Vi har pratet med Hans Ole (41), en aktiv nett-debattant
Hans Ole, velkommen til dette intervjuet! Du pleier ofte å si at du foretrekker aktiviteter for ekte mannfolk, som fotball?
– Ja, fotball er jo noe alle har godt av.
Hva tenker du om at e-sport har blitt så populært da?
– Jeg synes at e-sport er et ganske ufyselig begrep. Sunn ungdom skal ikke sitte foran dataskjermen og drikke cola og spise chips. Jeg sier det til unga mine jeg: Kom dere ut, tren og bli svette, som normale folk.
Skjønner. Du tenker ikke at man både kan gå på fotballtrening og spille dataspill etterpå?
– Nei, ungene i dag gidder jo ikke sånt. De er mye latere enn vi var.
Vi har invitert deg hit i dag for å snakke litt om hva som er greia med e-sport. Du sa at du hadde noen saktens spørsmål du skulle stille oss?
– Ja.
Så, hva er det første du lurer på?
#1: Hvem i huleste gidder å se på andre spille PC?
Vel, for at sport skal være underholdende å se på, er du nødt å forstå hva som foregår. Og da må du bruke litt tid på å bli kjent med reglene.
Ta for eksempel fotball. Første gang du så på, fremsto det sikkert banalt enkelt: Få ballen i motstanderens mål. Det er først når du har blitt bedre kjent med sporten, at du oppdager hvor mange lag med strategi det er og skjønner begrep som 4-4-2 og offside.
Det samme gjelder for dataspill. Du må kjenne spillet godt for virkelig å sette pris på dybden og ferdighetsnivået til spillerne.
Og er det noe folk blir stadig mer kjent med for tiden, så er det dataspill.
En halv milliard mennesker spiller hver dag, viser tall fra den bestselgende forfatteren Jane McGonigal. Blant unge under 18 er det snart like naturlig å spille som å puste – nær 100 prosent av guttene spiller daglig, og 94 prosent av jentene. Det er en stor gruppe med potensielle esport-fans!
En annen viktig faktor som har gjort e-sport så populært, er stjernene. De bidrar med den menneskelige faktoren.
Noen liker Jens "Snute" Aasgard fordi han er ydmyk og avmålt. Andre liker Kristoffer "Targa" Marthinsen, som er mye mer tøff i trynet og selvsikker. Du finner disse egenskapene du liker og identifiserer deg med, og plutselig er du en fan.
Og så er det selvsagt rivaleri, overganger, utestengelser, munnhuggeri og drama, som krydrer seeropplevelsen på godt og vondt, akkurat som i annen sport.
#2: Men det er jo ingen sport! Hvor vanskelig kan det være å trykke på en mus?
Vel, sport handler jo grunnleggende om å mestre noe i konkurranse med andre. Ofte bruker du kroppen til å kontrollere noe: Det kan være en ball, et spyd eller en rallybil.
Forskjellen mellom e-sport og annen sport, er at de fysiske bevegelsene spillerne gjør oversettes til animasjoner på en dataskjerm. Du ser en flammekule fly nedover skjermen, i stedet for spillerens fingre som hamrer løs på tastaturet og håndleddet som finsikter musen.
Presentasjonen er altså ulik, men utgangspunktet er det samme. Og for å lykkes, krever det minst like store mengder trening og dedikasjon som i annen sport.
Ta hastighet for eksempel. En vanlig Starcraft-spiller vil sjelden klare å gi mer enn femti kommandoer med mus og tastatur i minuttet (APM). En proffspiller som norske Snute kan ligge på over 300 kommandoer – det vil si at han gjør fem handlinger i sekundet. For å komme seg opp på det nivået har han trent hardt i flere år.
Lagspillene er enda mer komplekse. Se for eksempel på Counter-Strike: GO. Hver spiller har sin oppgave: Å dekke en del av kartet, plante bomben eller bruke snikskytterriflen for å ta skudd på avstand. De må på sekunder koordinere angrep og forsvar over mikrofonen. De må tenke på økonomi. De må finne optimale vinkler og oppstillinger på banen. Og de må sørge for å hele tiden forandre spillestil, så det andre laget ikke klarer å forutsi deres neste trekk.
De høye ferdighetskravene har ført til at de fleste store lag nå har egne trenere og coacher som følger dem verden rundt, og sørger for at spillerne gjør jobben sin optimalt.
#3: Hæ? Får de lønn?
Ja, stadig flere lever av å spille. Men du er som regel nødt å trene uken lang for å komme på nivå med de beste, og de mest innbitte spillerne kan fint spille mer enn 10 timer hver dag. Gjør du suksess og har de rette verdiene, kan du få egne sponsorer som bidrar med lønn.
Så gjelder det å spille i så mange turneringer og ligaer som mulig, for å vinne pengepremier. Her kan det være snakk om store summer: Den største turneringen, The International, deler for eksempel ut vanvittige 25 millioner kroner til de beste lagene i Dota 2.
#4: Men hvem er det som betaler for disse greiene?
Det er viktig å huske at spilling ikke er som på 80- og 90-tallet: Noe du gjorde i ensomhet hjemme. Det har blitt en medieplattform som når millioner av seere, takket være tjenester som Twitch, som gjør det enkelt å dele spillopplevelsen med andre.
