overgangen meg lite. Det hjelper også langt på vei at spillet fungerer godt opp mot dagens standarder, fra et rent mekanisk perspektiv i det minste. Jeg kjenner at noe av stivheten i kontrolleren henger igjen fra fordums tid, spesielt når jeg prøver å snu og sikte raskt, men det blir aldri irriterende seigt, slik for eksempel Resident Evil 4 var.

Spillet ser veldig flott ut til tider. Lyssettingen er spesielt imponerende.
Spillet ser veldig flott ut til tider. Lyssettingen er spesielt imponerende. Bilde: Espen Jansen/Gamer.no

Følg brødsmulene

Med pistol og kniv parat viser Claire tidlig hvordan utysket skal tas av dage. Moira er på sin side ikke så glad i våpen, og store deler av tiden bruker hun på å lyse fiendene i øynene og slå de i bakken med et kubein selv Gordon Freeman kunne vært stolt av. Det å spille som de to figurene – ja, man står fritt til å bytte mellom de to – blir derfor en interessant balansegang, hvor man kan velge hvordan man vil tilnærme seg prøvelsene som venter.

Natalia kan peke på gjenstander og se fiender gjennom vegger.
Natalia kan peke på gjenstander og se fiender gjennom vegger. Bilde: Espen Jansen/Gamer.no

Selv fant jeg meg til rette i begge roller: Claires stadig voksende utvalg av våpen er en trygg følgesvenn, mens Moira evne til å finne hemmeligheter og svimeslå større beist også kom godt med. Det samme gjelder også når tidligere nevnte Barry og Natalia tar over rampelyset halvveis ut i episoden.

Hvert avsnitt er nemlig bygd opp slik at de to ulike duoene får omtrent like mye scenetid, og jeg synes det er en god fordeling. Det som derimot engasjerer enda mer, er hvordan spillet klarer å koble de to ulike parene sammen – Barry og Natalia er stadig på leting etter de to andre, og brødsmulene etterlatt av Claire og co. fører til at man ofte får se de samme stedene om igjen.

Dette kunne fort blitt kjedelig, men ulike karaktertrekk og egenskaper gjør at man må tenke nytt hver gang. Det er små, men betydelige forskjeller: Der Moira tidligere skrudde på strømmen må Natalia finne en måte å skru den av; broen som ble ødelagt i løpet av første halvdel byr senere på hodebry for Barry; og det som bare var et ubetydelig hull i veggen, kan nå krabbes gjennom av den yngste jenta på laget.

Man lærer disse figurene å kjenne via måten de oppfører seg på i forhold til hverandre, og det er enda godt, for rent historiemessig er det lite å ta av i denne første episoden. Jeg savner dypere samtaler mellom personene og flere bortgjemte beskjeder i omgivelsene – ja, generelt mer historieformidling og karakterskildring. Slik det er nå blir det litt i snaueste laget.

Som datter, så far. Dra i streken for å se forskjellene på Moira og Barrys synspunkt.

Å samarbeide eller ikke samarbeide?

Der spillet derimot er alt annet enn snaut, er på samarbeidsfronten. På konsoll kan man nemlig spille gjennom hele episoden på delt skjerm, og med de tidligere nevnte karaktertrekkene og unike egenskapene smørt tjukt på hver enkelt figur, har utviklerne bydd opp til en interessant og dels unik samarbeidsopplevelse.

Samarbeidet strekker seg også videre til spillets bonusmodus, bedre kjent som «raid mode». Her kaster spillet deg ut i en rekke ulike hinderløyper, som kan gå ut på alt fra å forsvare et område fra en tilbakevennende zombiebøling, til overlevelsesaktige nivåer, hvor man må komme seg til mål før tiden er ute.

