Anmeldelse

Half-Life 2: Episode Two

Jeg hører til mindretallet som ble litt skuffet over Half-Life 2: Episode One. Rent teknisk har jeg ingen ting å utsette på spillet – Valve kan tross alt det der med å lage skytespill. Det som skuffet meg var mangelen på nyheter. Episode One foregikk ene og alene i City 17, og enten du befant deg under jorden, i bygatene eller i forfalne bygninger, beveget du deg gjennom relativt ensformige spillområder som like gjerne kunne vært hentet fra City 17-kapitlene i Half-Life 2. Valve bød aldri på noen store overraskelser, og selv ikke de nye fiendene («zombines») klarte å forandre følelsen av at jeg hadde sett alt sammen før.

Nye fiender og gamle venner

Vis større

Trailer: Half-Life 2: Episode Two


Derfor er jeg glad for å kunne si at Half-Life 2: Episode Two er mye, mye bedre. Mens Episode One var et godt skytespill, men ikke i nærheten av Half-Life 2, er Episode Two et storslagent skytespill som på enkelte områder faktisk overgår Valves moderne klassiker. I likhet med Half-Life 2 er Episode Two et spill du ikke kan gå glipp av om du liker skytespill. Kort sagt: Valve er i storform for tiden, og det merkes.

Farvel, City 17

Half-Life 2: Episode Two starter ved at Gordon og Alyx klatrer ut av et togvrak. Jeg skal ikke røpe hvordan de kom dit i utgangspunktet (om du kjøper The Orange Box får du Episode One på kjøpet, og selv om den ikke er så spektakulær som toeren, er den verd en gjennomspilling), men jeg kan fortelle at målet deres nå er å komme til basen hvor faren til Alyx jobber sammen med flere veteraner fra Black Mesa. Mellom dem og denne basen står flere mil med villmark, samt noen små tettsteder og industriområder.

I løpet av de seks-syv timene spillet tar å gjennomføre, får du oppleve en halsbrekkende ferd gjennom varierte omgivelser. Du får utforske dype gruver og slimete tunneller, sette deg bak rattet på en herlig Mad Max-inspirert bil, navigere deg gjennom dunkle zombie-infiserte fabrikker og kjempe mot «combine»-styrkene i åpne utendørsområder. Variasjon er et nøkkelbegrep, og du beveger deg alltid videre i spillet før du rekker å bli lei av det du holder på med.

En hunter på litt for nært hold
En hunter på litt for nært hold

I likhet med i Episode One, spiller du i store deler av Episode Two sammen med en datastyrt figur, enten det er Alyx eller noen andre. Disse er smarte nok til at de faktisk representerer en trussel for fiendene (og ikke bare er til pynt, slik vi ofte ser i andre spill), samtidig som de ikke tar helt overhånd – det er tross alt du som er helten her. I tillegg til at det er nyttig med en ekstra hjelpende hånd, føles det faktisk litt fint å ikke være helt alene. Kompanjongen kommer ofte med kommentarer, og fjerner mye av ensomheten som noen ganger kommer sigende i slike spill.

En håndfull nyheter

Fiendene du må kjempe mot er stort sett de samme som vi husker fra Half-Life 2 og Episode One, men Valve har lagt til to nye motstandere. Den mest interessante av disse er hunteren, som ser litt ut som en forminsket strider. Ikke bare tåler den mye skade, men den er også ekstremt manøvrerbar og intelligent, og tar del i noen av spillets mest minneverdige kampsekvenser. Episode Two har ikke noen nye våpen, men i en temmelig heftig sekvens mot slutten lar det deg bruke «gravity gun» på en ny og morsom måte. Her får vi også mulighet til virkelig å sette pris på den nye bilen, et blodtrimmet monster som tatt rett fra Mad Max.

Som i de to forrige spillene i serien er det ikke bare skyteferdighetene dine det kommer an på i Half-Life: Episode Two. Du må også sette på tenkehatten av og til, for å komme deg forbi ulike hindringer. Disse delene av spillet leverer kjærkomne øyeblikk med ro og fred, hvor du kan tørke svetten etter mer intense skytesekvenser. Ingen av nøttene er spesielt vanskelige, men de er likevel tilfredsstillende, og demonstrerer spillets flotte fysikkmotor.

Minner om Carmageddon
Minner om Carmageddon

Heldige Valve

Valve står i en særstilling i spillindustrien. De er uavhengige, søkkrike og eier sitt eget ultrapopulære distribusjonsnettverk. Der andre utviklere blir nødt til å forholde seg til strenge tidsfrister og budsjetter bestemt av utgiverne, kan Valve ta seg så god tid de bare vil, og investere så mye penger de ønsker i prosjektene sine. Dette synes ganske tydelig når du spiller Episode Two. Spillet varer kanskje «bare» seks-syv timer, men det inneholder likevel flere herlige sekvenser og finurlige detaljer enn et gjennomsnittlig tjuetimersspill.