Dette har skapt mye tettere bånd mellom fansen og stjernene. Se for deg at Martin Ødegaard eller Silje Norendal festet et GoPro-kamera på brystet hver gang de var på trening, og at du kunne stille dem spørsmål og få svar der og da. Det er virkeligheten i dagens esport-verden!
Annonsørene byr over heverandre for å slippe til med sine budskap, for her når de den nye generasjonen unge mennesker: De som blokkerer nettannonser, ikke ser på TV og i hvert fall ikke leser avisa. De er nesten umulige å få tak i andre steder, men e-sport, det ser de på. I snitt to timer av gangen, 19 timer i måneden.
Seerne er også villige til å bruke penger på bra utstyr: En god og stabil bredbåndslinje. En høykvalitets mus. Et kraftig skjermkort. Kanskje en energidrikk. Dette gjør dem til en svært attraktiv kundegruppe. Mange offentlige holdningskampanjer ønsker også å nå disse unge menneskene.
Summen av dette betyr at annonsørpengene regner over e-sporten. Og de pengene brukes igjen til å investere i mer trening, bedre lag og mer underholdende sendinger.
#5: Det er vel mest sånne sprø asiatere som driver med e-sport?
Det er sant at e-sport er størst i Asia, men det er mange nordmenn som begynner å hevde seg internasjonalt. I Starcraft II har vi én av få vestlige spillere som har vært i verdenseliten: Jens "Snute" Aasgard. På Trackmania hadde vi verdensmesteren, Fredrik "Bergie" Bergmann. For ikke å glemme LGB eSports, det nystiftede norske laget som gjør det stort i CounterStrike: GO.
Etter at Telenorligaen ble startet opp i 2014 på Gamer.no ligger alt til rette for at det norske esport-miljøet kan bli sterkere. På kort tid har den vokst til landets definitive esport-liga, med over 1600 deltakere og premier til en verdi av 290 000 kroner. Telenor har et uttalt mål om å profesjonalisere miljøet, og skape grobunn for en ny generasjon med norske esport-stjerner.
I tilegg gjøres det flere mindre forsøk på turneringer, som Komplett Barcraft eXperience og Altibox-ligaen.
#6: Hva med de lettkledde jentene?
Du tenker nok på cosplay-miljøet. Dette er en subkultur av både damer og menn, som kler seg seg ut som sine favorittfigurer fra spill, filmer og tegneserier.
Cosplayere kommer gjerne på spillmesser og konferanser, og blir derfor ofte assosiert med esport-miljøet, uten at det er noen direkte kobling mellom de to.
Her i Norge er cosplay-miljøet ennå ganske lite, men i Asia har det blitt en enorm industri og et levebrød.
#7: Pentakill, Jungling, Wards?? Jeg fatter ingenting jeg!
Fortvil ikke, det er helt vanlig for nybegynnere å bli forvirret. Det blir ganske kaotisk når opp til ti spillere springer rundt i sirkler, mens faguttrykkene hagler – men stol på oss: Det er en logikk bak det hele!
Det er ikke så mange som skjønner umiddelbart hva Drillo mener med "breakdowns" og "nedfallsfrukt" heller. Eller hva som skjer på banen i cricket og amerikansk fotball. Men jo mer du lærer, jo gøyere blir det å følge med.
For å gjøre e-sport mer underholdende, har det blitt vanlig å ha én eller to kommentatorer ("castere") i sendingen. De forklarer hva som skjer, samtidig som de styrer kameraet for å zoome inn på de mest spennende hendelsene. Som regel er det også et lite oversiktskart i nederste hjørne av bildet, slik at du enkelt kan se hele spillbrettet.
Nedenfor kan du for eksempel se hvordan du tolker skjermbildet i det populære spillet League of Legends.
#8: Hmm... hva om jeg vil lære mer?
Det er musikk i våre ører! Vi i Telenor mener at e-sport er en bra og morsom hobby, som kan lære deg mye om samarbeid og lagånd.
Men hvor starter du? Se gjerne på noen norske esport-sendinger fra Telenorligaen på GamerTV, da disse er lettere å henge med på enn de internasjonale. Men om du virkelig vil forstå sporten, anbefaler vi at du prøver å spille selv. Mange av de mest populære titlene er faktisk helt gratis å prøve ut! Her kan du laste dem ned:
- League Of legends (Windows, Mac)
- Dota 2 (Windows, Mac)
- Hearthstone (Windows, Mac, iOS, Android)
- Heroes of The Storm (Windows, Mac)
Her er noen andre populære esport-spill, som kan kjøpes:
- StarCraft II (Windows, Mac)
- Counter-Strike: GO (Windows, Mac)
Bruker du sommerferien til å spille litt, vil du få maks utbytte av Telenorligaen når den starter opp i slutten av august. Her vil over 1600 norske spillere kjempe om ære, penger og sponsorkontrakter. Og du vil få se stjerner som Snute, Temp.no, Lions og GLnoti.
Bli med å spille
Husk at du kan bli med å spille i Telenorligaen du også:
- Klikk her for å registrere en ny spillerklubb / spiller
- Klikk her for å finne et lag du kan være med på
Vi gleder oss til å se deg i august, her på Gamer.no !