Anmeldelse

Grabbed by the Ghoulies

Scooby Doo - where are you? Hvis du har et par tiår på baken husker du nok denne legendariske 70-tallserien med bikkja som ler som en åndssvak og jages av spøkelser, og hans pinglete eier med sans for fet mat.

Side 1
Side 2
Side 3

Aldersgrense 18?
Er zombier og vanndøde egentlig noe for unger da? Blir de ikke redde og tisser i bleien sin hvis de skulle finne veien gjennom et stort, skummelt kråkeslott helt på egen hånd? Vel, vi tror ikke det - Grabbed by the Ghoulies er ikke så fryktelig skremmende. Det har plenty med humor og selve tegnestilen er langt fra realistisk. Den er i stedet veldig selvsikker, i stor grad parodiens og dukketeaterets med store neser og litt knall og fall for å lokke frem latteren fra små barnestruper. Likevel vil vi anbefale at de aller minste spiller sammen med noen (noe de kanskje egentlig alltid bør), for av og til slenges uventede sjokk opp av hatten som kan sette en støkk i noen og enhver. Til og med en røslig Gamer-utsending som jobbet nattevakt - men det er en annen og litt mørkere historie.

Lydbildet er løst på en smart måte, som også bygger opp under atmosfæren. All dialog leveres på plakater som i gamle stumfilmer, mens karakterene kun uttrykker seg med primallyder som indikerer hva slags humør de er i. De knurrer hvis de sinte, sukker når de er triste og hviner når de er glade. Det er en liten befrielse å slippe de langdryge skuespillerprestasjonene som er blitt standardinnhold i absolutt alle spill. På den annen side kan det være at det aller yngste publikummet ikke har lært å lese ennå. Uansett burde så unge spillere snart få litt flere norske oversettelser av spill som så åpenbart er laget for det yngste markedet.

Konseptet er i hvert fall så enkelt at selv et barn forstår det. Du styrer hovedpersonens bevegelsesretning med venstre analoge spake og angrepsretningen med høyre. Hvis du vil slå en slemming som står bak deg, drar du høyrestikka bakover. Cooper utfører da for eksempel et overlegent albueslag bakover. Hvis du ønsker litt mer kraft i angrepet kan du plukke opp møbler eller annet tomgods og bruke som slag- eller kastevåpen. Utover i spillet utstyres du også med sterkere skyts, som en fakkel for å tenne på gassbind-mumier eller en ganske diger vannpistol fylt med vievann som smelter udøde. Selv om kontrollsystemet stort sett funker upåklagelig, sliter det litt med noen av disse bonusvåpnene. Det er unødvendig vanskelig å veksle mellom å sprute og å slå fiender med vannpistolen, for eksempel. Kontrollene føles i tillegg noen ganger litt begrensede. Hovedpersonen kan ikke hoppe, dukke, slå salto eller noe annet enn å gå og løpe. Plusspoeng tildeles derimot for et nesten feilfritt 3D-kamera som ikke etterlater deg i knipa, slik mange andre actiontitler strever med. Sannsynligvis fordi det ikke prøver å være smartere enn deg. Du styrer det selv elegant med skulderknappene.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden