Grafikkens betydning - på godt og vondt

I skrivende øyeblikk venter majoriteten av spillentusiaster i spenning på Half-Life 2, et spill mange ser fram til som banebrytende. Spesielt de av oss som har det originale Half-Life ”friskt” i minne. Selvsagt diskuteres alle sider av denne etterlengtede utgivelsen, mest vekt blir det lagt på når Valve og Vivendi skal få ut fingeren slik at vi igjen kan tre inn i rollen som Gordon Freeman. Et annet debattemne er spillets grafikk. Det er meget interessant å følge med på hvordan enkelte spillmagasiner og nettsteder har begynt å bli noe kritiske mot noe av det grafiske materiale som har blitt vist så langt.

Half-Life 2 er som antydet grovt forsinket, tradisjon tro mot sin forgjenger. Siden Gordon & co. fortsatt venter på å bli brent på en gyllen CD (spillet er levert Vivendi for godkjenning) har andre spillutviklere fått tid på seg til å gi ut egne spill med glimrende grafiske fremstillinger. Cryteks Far Cry er et veldig godt eksempel i så måte. Hver gang nye skjermbilder fra Half-Life 2 dukker opp, blir disse med det samme satt opp i mot Far Cry og til dels det splitter nye Doom 3. Grafikken til Half-Life 2 har gått fra å være av toppklasse til ”helt ok” blant enkelte kritikere, dette på tross av den svært beskjedne mengden materiale som har blitt sluppet. Andre er ”skuffet”, ”uimponert” og avskriver Half-Life 2 som oppskrytt. Alt dette på bakgrunn av skjermbilder og videosnutter.

Fra venstre til høyre: Half-Life 2, Far Cry og Doom 3

Spørsmålet blir da om dette er en riktig vurdering; har Valve sitt hjertebarn blitt for ”dårlig” før det har kommet ut? Et vanskelig spørsmål, men tenk deg Doom 3 uten den lekre, og for enkelte, uoppnåelige grafikken. Hva hadde du sittet igjen med da? Et relativt ordinært og til tider repetitivt førsteperson skyter(FPS)-spill, med en helt gjennomsnittlig historie som ikke akkurat appellerer til de store mysteriesøkere. Er du ute etter kun action og blod, spiller dette selvsagt liten rolle, noe id Software er inneforstått med.

Det hersker ingen tvil om at grafikk er med på å skape bedre stemning i et spill; en bedre plattform for fantasien din til å løpe løpsk. Men et viktig poeng er at jakten på nydelige landskap og perfekt bruk av lyseffekter kan gå på bekostning av selve kjernen i spillet, gameplayet, eller spillbarheten. Hvis en komplett spillopplevelse er målet, må flere faktorer enn kun det visuelle legges til grunn, noe de fleste sikkert er enig i. Her var Half-Life i en egen klasse, og det var på mange måter et komplett spill. Siden det samme teamet har utviklet Half-Life 2, vil det være naturlig å tro at forgjengerens fotspor vil bli fulgt til punkt og prikke.

Sjangeravhengig?
Dermed kan det argumenteres for at grafikk kun er èn av delene til puslespillet som skaper den gode spillopplevelsen. Se på Transport Tycoon, som nettopp fikk en ”spirituell” oppfølger i Locomotion. Disse spillene er nesten ti år fra hverandre, en evighet i den grafiske utviklingslinjen. Allikevel er spillenes fremstilling ikke så ulik som man kunne ha forventet. Om dette slår ut på suksessen til Locomotion gjenstår å se, men flere nettsteder, blant dem Gamer.no, gir Locomotion glimrende kritikker. Her legges det vekt på at spillbarheten har forblitt den samme. Grafikken synes i dette tilfellet ikke å være en like viktig aktør i forhold til spillets kvalitet.

Et annet godt eksempel er Championship Manager (CM), som med stort hell tar i bruk tekst og litt 2D-grafikk for å formidle fotballens opp- og nedturer. Spillet har slik en ”kraft” at Norges Fotball Forbund i 2003 opplevde at flere fotballnerder følte seg kompetente nok, ja nesten kallet, til å ta over som landslagssjef etter Nils Johan Semb. Alt dette uten bevegelige bilder. Nå skal det sies at det å ta over etter Semb ikke akkurat var som å hoppe etter Wirkola, men CM-spillere overvurderte nok egne evner en smule.

Fra venstre til høyre: Locomotion, Championship Manager 03/04, Ninja Gaiden og Ground Control 2

Er grafikkens betydning da sjangeravhengig? Stiller vi høyere krav til FPS-spill enn for eksempel strategispill? Hvis vi tenker tilbake på hvilke spill som har skapt grafiske ”revolusjoner” de siste 10 årene, hvilken sjanger tilhørte disse? Jo, nesten utelukkende FPS. Det er denne typen spill, sammen med enkelte rolle- og action/eventyrspill i første-/tredjeperson (slik som Morrowind og Ninja Gaiden), som har størst potensial til å skape en mest mulig virkelighetsnær spillopplevelse.

Til tross for at grafikken har gjort store hopp i de fleste sjangere (blant annet Ground Control 2), så er det altså i spill som Far Cry og Doom 3 de høyeste krav stilles til den grafiske fremstillingen. På dette feltet vil utviklere fortsette å presse seg selv i jakten på grafiske løsninger som kan overraske og sjokkere. I mange tilfeller er dette presset et gode for forbrukeren, man får flere spill av høy visuell kvalitet, men medaljen har også en bakside. Èn konsekvens kan bli at et godt spill i noen tilfeller risikere å falle utenfor allmennhetens oppmerksomhet, fordi utviklerne har fordelt ressursene sine jevnt over samtlige av spillets delområder, og ikke hatt overdreven fokus på det grafiske.

Kommentarer (22)

Forsiden akkurat nå

Til toppen