Førsteinntrykk

Gothic 3

Endelig har tiden kommet, og mine føtter er trygt plantet på Myrtanas konfliktfylte jord. Vi har kommet inn fra havet, og møter et landskap herjet av krig. Det snakkes ikke om annet en orkenes grusomhet og opprørernes eventuell mulighet til å yte motstand. Vi blir kastet inn i det fra første sekund – det stinker død og fordervelse rundt oss.

Sånn, nok om spillets historie. Den skal dere få lov til å finne ut av helt på egen hånd. Et førsteinntrykk skal ikke ødelegge spenningen for dere Gothic-kåte musetrykkere der ute. Overraskelser og viktige hendelser forblir dermed i min middels store hjerne. Men det er likevel mye å fortelle om Gothic 3.

Eventyret starter

Først vil jeg gjøre oppmerksom på at vi har testet utgaven av Gothic 3 som ble trukket tilbake på grunn av feilkorrigering. Derfor vil spillets mange feil bli lite vektlagt i denne artikkelen. Dessuten er dette, tross alt, bare et førsteinntrykk, ikke en anmeldelse.

Etter å ha fått noen tips og hint fra en hjelpsom datamaskin, kan eventyret endelig begynne. Med sverd og bue på ryggen skal du atter en gang vise at den mest seigliva i denne konflikten, det er deg. Gothic 3 klarer noe færre og færre av dagens spill makter. Det vekker min trang til å utforske. Dermed blir mitt forhold til spillet personlig og innlevelsen fullkommen. Engasjement er herlig, og mitt nådde nye rekordnivåer fra første sekund (etter introduksjonsfilmen, vel og merke). Jeg kan ikke si jeg ble slått bevisstløs av dens dvaske historiefortelling, men så er nå også det lite vesentlig for totalopplevelsen.

Først litt om synsvinkel, for her har du nemlig to valg. Ved hjelp av det hendige hjulet midt på musen kan du zoome godt ut i tredjeperson med karakteren din. Hvis du vil betrakte kamper og objekter på kloss hold, er det bare å zoome inn igjen til et vaskeekte førstepersonsperspektiv. Denne friheten er rett og slett genial, for miljøene du ferdes i endrer seg hele tiden. I Gothic 3 blir kameraføringen sjelden et problem, nettopp på grunn av denne fleksibiliteten.

Kampsystemet virker raffinert og brukervennlig. Når du "sikter" på fiender (og venner) får du opp et kort navn på skapningen, med helsebarometer og fargekoder for å angi dets holdning til deg. Rød betyr for eksempel fiendtlig. Deretter er det bare å dundre løs ved hjelp av museknappene, eventuelt blokkere om du blir presset bakover. Det er kanskje ikke avansert, men du kan få til noen riktig fine kombinasjoner med litt trening. Buen er også fint implementert. Den minner faktisk mye om den Billy bruker i Call of Juarez. Her er det riktignok vanskeligere å treffe, fordi du må beregne avstand i større grad. Dette er positivt, fordi autosikte hadde gjort våpenet for mektig. Magi har jeg dessverre ikke fått brukt så mye riktig enda, men også her skal mulighetene være mange.

Interaksjon

Flaggingsystemet i kamp finner vi igjen i din interaksjon med miljøet rundt deg. Alle objekter du kan gjøre noe med får opp navnet sitt om du ser direkte på det. Også dette er godt løst. Denne diskré måten å angi interaktive objekter på, gjør at verdenen fremstår som ekte – ikke den dataverdenen vi faktisk snakker om.

Når du skal plukke opp objekter, trenger du ikke bekymre deg for plassmangel. Dine lommer er dype som brønner, og det meste du ikke vil ha kan selges til diverse personer rundt omkring i Myrtana. For gull må du ha mye av om du vil kjøpe deg alt du begjærer så tidlig som mulig. Plukk derfor opp absolutt alt du finner, fra urter til sverd. Det er ikke spesielt moro å hoppe inn og ut av din utstyrsliste hele tiden, men også her har Gothic 3 en løsning. Du har nemlig åtte hurtigtaster (1-8) der ting som våpen og magiske drikker kan hentes opp på et blunk. Dette er nok et triks som sørger for en mer dynamisk spillopplevelse.