Dessuten er det fullstendig gjennomtestet og gjennomtenkt. Vanligvis har selv de beste spillene enkelte sekvenser man føler ikke er hundre prosent vellykket – kanskje de er for vanskelige, kanskje de varer litt for lenge eller kanskje de rett og slett bare er litt mindre morsomme enn resten av spillet. Slik er det ikke med Half-Life 2: Episode Two. Dette er en syv timers lang berg-og-dalbane som kun har utforbakker. Spillet har ikke et eneste øyeblikk med dødtid, og du vil sette like stor pris på de roligere delene som du vil elske de mest intense actionsekvensene.

Historiemestrene

Gameplayet er i seg selv underholdende nok til å hele tiden trekke deg videre, men historien stjeler også en stor del av rampelyset. Valve har tidligere vist at de er mesterlige historiefortellere, og på dette området er Episode Two kanskje det beste produktet deres så langt. Historien er engasjerende og involverende, og på samme måte som gameplayet forøvrig beveger den seg hele tiden fremover, uten lange pauser hvor ingen ting skjer. I tillegg er det faktisk ganske mye humor i Episode Two, og selv om det aldri blir for dumt eller overdrevent, er det flere sekvenser som er temmelig vittige.

Man føler seg litt forlegen her
Man føler seg litt forlegen her

Valve er også mestre på å skape troverdige mennesker, og det er ikke bare de overlegne ansiktsanimasjonene og kroppsbevegelsene som gjør at menneskene i spillene deres føles som ekte personer. Valve har nemlig lykkes å skildre de mange små detaljene spillutviklere vanligvis glemmer, småting du kanskje ikke bevisst legger merke til, men som bygger opp en solid følelse av at disse menneskene eksisterer på andre siden av skjermen, og ikke bare er avanserte dukker. Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer Valve har brukt på å finjustere animasjonene og alle detaljene, men jeg setter i alle fall pris på resultatet.

Jeg skulle også ønske at flere lot seg inspirere av Valves fortellerteknikker. Alt for ofte ser vi hvordan spill har lange perioder med gameplay uten at historien beveger seg videre, før de så benytter seg av lange filmsekvenser for å knytte oppdragene sammen. I Valves spill fortelles historien utelukkende mens du spiller, og vanligvis uten at du mister kontrollen. Resultatet av alt dette er at historien blir din, og at du ønsker å redde verden fordi du bryr deg om de som bor i den. Når Alyx utsettes for fare, vil du beskytte henne, og om du ikke klarer å beskytte henne gjør det vondt.

Valve-presentasjon

Det burde ikke komme som noen overraskelse på noen at Half-Life 2: Episode Two ser temmelig lekkert ut. Jeg har allerede nevnt figuranimasjonene, som er bedre her enn i omtrent alt annet av spill, men dette er selvsagt ikke det eneste. Omgivelsene er fulle av stemning, enten du beveger deg i slimete grotter eller i forlatte landsbyer, og uansett hvor du befinner deg får du en klar følelse av at stedene du besøker godt kunne vært ekte.

Imponerende saker
Imponerende saker

Lydsiden har også nytt godt av Valves fokus på detaljer. Alt høres riktig ut, og som med grafikken, skaper de mange detaljene en troverdighet som gjør det lett å glemme at du egentlig tar del i et interaktivt dukketeater. I forhold til andre utviklere er Valve sparsomme med musikk, og foretrekker å la lydeffektene stå for det stemningsskapende arbeidet. I de tilfellene de velger å legge på litt musikk i bakgrunnen er denne ekstremt effektiv, enten den brukes for å hisse deg opp i de heftigste actionsekvensene eller understreke det emosjonelle innholdet i mer historiefokuserte sekvenser.

Konklusjon

Det finnes nok dem som vil mistenke at Episode Two får så mye skryt fordi den har Half-Life i navnet og utvikles av Valve. Slik er det ikke. Jeg kan være enig i at Valve og andre store utviklere ofte får en litt større del av både spillernes og pressens oppmerksomhet enn de fortjener, men i dette tilfellet er hvert eneste superlativ fullt fortjent. Episode Two er simpelthen et av tidenes beste skytespill, og det burde være obligatorisk spillpensum for alle som er interessert i spill.

Fra start til mål er dette et spill som vil hekte deg med intense actionsekvenser, smarte gåter, en involverende historie og fantastisk stemning. På tross av sin noe beskjedne lengde er Half-Life 2: Episode Two det beste førstepersons skytespillet jeg har spilt på flere år, og jeg lurer virkelig på hvordan Valve har tenkt å overgå dette med Episode Three.

Merk: Half-Life 2: Episode Two er tilgjengelig i The Orange Box, men kan også lastes ned alene fra Steam. Prisen på spillet er ikke tatt med i totalvurderingen.

Vurdering


Half-Life 2: Episode Two Windows

Half-Life 2: Orange Box Windows

Half-Life 2: Episode Two Windows Windows 9/10 Mac

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 10. oktober 2007
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Steam
  • Utvikler: Valve Software

Half-Life 2: Orange Box Windows Windows PS3 X360

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 18. oktober 2007
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Electronic Arts
  • Utvikler: Valve Software

Kommentarer (139)

Forsiden akkurat nå

Til toppen