Anmeldelse

Grand Theft Auto: Vice City Stories

Moderne spillhistorie kjenner vel knapt til en større seriesuksess enn Grand Theft Auto. Fra Grand Theft Auto I og II med sitt klassiske og grafisk tilbakestående preg gikk serien til Grand Theft Auto III, og spillet ble en banebrytende nyskapende tittel som over natten definerte en egen sjanger. Årene har etter hvert gitt oss mange GTA-spill basert på motoren og tingene som gjorde det tredje kapittelet til den mastodonten det har blitt innenfor spillverdenen. Men selv om konseptet begynner å bli noe utvannet er GTA fremdeles svært underholdende.

Vice City Stories er det andre spillet i serien som kommer til PlayStation Portable og er en "lommeutgave" av Vice City fra 2002. På samme måte som med Liberty City Stories, er det en ny historielinje som skal følges i byen som vi allerede har sett fra før. Handlingen finner sted i 80-tallets Vice City, en by som er basert på den virkelige verdens Miami i Florida, USA.

Sex, drugs & Rock 'n' Roll

Du inntar rollen som Vic Vance, en soldat som i starten blir kastet ut av den amerikanske hæren fordi han motvillig skjuler narkotika for sin noe mer avslappede og utnyttende sersjant. Som følge av at du trenger raske og gode penger, tar det ikke lange tiden før du befinner deg i en business som er alt annet enn lovlig. Sex, dop og vold, som virker som en slags gjennomgående suksessfaktor i GTA-universet, står som alltid i sentrum.

Historielinjen og rollebesetningen er denne gangen preget av veldig sterke kontraster og stereotyper som ikke nødvendigvis er gunstig for fortellingen som helhet. Rockstar har bestandig vært flink med å få frem troverdige og interessante digitale personligheter ved hjelp av mange mellomsekvenser, men denne gangen føles det til tider som å spise et trillebårlass med sukkerspinn. Det er egentlig ikke noe stort problem, men det kan til tider bli litt mye. Vics rolle i det hele blir også noe motstridig. Jeg har lyst å fremstå som ond og kald når jeg spiller disse spillene, og da er det litt frustrerende at rollefiguren oppfører seg som svigermors drøm og setter seg på bakbena så fort muligheten til å banke dritten ut av noen byr seg.

Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men det føles som om det hele mangler en liten snert, futt, kall det hva du vil. Gjengoppgjør og "drive-by's" har vi vært med på før, og jeg synes egentlig mafia-temaet passer denne serien bedre – behovet for nyskapning er i alle fall til stede.

Teknisk forbedret

Det forrige GTA-spillet til PSP, Liberty City Stories, fikk i mine øyne i overkant mye positiv kritikk. Jeg sier ikke at jeg selv var avventende til det, men vi ble vel alle blendet av at det faktisk gikk an å levere et slikt spill til en håndholdt konsoll. I etterpåklokskapens ånd ser vi som vanlig de store problemene som egentlig var til stedet. LCS var tidvis nesten uspillbart på grunn av horrible lastetider og svært store bølgedaler med tanke på bildeoppdateringsratingen.

Det er veldig godt å se at Rockstar later til å ha lært den lille konsollen å kjenne. Selv om lastetidene denne gangen har blitt noe redusert, setter jo den forbannede UMD-disken en grense på hvor fort tingene egentlig kan gå. Når det gjelder bildeoppdateringsratingen er denne merkbart forbedret, og jeg sitter ikke og banner over at det til tider er umulig å gjøre ting når det skjer mye på skjermen. Spillet er jevnt over veldig pent, og man kan denne gangen også se lengre enn i LCS, noe som øker den visuelle realismen.

Kontrollene fungerer fremdeles noe knotete, men dette er vel så mye begrenset av PSP-ens taktile utsnitt som designing fra Rockstars side. Grand Theft Auto spilles erfaringsmessig best med to analoge stikker, og den lille bevegelige tommelknappen kommer aldri til å klare å erstatte en vanlig stikke hvis bevegelser kan føles i rom. Kombinert med et tidvis vrangt kamera og seriens for lengst utdaterte siktesystem, vil man havne opp i en og annen irriterende situasjon. Dette til tross, bilkjøringen som for meg (og tittelen) er selve essensen i spillet, fungerer som alltid utmerket.

Tilbakevendende irritasjonsmomenter

Det som gjennom mange år har vært et av de store ankepunktene i serien, muligheten til gjenstarte oppdrag, fungerer til tross for en oppussing heller ikke her optimalt. Det er utrolig irriterende å måtte gjøre store deler av det samme oppdraget om og om igjen fordi man sliter med en liten del av det. Det kan kanskje argumenteres med at et slikt oppdragsdesign gjør at du "tvinges" til å mestre, men det blir et overhengende irritasjonsmoment uansett hvordan du vrir og vender på det. For å kompensere for dette, er det denne gangen lagt til en funksjon som først lar deg kjøpe tilbake våpnene for en sum om du har blitt arrestert. Videre er det mulig å ta en taxi tilbake til startstedet for å begynne på nytt. Lastetidene sørger fremdeles for at dette er keitete og ugunstig, men det viser i alle fall at Rockstar er klar over problemet og ønsker å gjøre noe med det – om det skulle være noen trøst frem mot GTA IV.

Som alltid vet utviklingsteamet hvor de skal hente lyd og musikk for å sette den rette stemningen. Denne delen har alltid vært sterkt prioritert og denne gang er intet unntak. Det er klart at de ulike radiomeldingene og reklamene ikke er like morsomme som de var i starten, men du trekker fremdeles på smilebandet. Og uansett, i hvor mange spill får du lyst til å kjøre deg en tur med bilen bare for å høre på den fete musikken på radioen?

Jeg fikk ikke mulighet til å teste flerspillerdelen, men det skal være mulig å spille med inntil seks spillere. Det er fremdeles ingen muligheter for internettspill.

Konklusjon

Til tross for at Grand Theft Auto: Vice City Stories er tuftet på ting vi har sett mange ganger før, klarer jeg ikke å få meg til å bli sur på det. Denne serien har så mange innebakte elementer som det formelig lyser underholdning ut av, at nyskapning ikke er en nødvendig forutsetning for at spillene skal bli gode. Det er også viktig å tenke på at dette er et håndholdt spill, som teknisk sett gjør seg ekstremt bra.

Den uhøytidelige og skamløse holdningen til vold og kriminalitet, som tidvis går over i glorifisering, er nok en gang godt gjennomført og skaper engasjement. På den andre siden er det mye gammelt nytt, og hvis du allerede føler deg litt mett på Grand Theft Auto, kan du like godt vente på kapittel nummer fire som kommer om et knapt års tid.

Grand Theft Auto: Vice City Stories PSP PSP 7/10 PS2

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 3. november 2006
  • Plattform: PlayStation Portable
  • Utgiver: Take 2
  • Utvikler: Rockstar Leeds

Kommentarer (5)

Forsiden akkurat nå

Til toppen