Nesten alt du gjør i Myrtana får konsekvenser, her kan du bygge allianser og skaffe deg fiender på et blunk. Du har nemlig et rykte å ta vare på i forhold til de ulike rasene/folkegruppene i spillet. Dette ryktet forandrer seg naturlig nok i takt med dine handlinger. Om du slakter orker over en lav sko vil disse stygge beistene naturlig nok hate deg. Hvis du hjelper rebellene med diverse oppgaver, så vil disse se på deg med blide øyne. Et slikt system er spennende, for det borger for at spillopplevelsen blir unik for hver enkelt. La oss håpe det faktisk fungerer slik utover i spillets gang.

Dine handlinger har også en annen konsekvens, karakteren din blir bedre. Gothic 3 er tross alt et rollespill, så det er mye fokus på erfaringspoeng og nivåhevninger. Du får erfaringspoeng blant annet ved å beseire fiender og utføre oppdrag. Dermed når du raskt nye nivåer, og blir bedre rustet for videre spill. Din karakter har en rekke ulike evner innen alt fra våpenbruk til alkymi, og du kan selv bestemme hvilke områder du vil fokusere på - slik som våpentyper eller magiske formler.

Flere og flere spill kan vise til en stor verden, men få har en som pulserer av liv. I Gothic 3 er skogen full av ulike skapninger, og de er ikke bare animerte statister. En ulv kan for eksempel finne på å angripe et mindre dyr når som helst. Gråpels er sikkert sulten, så hvorfor ikke? Noe annet som skaper liv er at dag blir til natt. Det høres kanskje trivielt ut, men denne detaljen synes jeg er viktig i et rollespill. Herlige soloppganger, vakre stjerner og mystiske ildfluer setter virkelig sitt preg på Gothic 3. Dessuten kan du se det vakre landskapet på relativt land avstand, tegnedistansen er med andre ord god.

Alt dette krever selvsagt sin mann, eller rettere sagt maskin. På de høyeste grafiske innstillingene opplever i hvert fall jeg relativt mye hakking, og min maskin er ikke direkte veik. Videre kryr det av grafiske feil i spillet. At døde mennesker flyter i lufta eller står oppreist er ikke akkurat normalt – men som nevnt vil nok dette bli rettet opp i den endelige butikkversjonen. Innlastingen av spillet tar for øvrig ganske lang tid, men så er det også lite ventetid når du først er i gang.

Lydbildet i versjonen jeg har testet er ikke komplett fordi dialogene er totalt fraværende. Om disse er gode, vil selvsagt Gothic 3 få seg enda et løft. I kamp synes jeg lyden virker litt veik – hvor blir det av intensiteten? Dette kan skyldes at de humanoide karakterene ikke skriker og skråler (les: manglende dialog), men jeg synes like fullt at våpenlydene skulle vært enda kraftigere. Litt mer miljølyd hadde også vært herlig, spesielt siden verdenen visuelt sett syder av liv. Musikken jeg har hørt så langt er helt fantastisk, noe som gleder en romantikers hjerte stort. Dynamikken mellom kamp og stille perioder er god musikkmessig, og lydsporet virker å passe bra til omgivelsene du ferdes i.

Konklusjon

Mens du leser dette, jobber Piranha Bytes på spreng for å få klar den ferdige utgaven av Gothic 3 som skal komme ut 13. oktober. Forhåpentligvis lykkes utviklerne, for feilprosenten er i overkant høy i den ferske og såkalte anmelderversjonen vi har testet. Likevel er det svært mye som imponerer i dette rollespillet. Min trang til å utforske Myrtana er så høy at jeg snart svever. Vi snakker om et spill man trygt kan ofre søvn, jobb og skole for. Levende miljøer, spennende kamper, og interessante karakterer gjør Gothic 3 til noe av det mest lovende innen sjangeren noensinne. Nok skriverier, jeg må utforske videre. Men ha øynene på stilk, plutselig dukker omtalen opp her på Gamer.no – hvis jeg klarer å trykke ”Quit” under mitt utrolige eventyr.

Kommentarer (53)

Forsiden akkurat nå

Til toppen