Et tillegg som «Raid mode» kan i utgangspunktet virke veldig malplassert i et episodebasert spill som dette, men viser seg fort å være en overraskende robust del av spillet. Utfordringene er mange, med enda flere figurer å velge mellom, erfaringspoeng å låse opp, våpen å oppgradere, og mye, mye mer.  Og viktigst av alt: det er gøy spille. Jaget etter nye poengsummer og nivåer vokser jo mer man spiller, og det hele sys sammen av et herlig arkadeaktig preg, med tilhørende visuelle triks, mange forskjellige baner, og et retropreget lydbilde.

Det eneste aberet med denne delen av spillet er det faktum at man for øyeblikket ikke kan spille med andre over nett. Dette skal etter sigende dukke opp på et senere tidspunkt, men jeg synes likevel det er litt sløvt av Capcom å ikke ha dette klart ved lansering.

Overraskende nok gjør imidlertid disse utfordringene seg også svært godt alene, og jeg planlegger allerede nå å tilbringe langt mer tid med «raid mode» enn jeg kanskje burde.

Monstrene får helsemåler i «raid mode». Tall spretter også ut når man skyter de – herlig!
Monstrene får helsemåler i «raid mode». Tall spretter også ut når man skyter de – herlig! Bilde: Espen Jansen/Gamer.no

Konklusjon

Å lage episodebasert underholdning av det nyeste spillet i Resident Evil-serien kan fort virke som et merkelig valg fra Capcoms side, men etter å ha spilt gjennom det første avsnittet av Revelations 2 føles det likevel som om de japanske ringrevene har brukt det tre år lange avbrekket fornuftig. Det vi får servert her er på ingen måte enestående, men de fleste og viktigste bestandelene ser ut til å ha falt på plass akkurat slik de burde.

Barry og Natalias halvdel begynner et helt annet sted, men sporene krysser hverandre likevel underveis.
Barry og Natalias halvdel begynner et helt annet sted, men sporene krysser hverandre likevel underveis. Bilde: Espen Jansen/Gamer.no

Balansen mellom de fire ulike hovedpersonene er kanskje det beste med historiedelen så langt, hvor hver figur har unike egenskaper og trekk. Dette betyr ikke bare spennende nivåer med ulike veivalg avhengig av hvilken duo man spiller som, men også et godt grunnlag for en engasjerende og livlig samarbeidsopplevelse.

Dette videreføres til den overraskende spenstige «raid»-modusen, hvor ulike utfordringer og stadig nye belønninger lokker meg videre mot horisonten.

Til tross for de mange gode sidene har Revelations 2 likevel fortsatt mye å bygge videre på, og når jeg ikke savner muligheten til å spille med andre over nett, skulle jeg gjerne sett at historien som fortelles fikk mer tid i rampelyset. Figurene virker interessante nok i og for seg selv, men et begrenset manus og kort gjennomspillingstid hindrer de fra å vise seg fram i denne episoden.

Men det er også der forhåpningene ligger, i løftet om flere episoder. La oss nå endelig håpe at Capcom faktisk klarer å bygge videre på det solide grunnlaget fra denne smaksrike prologen, slik at de tre neste episodene blir enda bedre.

Har du lyst på et litt annerledes episodeeventyr, men vil fremdeles beholde zombiene? Da er Telltales The Walking Dead antagelig for deg. Hvis det ikke frister med vandøde, kan det fort hende Double Fines Broken Age er mer din stil.

Gamer.no setter ikke karakter på enkeltstående kapitler i episodebaserte spill. Vi publiserer i stedet et førsteinntrykk av åpningsepisoden, og kommer tilbake med anmeldelse av hele sesongen når alle episodene er ute. 

Resident Evil Revelations 2 PS4 PS4 PS3 Windows X360 XOne Vita

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 25. februar 2015
  • Plattform: PlayStation 4
  • Utgiver: Capcom
  • Utvikler: Capcom

Beste priser

På lager 178,- Til butikk
På lager 198,- Til butikk
På lager 279,- Til butikk
På lager 365,- Til butikk

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen